Nyheter MDTV Forum Om Doner

Vindkraft uten klimabetydning


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/08/vindkraft-uten-klimabetydning/

Av Odd Handegård. Det er nødvendig å kommentere oppslaget i Klassekampen 25. juli 2019 selv om det er gått noen dager. Der fikk SV, Sp og MDG to helsider til å breie seg på – med et ønske om at de 13 nye vindprosjektene i regjeringens nye rammeplan bør behandles av Stortinget. – På nyhetene…


#2

En av metodene jeg har utviklet for å slippe å kaste bort tiden på unødvendigheter, er å skjele til Barth-Eide.
Er han for, så er jeg i mot. Slik gjorde jeg med “Bruntlanda” også. Det har tjent meg godt.


#3

Nordmenn er generelt for synsing, føleri og subsidier til mindretallsinteresser. Folk er ikke prinsippielt imot å bruke penger på svindelmøller - folk er bare nå til dags imot at det skal brukes penger på akkurat dette. Ved å bruke mye energi på å protestere kan man kanskje vinne kampen mot noen vindmølleparker, men den generelle korrupsjonen i Norge vil fortsette på tusen andre måter.

Jeg foreslår at folk må skifte til en prinsippell holdning til hva staten kan bruke penger på. Subsidier er alltid overføringer til mindretallsinteresser. Men om formålet med den norske stat er å reflektere interessene til alle nordmenn, og alle nordmenn er like mye verdt, så følger det at staten må tilby hver enkelt nordmann lik mengde makt/frihet i å reflektere sine egne interesser. Dette kan kun gjøres gjennom ubetinga borgerlønn, og gjennom helt grunnleggende infrastruktur som gir lik nytte til hver person. Staten bør i tillegg stå for hele produktlinja til infrastrukturen, for å unngå korrupsjon mellom statlige og private aktører.

Statens utgifter: subsidier ubetinga borgerlønn/grunnleggende infrastruktur

Svindelmøller er ulønnsomme. Om det ikke fantes subsidiering av mindretallsinteresser, slik som i subsiderings-helvetet Kongeriket Norge, så ville ikke én eneste svindelmølle ha blitt bygget - sjøl den gang folk var positive til de.


#4

Hvor skal så strømmen fra vindmøllene i praksis brukes?

Google har nå kjøpt en stor tomt i Skien hvor de planlegger å bygge et stort datasenter. Det høres ut som økt strømproduksjon i Norge vil kunne bli brukt til øke strømforbruket i diverse datasentre istedenfor at strømmen sendes til andre land for å erstatte kullkraft.

Slike datasentre gir veldig få arbeidsplasser og disse datasentre får også redusert elavgift og slipper maskinskatt. Det er ikke bare at man subsidierer vindmøller, man subsidierer (indirekte) også de som bruker strøm fra vindmøller. Datasentre kan feks levere IT-tjenester til et lands industri og næringsliv, men med Google dreier det seg i stor grad om å overvåke forbrukerne og å påvirke eller manipulere forbrukerne. Man kan lure på om en slik bruk av strøm som dette (til bla Google, Facebook) er populært blant feks klimastreikende ungdom.

Sakset følgende fra internet (via google):
“15. feb. 2019 - Nordavind Data Center Sites AS vil bygge en ny fiberoptisk dataoverføringskabel mellom Irland og Norge”


#5

Uavhengig av bare Google, så er det jo et faktum at vi bruker stadig mer strøm til å drifte verdensveven. Jeg leste i en britisk avis, tror det var Guardian, at opptil 1/4 av alt strømforbruk i verden i 2025 kan gå til veven. Da må man legge til at strømforbruket på verdensbasis stiger svært raskt samlet sett. Jeg synes andelen høres vel voldsom ut, men det er et faktum at drift av veven koster mer og mer strøm.
Her har vi vel alle en “skyld” uavhengig av Google eller ei? Vi liker å surfe, spille (eller “game” som de yngre sier), laste opp og ned bilder osv. Snart banker vel Klima-Greta på døra.

Tomta i Skien er ikke tilfeldig. Den ligger ikke langt fra et av Norges største trafoanlegg, Rød, hvor flere av strømnettene fra vest, sør, øst og mot Sverige kobles sammen. Opptil 500 MW skal være tilgjengelig om ønskelig sier Google selv. Hvis Google teoretisk sett skulle ta alt dette i bruk vil det medføre en vesentlig økning av norsk kraftbehov. 0,5 GW x 24t = 12 GWh døgn x 365 døgn = 4380 GWh = 4,38 TWh årlig. Selvsagt noe mindre i praksis men si rundt 4 TWh. Litt mer enn all norsk vindkraftproduksjon i dag.

En ting jeg synes er betenkelig med å legge et slikt datasenter i “villmarka” langt utenfor byen er at man sannsynligvis ikke vil kunne nyttiggjøre seg kjølebehovet til serverne og bruke det til fjernvarme. Det synes jeg virker lite framtidsrettet.


#6

Jeg tipper at du er for subsidiering av tusen andre ting, og at du mener at det er din synsing og ditt føleri som skal ligge til grunn for hvem som mottar subsidier. Og i så fall er du en hykler som sjøl bidrar til det grunnleggende problemet.


#7

Du skal være forsiktig med å kalle andre folk for hyklere bare fordi de kan være uenig med deg på visse områder. Subsidiering må inngå som å være en del av en gjennomtenkt industripolitikk hvor formålet er å tjene interessene til den norske befolkning og ikke for å tjene interessene til feks storkapitalen, og subsidiering kan vise seg å være helt nødvendig ifbm omstilling til tiden etter oljen. Men er du feks nyliberalist kan du ha problemer med å klare å forstå dette. I et demokrati har befolkningen full rett til å synse og føle om hva de måtte ønske, men alle vedtak og løsninger bør likevel begrunnes saklig.


#8

Dataserverbransjen er en bransje som står for en (hittil) ukontrollert vekst, og kraftbehovet til datasentre verden over dobler seg hvert fjerde år visstnok. Det er eksponensiell vekst, og jeg tror det er liten tvil om at store selskaper som Google osv. er seg ganske bevisste på at det før eller siden vil bli fokus på dette, og at det kan true deres forretningsmodell på sikt. “Klimautslippene” fra datasentre er allerede større enn flytrafikk f.eks.

Siden de nordiske landene er et ideelt sted å drifte datasentre, både pga. mye fornybar energi og ikke minst også pga. kaldt klima med mindre kjølebehov så tenker jeg at presset på å bygge ut mer fornybar energi vil øke både i Norge og resten av Norden. Det vil gi et godt “alibi” til selskaper som Google, en slags “Pilatus som vasker sine hender reine” type logikk. Google har råd til å betale for strømmen, men kan de få den subsidiert i Norden desto mye bedre for dem selvsagt. Hvilke norske politikere, både på riks- og lokalplanet, vil kunne motstå et slikt press, både av angivelige miljøårsaker og økonomisk gevinst?,

Jeg har sett tall fra 2016 som tilsier at rundt 400 TWh på verdensbasis gikk til å drifte datasentre da, dvs. omtrent som samlet nordisk kraftforbruk årlig. Nå midt i 2019 kan vi forvente kanskje rundt 700 TWh hvis doblingen hvert fjerde år er riktig. Det setter Googles potensielle forbruk i Skien på rundt 4 TWh i perspektiv.
At det kommer til å bli bygd store datahaller der tror jeg er nærmest garantert, og flere andre steder i Norge også. Bransjen blei nok litt skremt av regjeringens vingling når det gjaldt “bitcoin-mining”, men den uroen vil ikke være nok til å hindre nye etableringer.

For oss vanlige norske husholdningskunder er jeg redd det vil føre til både kraftpris- og nettleieøkninger.


#9

Alle kan hevde at de har edle motiver. Og jeg gjettet altså riktig at du er for subsidiering av det du sjøl ønsker å subsidiere, som er det grunnleggende problemet. Tiden etter oljen? Her later du til å forutsette mange feilaktige ting, som feks. teknologisk stagnasjon isteden for at automatisering og maskinintelligens vil totalforandre samfunnet innen 2030, et tidspunkt hvor man ikke vil ha rukket å ha byttet ut bilparken. Enten er du for at hver enkelt nordmann gis lik makt/frihet i å reflektere sine egne interesser, eller så er du en hykler.

Folkestyre betyr å reflektere interessene til folket. Det er ikke en “demokratisk mening” å mene at du sjøl skal være diktator eller at du skal gis mer midler enn andre. Subsidier er overføringer til mindretallsinteresser. Det betyr at disse mindretallene vil gis større evne til å reflektere sine egne interesser, noe som er udemokratisk. Enten er du for at hver enkelt gis lik mulighet til å reflektere sine egne interesser, eller så er du en udemokratisk hykler.


#10

Han har jo et poeng, subsidier er noe som angår langt flere bransjer. Og når det gjelder vindkraft så har jo f.eks Alcoa Norge (smelteverk) inngått kontrakt med flere vindkraftprodusenter om kjøp av kraft i mange år framover.

https://www.alcoa.com/norway/no/news/releases.asp?id=2018/06/alcoa-signerer-ny-vindkraftavtale&year=y2018


#11

Vi har jo såkalt “folkestyre” som i praksis betyr å velge inn allerede partivalgte representanter til Stortinget. I praksis vil det være vanskelig å avgjøre helt demokratisk hvem som skal subsidieres og ikke, i hvert fall så lenge vi ikke har en modell som Sveits med hyppige folkeavstemninger.

Ankepunktet til SHO virker å være at datahallene vil gi få arbeidsplasser ift. krafta de bruker i motsetning til tradisjonell kraftkrevende industri. Jeg har aldri sett tall på dette, f.eks hvor mange arbeidsplasser det blir per subsidiert TWh, men jeg vil tro det er et greit nok argument i seg selv.


#12

Mellommenn har egeninteresse, og derfor kan parlamentarismens mellommenn ikke reflektere hver enkelt sine subjektive behov/interesser. Derfor er det kun personlig sjølstyre som kan gi folkestyre, dvs. at hver enkelt person gis lik makt/frihet i å reflektere sine egne interesser. Dette kan kun skje gjennom ubetinga overføring av statens inntekter, uten mellommenn og kriterier. Kun borgerlønn og helt grunnleggende infrastruktur er i stand til denne bragden. Subsidier er alltid overføringer til mindretallsinteresser, og må forbys om man vil respektere idéen om nordmenns likeverd og at hver nordmann gis lik makt/frihet til å reflektere egne interesser.


#13

De har inngått en 15 års kontrakt. Vindkraften vil være subsidiert i 15 år etter at vindmøllene har blitt satt i drift. Deretter vil det være vanskelig å si hva som vil skje. Men bakgrunnen for vindkraftutbygging i Norge er ikke at landet mangler strøm (med et mulig unntak for Midt-Norge pga Ormen Lange og diverse industrier mm).


#14

Vel, hvis veksten i datahaller fortsetter og disse blir lokket til Norge pga. politiske vedtak og gunstige rammebetingelser vil vårt kraftoverskudd snart fordufte som dogg for sola er jeg redd. Bare potensielt 4 TWh i Skien er jo nær halvparten av norsk kraftoverskudd i et normalår i dag.

Men for ordens skyld, jeg er generelt vindkraftmotstander.


#15

Nyliberalist? Jeg er thormothr den opplysteste, og dersom man befinner seg i den situasjon at man ikke er meg, så gjør man best i å lytte. Men vil det hjelpe om jeg sier at det jeg egentlig kritiserer er sjølve vårt “demokratiske” system?

Kongeriket Norge er fastlåst i føleriets og synsingens diktatur. Jeg prøver å si at et folkestyre er ment å skulle reflektere folks interesser, og at staten må gi hver enkelt person lik makt/frihet i å reflektere sine egne interesser for å reelt reflektere folks interesser.

I 2011 følte man kanskje at Gaddafi var en fæl fyr som det var greit å bombe litt, og man følte kanskje at vindmøller var miljøvennlige dingser som det var greit å subsidiere litt.

I 2019 føler man kanskje at Gaddafi holdt Libya sammen, og at vindmøller er svindelmøller, men det er det litt sent å tenke nå.

Derfor bør vi ha en prinsippiell tilnærming til polikk som motvirker korrupsjon og brudd på ikke-aggresjonsprinsippet. Nordmenn er dumme fjellaper som mener en hel del mongolide ting til enhver tid. Derfor er det et grunnleggende problem at det i det hele tatt gis subsidier til mindretallsinteresser basert på hva folk synser og føler. Dessuten har den politisk-økonomiske maktkonsentrasjonen i Norge størst innflytelse på hva vi synser og føler, og subsidiering av mindretallsinteresser har derfor en tendens til å tjene nettopp storkapitalen. Dine edle tanker om at subsidier ikke skal tjene interessene til storkapitalen er det ingen som bryr seg om. Når du i det hele tatt støtter anledningen til å subsidiere mindretallsinteresser, så er du medskyldig i at denne kontantstrømmen uungåelig korrumperer.


#16

Det er egentlig ganske sjokkerende.

Googles planlagte datasenter i Skien kan bruke så mye som 500MW (det er ca 4 TWh pr år). Veldig mye strøm.

Sakset fra vedlagt link: “De nye nettanleggene vil gjøre det mulig å tilkoble et strømuttak på inntil 500 MW. Dette tilsvarer mer enn samlet strømuttak for all industri i Grenland i dag”.

Og vil dette datasenter skape like mange arbeidsplasser som det som finnes i industrien i Grenland i dag? Svaret på dette er nok et ganske stort nei.

Med slike store datasentre som popper opp over alt i verden blir nok det grønne skifte en ren parodi.


#17

…men er du fortsatt hykler?


#18

Ja, det skal ikke mange slike datasentre til for at norsk kraftoverskudd er blåst bort, og sikre dundrende underskudd i tørre år. Faktisk bare omlag 3 slike anlegg og overskuddet i et normalår er borte. Et norsk normalår for vannkraft regnes nå som 135 TWh, i tillegg kommer vind- og gasskraft + bittelitt biokraft, tilsammen ca. 140 TWh. 4 TWh er 2,85% av dette. For å ta en sammenligning, husholdningene i Oslo bruker ca. 4,5 TWh årlig. Det tilsvarer altså nesten forbruket til en halv million mennesker i Norge.

Men det er som vi vet gitt konsesjon til mengde nye vind- og vannkraftanlegg, og flere av disse er under bygging. Vi må regne med at flesteparten av de igangsatte vindkraftanleggene blir ferdig bygget, så blir det kanskje mer bråk om de som ikke er påbegynt. Slik sett skulle man tro vi har plass til flere slike datasentre, men så er det den faktoren som mange har fått med seg nå: Samfunnet skal elektrifiseres mye mer med elbiler, elbusser, elferjer, elskip, kanskje enda mer romoppvarming basert på strøm og kanskje til og med hydrogenproduksjon basert på elektrolyse.

Sammen med nye utenlandskabler blir det jammen meg spennende å se hvor prisnivået vil legge seg etterhvert.


#19

Jeg tror de som kommer til å tjene mest på dette datasenteret i Skien er Google og Løvenskiold som solgte eiendommen til Google. Regner med at hele dette datasenteret blir fjernkjørt fra utlandet (feks fra Danmark som har flere datasentre fra før), slik at bemanningen i Norge blir helt minimal. Google betaler fra før veldig lite skatt til Norge (vhja skatteparadiser), og de vil nå betale veldig lite skatt både for strømmen og for selve datasenteret (ref maskinskatt).


#20

Apropos vindkraft uten klimabetydning:


p.s. SHO = SubsideringsHykler Oppdaget