Nyheter MDTV Forum Om Doner

Vidar Sandbeck og utvanderne – et nytt perspektiv på migrasjon?

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/07/vidar-sandbeck-og-utvanderne-et-nytt-perspektiv-pa-migrasjon/

Av Lars Birkelund. Hvem fortjener mest sympati, de som flykter eller de som blir? Vår egen historie gir etter min mening svar på det. Omtrent 800.000 nordmenn utvandret til USA i perioden 1825–1920 pga fattigdom og undertrykking, samt eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland. Men det var ikke disse nordmennene som bygde Norge og den…

1 Like

"Du Gunhild, vi tænkjer os hematt i kveld,
kom Gunhild, ta bror din i armen.
Vi lister os stille rundt hjørnet der
og klyv op paa muldbenkkarmen.
Vi tør itte gaa ind og syne os fram,
fattige etter færden.
Da sluknet snart glæden vi tændte her,
da fulgte ingen fryd med gaven vor mer,
da brast nok det straalende eventyr
om guldlandet vester i verden.

Ja tænk om dom ante hvor trøtte vi er.
Tænk om dom saag haass vi hadde det her.
Tænk om dom visste vi sændte den sidste daler vi aatte.
Da fulgte ingen glæde med gaven vor mer.

Men Gunhild-mor, det faar dom alder visst…"

Frå diktet “De eldste unga”, trykt i samlinga “Je vil hem att”, emigrantdikt frå 1933 av Ingeborg Refling Hagen. Sandbeck var langt frå den einaste som tenkte og skreiv på same vis.

1 Like

Når det gjelder den norske utvandringen til USA, så bestod den av to faser:
først var man utvandrer fra Norge, dernest var man innvandrer til USA.
Spørsmålet er om dagens innvandrere egentlig kan kalles for å være utvandrere?

En utvandrer i tidligere tider kuttet i praksis nesten all sine bånd til sitt gamle land. I dag er det mulig vhja fly å kunne reise ganske raskt (og billig) tilbake til sitt gamle land på besøk og for lengre opphold, og det er også mulig å kunne sende ganske mye penger raskt og billig tilbake til sitt gamle land. Dermed kan en innvandrer fremdeles være sterkt knyttet til sitt opprinnelsesland og integrering i det nye landet kan bli vanskeligere. En slik innvandrer er rett og slett multikulturell og vil stå med en fot i hver kultur (i en slags spagat).

La oss si at det skulle bli krig i verden og at flyreiser og pengeoverføringer ikke lenger vil være mulig (da må feks pengene fra barnetrygden brukes her i Norge istedenfor å bli sendt ut av landet til fattige slektninger i det gamle hjemlandet). Da kan mange innvandrere bli tvunget til å velge mellom hvilket land de egentlig ønsker å bo i. I en slik situasjon blir det i praksis vanskeligere å samtidig være medlem av to forskjellige land og kulturer.

Når 8% bruker 56% av sosialbudsjettet, så tar man livet av sosialismen som politisk alternativ, om det er de befolkningen holder ansvarlig for at de er her.

Jeg er av den formening at kapitalistene har betalt for venstreskribenter og annen undergravende virksomhet fra NGOer for å få de politiske partiene på venstresiden til å begå et forræderi mot folket, og at kapitalistene er ansvarlige for dagens samfunn, men den historien venstreskribentene i kapitalistmedia selger folket, er at tsunamigrasjonen er sosialistisk politikk de røde påtvinger de blå. Det er også selvutnevnte sosialister, som regel betalte, som jobber for innføring av sensur, når folket ikke lenger tror på den sannhet “sosialistene” i media selger, og det lover heller ikke bra for at sosialismen ikke skal bli sittende igjen med svarteper.

Men i dag kan svært mange kommunisere med den nye verden de kommer til ved felles språk, i motsetning til mine forfedre. De søkte sammen, og holdt på norsk kultur så lenge de klarte. De var ofte så inngrodde i sine forestillinger om gamle-landet, at de ikke så for seg at Norge også hadde hatt materiell utviklig.

1 Like