Nyheter MDTV Forum Om Doner

Vil den nasjonale rammeplanen for vindkraft bli droppet?

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/10/vil-den-nasjonale-rammeplanen-for-vindkraft-bli-droppet/

Av Odd Handegård. De siste måneder er debatten om vindkraft i Norge nærmest blitt snudd på hodet. Hensikten med den «nasjonale rammeplanen» (der tallet på utbyggingsområder raskt ble redusert fra nesten 50 til «bare» 13), var opprinnelig å «dempe konfliktnivået» i landet nærmest før utbyggingen hadde startet. Myndighetene ønsket å fjerne tendensene til lokale konflikter,…

4 Likes

Fordelen med den opprinnelige nasjonale rammen på 43 områder er at vi nå vet hva kraftbransjen pønsker på og drømmer om.

Hvor mye strøm vil en slik massiv utbygging av norsk vindkraft som dette kunne levere? Snakker vi feks om noe slikt som 100 - 150 TWh strøm fra norsk vindkraft totalt sett? Hvis mesteparten av norsk kraftkrevende industri samtidig legges ned, så kan Norge teoretisk kanskje forsyne EU med noe slikt som 200 - 250 TWh med strøm hvert år (i dag er norsk strømeksport på ca 10 TWh). Norsk strømeksport kan bli enda større enn dette hvis det også gjennomføres ny storstilt vannkraftutbygging i Norge. En eksportert strømmengde på 200 TWh vil utgjøre noe slikt som 6% av det totale strømforbruket i EU (og mindre enn dette ved full elektrifisering av transport i EU). Altså ingen løsning på klimaproblemet. Og en slik storstilt strømeksport er heller ingen god fremtidig inntektskilde for Norge bortsett fra for visse aktører i kraftbransjen.

Det ser ut som ingen har tenkt på at det er mulig å kunne flytte strømkrevende produksjon fra EU til Norge istedenfor å eksportere strøm fra Norge til EU (og i Norge kan vi altså tilby både ren, billig og stabil strøm). Hva skal vi leve av i Norge etter oljen spør man. Svaret kan rett og slett være å flytte produksjon fra utlandet til Norge (forutsatt at man fremdeles har billig strøm i Norge).

Vi må slutte å tro at Norge skal kunne klare å redde resten av Europa og verden. I Norge virker det som om det er mye større fokus på å bygge ut stadig mer vindkraft (som landet ikke trenger) fremfor å feks gjennomføre andre tiltak slik som feks elektrifisering av transport og slikt som CO2-fangst og lagring. Penger til storstilte investeringer i vindkraft er det enkelt å få tilgang til virker det som, mens penger til andre investeringer er det derimot mye vanskeligere å få på plass (bla til slik som utbygging av skinnegående transport).

Det er mulig at strøm fra vindkraft i veldig stor grad planlegges bruket i nye datasentre som er store strøm-slukere (streaming mm er veldig strømkrevende operasjoner å utføre i datasentre). Det kan se ut som om det er viktigere å få på plass det digitale skifte fremfor det grønne skifte. Men slik blir det vel i en åpen verdensøkonomi hvor det er intens konkurranse.

2 Likes

Teoretisk utbyggingspotensiale syns jeg i bunn og grunn blir lite interessant. Hvis man f.eks bygget ut all mulig vannkraft i Norge, dvs. hvert eneste lill fall og stryk, er det teoretiske potensialet rundt 600 TWh, omtrent Tysklands strømforbruk. Hvis man satte vindmøller omtrent på hver knaus er sikkert potensialet minst 1000 TWh. Men det er irrelevant og urealistisk. Når vi ser at konfliktnivået allerede er skyhøyt ved en årsproduksjon på rundt 4-5 TWh skjønner man at selv 30-40 TWh som virker å være et foreløpig mål for den norske regjeringen og deler av kraftbransjen vil være nærmest uvirkelig å få gjennomført uten varige mèn i den norske folkesjela. Historisk sett vet vi at selv vannkrafta langtfra har vært ukontroversiell, jfr. feiringa av 40-årsjubileet for protestene mot Alta-Kautokeino-utbygginga nylig. Her jeg bor var det store protester på slutten av 50-tallet da man ville øke høyden i flere innsjøer med 10-15 meter, noe som ville ødelagt mange gårder og kulturlandskap og kulturhistorie. Protestene ble delvis tatt til følge, så av og til nytter det.

Men ja, vi må slutte å tro at vi kan redde resten av verden. Der er vi helt på linje. Det vi må gjøre er å få mer ut av eksisterende vannkraftverk først og fremst. Der ligger det visstnok 20-30 TWh og venter, noe som burde være langt på vei nok for en såkalt “fullelektrifisering”. Så får vi se hva framtida bringer med havvind. Jeg leste et sted at det kunne gi rundt 130000 arbeidsplasser. Hvis det stemmer gyser jeg litt på ryggen, for det betyr i så fall veldig veldig dyr kraft.

1 Like

Her er hva som skjer i Sverige. Fra årsskiftet øker Svenska Kraftnät (det svenske motstykket til Statnett) nettavgiften med hele 20%. De har nå ca. 6000 MW med installert vindkraft og økende samtidig som atomkraften minsker.

"Höjningen beror främst på Svenska kraftnäts ökade kostnader för stödtjänster och miljöåtgärder. Och vinterns chockhöjning är bara början.
– Under de närmaste åren bedöms avgifterna att öka. Detta för att möjliggöra arbetet med att anpassa och utveckla kraftsystemet till dagens nya förutsättningar med alltmer väderberoende elproduktion och en integrerad europeisk elmarknad, säger Malin Stridh."

Det er den samme kursen som norske myndigheter vil vi skal følge i Norge: Mer ustabil og ikke-regulerbar kraft kombinert med flere kabler til utlandet.

“Räknat i dollar, euro och andra respekterade valutor är priserna dock ständigt på väg ned i Sverige, till följd av minusräntan på bostadsmarknaden och kronans tilltagande status som skräpvaluta. De senaste åren har Google, Facebook och senast Microsoft dragit nytta av att el är så billigt i Sverige – räknat i respekterad valuta – och anlagt stora datacenter i landet, vilket ytterligare drivit upp priserna för den svenska allmänheten, som får lön i kronor.”

Interessant synsvinkel. Den norske krona er heller ikke supersterk for øyeblikket tross Norges Bank sin renteøkning. Hva om de “blir tvunget” til å sette ned renta ved neste korsvei? Kan norske strømpriser bli billige for utlendinger men dyre for nordmenn?

2 Likes

Hadde Norge vært en ren tysk koloni, så kunne altså en total strømeksport på 600 TWh fra Norge (produsert fra vannkraft og vindkraft) ha dekket hele dagens tyske strømbehov.

Hvis Tysklands kjøpekraft i strømmarkedet er større enn andre EU-lands kjøpekraft, så kan man risikere at det skjer en dreining hvor stadig mer av norsk strømeksport går til Tyskland fremfor til andre EU-land. Tyskland har en ganske sterk konkurranseevne fordi bla lønnsnivået i Tyskland har blitt holdt på et ganske lavt nivå over lenger tid mens lønnsnivået i andre EU-land og i eurosonen derimot har økt. Tyskland har en kunstig lav vekslingskurs fordi den felles euro gjelder for hele eurosonen inkl for Tyskland. Tyskland og Kina er de to landene som konkurrerer om hvilket land som har størst eksport her i verden (mens Kina har 1,3 milliarder innbyggere har Tyskland derimot kun 82 millioner, hvilket antyder hvor sterk konkurranseevne Tyskland egentlig har).

1 Like

Angående strømpriser og vekslingskurs.
Jeg tror det er riktig som du mistenker at feks en devaluering eller senkning av norsk vekslingskurs vil føre til økte strømpriser i Norge (i utgangspunktet vil prisdifferansen mellom norsk strømpris og strømprisen i EU bli større ved devaluering, men noe slikt vil deretter føre til større etterspørsel etter norsk strøm fra EU og økt strømpris i Norge). Da strømprisen økte høsten 2018 så var det flere som fremførte at det var tre årsaker til dette (i tillegg til snømengde, fyllingsgrad i norske magasiner og temperatur): Økt pris på CO2-kvoter i EU, økt internasjonal kullpris og lavere norsk vekslingskurs.

Hvis man feks i Norge foretar en devaluering (reduksjon i vekslingskursen) for å styrke landets konkurranseevne, så vil man oppdage at strømprisene i Norge øker som følge av dette og at forbedringen av konkurranseevnen vil bli mindre enn først antatt (samtidig som det også fører til at strømregningen til befolkningen og næringslivet øker). Og jo flere utenlandskabler man har desto større vil effekten av dette bli (helt fram til vi har samme strømpris i Norge som i EU).

Man kunne feks som mottiltak ha innført en eksportavgift på eksportert strøm (feks så lenge eksporten av strøm er større enn importen av strøm), men dette vil nok være strengt forbudt innenfor et ACER-regime. Vi er bundet på hender og føtter.

Jeg frykter at Norge er underlagt både et slags markedsdiktatur og EU-diktatur. Konsekvensene for Norge av dette kan bli fatal hvis dette feks fører til av-industrialisering i Norge pga høy strømpris og høy nettleie. I ren desperasjon kan man komme til å bygge ut stor strømproduksjon i Norge for å i det hele tatt å ha nok å eksportere i framtiden etter oljealderen. Norge kan på sikt havne opp som fattig energi-koloni underlagt EU frykter jeg.