Nyheter MDTV Forum Om Doner

– Vet politikerne i Tysvær hva de driver med?


#21

NVE ser hvor vinden blåser… :smirk:

Publisert 04.07.2019
“En rekke tidligere gitte konsesjoner til vindkraft er nå under planlegging og utbygging. NVE skjerper nå kravene til hvordan konsesjonærene skal involvere kommuner og andre lokale interessenter ved planlegging og bygging av vindkraftverk.”

Publisert 03.06.2019

_"Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund oppfordret vindkraftbransjen til tettere samarbeid med de som berøres av vindkraftutbygging, da han åpnet NVEs årlige vindkraftseminar i Drammen.* _

– Vi er inne i en periode der det bygges mye vindkraft. Mange steder har samspillet mellom lokale interesser og utbygger fungert godt, men det gjelder ikke i alle prosjekter. Da må vi gjøre det vi kan for å sikre gode prosesser mellom utbygger, kommune og andre lokale interesser. I alle kommuner er folk opptatt av nærmiljøet sitt. Dette må utbyggere av vindkraft ta hensyn til. Vi vil derfor vurdere å stramme kravene til prosess ytterligere, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund."

Men det er gitt konsesjon til massevis av vindkraft i Norge slik Borten Moe sier i Klassekampen. Nok til å dekke norsk behov fram mot 2040 vil jeg tro. Ifølge NVEs 1. kvartalsrapport for 2019 er hele 9,5 TWh vann- og vindkraft under bygging nå, dvs. 2,4 TWh vann og 7,1 TWh vind. Mao. er det under bygging mer vindkraft enn den samlede norske vindkraftparken leverer i dag.

Men i tillegg er det gitt tillatelse til ytterligere 10 TWh vindkraft og 2,8 TWh vannkraft hvor bygging ikke er igangsatt. Alt i alt snakker vi da om 22,3 TWh ny kraft innen få år. Hvis vi legger til norsk vannkrafts nåværende “normalproduksjon” på ca. 135 TWh, ca. 3 TWh gasskraft og 4 TWh vindkraft for øyeblikket vil vi tilsammen ha en normalårsproduksjon på omlag 164 TWh. Jeg tror dette er over NVEs anslag for kraftforbruk i overskuelig framtid. Så skal man heller ikke glemme at det ligger inne søknader hvor det ikke er gitt tillatelse og hvor en stor del må påregnes å få, særlig vannkraft.


#22

Jeg forstår det, men jeg forstår ikke hvorfor det ikke er nok treghet i systemet til at man behøver å pumpe inn jevnt. Du kan sikkert punmpe i ukesvis uten at du ser noen hevning i trykket, da de tappet feltet i åresvis uten noe stort trykkfall.


#23

Dokumentasjon, kjære runeulv, så kan vi snakkes. Apatisk ser ut til å være vår normal tilstand.


#24

Vi må nok ha en ekspert for å kunne svare på det, men jeg tror èn ting i hvert fall er temmelig opplagt. Når man bruker trykkstøtte som det kalles bruker man som regel vann i de fleste oljefelt, men også naturgass, CO2 og andre gasser blir brukt. Disse stoffene må pumpes via rør inn i oljefeltet som er under et visst trykk som varierer fra felt til felt ut i fra opprinnelig trykk og modningsgraden til feltet (hvor mye olje og eventuelt gass som er tatt ut). For å unngå at olje kommer inn i trykkstøtterørene må vannet osv. pumpes med et trykk som er høyere enn trykket i oljefeltet, og det må ligge konstant høyere, hvis ikke vil flyten gå feil vei.

Trykkstøtten skjer med store pumper drevet av elmotorer i mange megawattklassen. Det kan selvsagt oppstå feil med motorene, pumpene eller nettet slik at jeg antar at det finnes stengeventiler som hindrer olje fra feltet å presse seg opp i trykkstøtterørene og ødelegge pumpene, eventuelt også elmotoren(e) hvis det skjer.

Jeg vil tro at man kan pumpe med ulikt trykk, mao. at man kjører elmotorene med ulik effekt, men at man må ha en minimumseffekt som gir høyere pumpetrykk enn i reservoaret. Jeg tror det er ganske opplagt at vindkraft i seg selv er for ustabil til å kunne drive slike pumper aleine. Da må man i så fall stenge hele systemet hver gang det blåser for lite til å kunne oppnå minimum trykkeffekt. Det gjør man selvsagt ikke.


#25

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det ikke er så mye treghet i gassfeltet at man må pumpe ned i det hele tiden, og ikke i stede hadde pumper med dobbelt effekt, så man kunne pumpe halvparten av tiden.

Du sier selv at et felt hadde et opprinnelig trykk, og at man må pumpe mer inn for å få mindre ut etterhvert som feltet modnes. Trykkendringer i feltet ser derfor ut til å være en veldig treg prosess, og da spiller det en rolle hvor mye man pumper i si måneden, men ingen rolle om alt pumpes inn på en dag eller man sprer det jevnt utover.

Om trykkendringene i feltet er umiddelbare, som om man pumper en liter vann inn i en oljetank for å få en liter ut, så må man naturligvis pumpe inn hele tiden man pumper ut. Om det var slik, kunne man i prinsippet økt trykket og pumpet fortere, så da skulle ikke modningsgrad ha noe å si, så jeg tipper det er tregt.


#26

Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det ikke er så mye treghet i gassfeltet at man må pumpe ned i det hele tiden, og ikke i stede hadde pumper med dobbelt effekt, så man kunne pumpe halvparten av tiden.

Jeg sier ikke at man MÅ pumpe hele tida. Men NÅR man pumper må man pumpe med et trykk som er større enn i feltet. Det mener i alle fall jeg. Hvis ikke vil trykket gå feil vei. Det er ren fysikk. Men når man slutter å pumpe vil trykket i feltet gå ned forutsatt at man i andre enden fortsetter å ta ut olje.

Du sier selv at et felt hadde et opprinnelig trykk, og at man må pumpe mer inn for å få mindre ut etterhvert som feltet modnes. Trykkendringer i feltet ser derfor ut til å være en veldig treg prosess, og da spiller det en rolle hvor mye man pumper i si måneden, men ingen rolle om alt pumpes inn på en dag eller man sprer det jevnt utover.

Riktig tror jeg. Det spiller i prinsippet ingen rolle hvor mye vann eller annet man pumper inn i måneden. Jo mer man pumper desto potensielt høyere blir trykket i reservoaret, men som du sier er det en treg prosess. Men husk at trykket faller når olja kommer ut i den andre enden, i oljerørene. Jeg vil tro man dimensjonerer trykket slik at det holdes stabilt. For norske gassfelt der det brukes trykkstøtte tror jeg man øker trykket i vintermånedene når behovet for naturgass er størst. Oljeproduksjonen er mindre sesongbetont.

Trykkendringer er selvsagt en veldig treg prosess som du sier. Trykkfallet kan sikkert vare i årtier i noen tilfeller. Tidspunktet for når man velger trykkstøtte avhenger vel delvis av hvor mye olje man ønsker å ta ut av feltet til enhver tid og hvor fort man ønsker å tømme feltet. Det største feltet i Mexico, jeg husker i farta ikke hva det heter (Qantarell?) er et eksempel på et felt hvor man har drevet trykkstøtte på steroider. Resultatet nå er sterkt synkende produksjon fordi det rett og slett er lite olje igjen. Et annet eksempel er Ghawar i SA, verdens største felt med en produksjon på rundt 5 mill. fat/døgn. Der må man nå stadig øke mengden saltvann som pumpes inn for å opprettholde produksjonen.

Vi snakker egentlig om to ulike ting. Du snakker om mengden vann som er nødvendig å pumpe inn for å opprettholde trykket over tid. Jeg snakker om effekten som er nødvendig på pumpene for at trykket ikke skal gå feil vei.


#27

Du er den første som har spurt, i steden for bare å ignorere meg, og jeg er ikke sjokkert over at det var en kristen.

Thomas Jackson, som også er kristen, har jobbet lenge med å få slutt på det, men som du kan se, så er ikke webdesign hans sterke side.


Thomas Jackson gikk fra å være en anerkjent psykiater som fikk oppdraget med å utrede “oppgivenhetsyndromet” av en sosialistisk regjering i Sverige, til å bli stemplet som en rasist som måtte flytte til Norge for å få jobb, fordi konklusjonen i rapporten sa at årsaken var sulteforing og neddoping, og ikke en desperasjon hos barna over å bli sendt tilbake til hjemlandet.

Barn forstår ikke ting som å flytte til hjemlanded, så at en gruppe sigøynerbarn skulle bli så syke at de sluttet å spise, ble sengeliggende og måtte sondefores, av å måtte flytte tilbake til stort sett øst-europa, når de fikk vite at asylsøknaden var avslått, er ikke i det hele tatt troendes, da fenomenet kun finnes i Sverige.


#28

Ok. Da vet vi at trykket er det jævelige regnestykket, hvor pris på gass, olje og elektrisitet, antall borehull, begrensende faktorer osv. puttes inn, og det mest økonomisk lønnsomme trykket kommer ut.

Hvor mye billigere strømmen må være for at det skal lønne seg å vedlikeholde trykket sporadisk når det er et overskudd med vindkraft, er jeg imidlertid totalt uvitende om.


#29

Hehe, like måte.

Olje- og gassnæringa er en lønnsom næring. Jeg vet ikke om prisen på strømmen er en vesentlig faktor. Uansett, jeg tror ikke Gassco har så mye de skal ha sagt en kald vinterdag. Hvis gassflyten minsker da tror jeg Norge temmelig kjapt får en kjapp telefon fra Boris i London, Angela i Berlin og Emmanuel i Paris.


#30

Ok - det er nok høyst sannsynlig- de stammer tross alt fra India.


#31

Men prisen på strømkablene fra land ut til platformene kan også ha betydning. Tykke kabler koster mer enn tynnere kabler. (Samme gjelder også for omformere etc). Men uansett vil gamle olje/gass-felt trenge mer strøm til trykkstøtte og pumping enn nye felt for å opprettholde utvinningstakten, enten strømmen nå flyter helt jevn eller varierer over tid. På land har man jo tilgang til både vannkraft og vindkraft, og man trenger ikke bare å velge vindkraft når strøm skal sendes ut til platformene. Troll-feltet får trolig bare strøm som kommer fra vannkraft.


#32

Tja. Hvor mye har disse kablene å si i en slik ekstremt lønnsom næring hvor man betaler 70% i skatt men også får 70% fradrag for kostnader? Oljeselskapene har jo klart genistreken å få vanlige norske forbrukere til å betale via nettleia for å få fraktet strømmen fram til pumpene som skal gi trykkstøtta.


#33

Jeg trodde de påstod seg å stamme fra det gamle Egypt. “GYPsies” vet du… :grin:


#34

Jeg kunne godt fått et svare det gikk an å argumentere mot.

La gå at jeg er mest opptatt av dette pga skadevirkingene det har for den svenske eliten, men det gjelder ikke Thomas Jackson.
Jeg har møtt Thomas Jackson, og selv om han òg er en skrue som alle som sier hva de mener er sant uten mye tanke på konsekvensene, så er han en vennlig kristen sjel som snakker for mye. Årsaken at jeg vet om det er at nymedia i sverige intervjuet ham, da han snakket med alle som ville vite og da fikk gammelmedia bekreftet at han var nazist. Jeg som har snakket med ham, kan bekrefte at han ikke er(var) det.


#35

De var slaver helt opp til moderne tid. Helt hvordan de kunne reise rundt mens de var slaver, forstår jeg ikke helt, eller at de ble nektet å reise mens de var slaver, men jeg vet at slaveriet henger sammen med hvorfor de ikke vil jobbe i “slaveyrker” men være fri.

Romanipen er settet med koder og regler en sigøyner må følge for å bli ansett som en god Roma, og hvis du leser en del om det, så finner du ut at sigøynerne er de ekte menneskene, mens vi bofaste gadjene er onde og møkkete. De ondeste av gadjene er de som forsøker å lure mennesker til å bli bofaste ved å late som de er snille. Bofaste mennesker glemmer sin romanipen og blir sakte gadjer, så det er derfor en plikt å være slem mot de som dreper mennesker ved å gjøre de bofaste.

Presten i vår Frues kirke i Trondheim fikk oppleve dette etter å ha forsøkt å hjelpe noen sigøynere til å bli bofaste.

Selv om reisende sigøynere kan være en plage for noen, så må man nesten beundre hvor langt de er villige til å gå for å sikre de ekte menneskens videre eksistens i en verden av onde gadjer som bedriver jakt på dem og som hele tiden forsøker å drepe sigøynere med å gjøre dem bofaste.


#36

Riktig. Burobengen er levende død.


#37

Tatere er ikke det samme som sigøynere, selv om de opptok noe av den samme økonomiske nisjen. Det er et par andre reisene folkeslag også, hvor de fra de Britiske øyer er mest kjent i Norge.

Når det gjeder disse reisene folkeslagene, så er det vanskelig å vite hva som er sant, fordi først ble de undertrykket, og så var det ikke måte på hvor mye de hadde blitt undertrykket. Når det gjelder sigøynere, så lyver de på prinsipp når de snakker med gadjer, og det synes i mye av forskningen.

For å ta tatere, så kan de være med på at de kunne være ganske jævelige mot de som hadde “vær jævlig mot han her” tegnet utenfor gården, mens de som var snille, hadde et annet tegn, hvor man fikk juling om man lurte dem. Taterne livnærte seg aldri på kriminalitet av hva jeg vet, men da bofaste bygdefolk ikke kunne stjele når alle objekter var unike, så kunne tateren det, så det ble nok gjort,

Taterne er også klar over at den reisende tiden er slutt, fordi det ikke går å livnære seg på det lenger, og det har de visst lenge. Når det ikke lenger ystes i kobberkjeler på gården, hvor sko ikke flikkes, ingen har hest og alt kan kjøpes på butikk, så ble det trangt å være tater, så måtte de bli bofaste.

Sigøynere kunne visstnok lure med seg voksne og barn de solgte som slaver i det Ottomanske riket, så danskekongen innførte skuddpremie på de, og da var det ikke sigøynere her. Helt hvilken konge og når de fikk komme tilbake, husker jeg ikke.


#38