Nyheter MDTV Forum Om Doner

Verden av idag:


#61

Dagens inkvatar er en gråtende Buddha (The Weeping Buddha). Hvitt trykk på fiolett duk. End of discussion.

aaford eere her på kveldens lynspeksjon. Han arbeider og gjør alt anner enn dettte for tiden, men følger da litt med på hva dere lausunger og ormeyngel driver med når den diktatoriske anarkatten er borte og dere tror dere usett. Tsk, tsk. Men, men. Jeg hadde strengt talt (dritstrengt, faktisk) fryktet det enda verre, så jeg får vel bare si stå på og fortsatt lykke til med meningsproduksjonen så lenge.

Tilbake før noen aner det, minst av alle jeg.


#62

Så INK griner åpenlyst? Hvorfor?


#63

Det får evt. INK svare på/ kommentere. Men symbolet er knyttet til en spesiell buddhisthistorie/ -myte/ -fabel, og til prinsippet om medlidenhet/medlidelse (“compassion”), og trening i dette.


#64

Det vil jeg kanskje tro, ja. Dokker får no holde på :wink:


#65

Og det var disse kildene semiotikeren Eco fant at det var umulig å skille det ekte fra det falske. Det er mulig å være en historiker å rekonstruere en historie basert på kildene, men som semiotiker kan man ved å se på tegnenes historie se at noe er feil.

Selv så var det bygningshistorie som gjorde at jeg ble en tviler, så det er mulig det er mange fag som opplever at ting ikke passer. Jeg vet at musikkteoretikere sliter med det samme, men jeg kan ikke noe om musikk, så jeg er blank her.


#66

Takk for at du gjør meg oppmerksom på at Ecos romaner sikkert er enda mer interessante sett i lys av hans språkfilosofi, som jeg ikke kjente til! Skjønt han hevder visst selv et sted at romanene ikke er ment som innlegg i den språkfilosofiske diskursen, men at han med tiden ser at det er en sammenheng mellom alt han har skrevet. De virker jo åpenbart å være påvirket av tematikken. Det er sjelden jeg leser språkfilosofi frivillig (litt av latskap og litt fordi jeg synes det ofte blir så innmari abstrakt og virkelighetsfjernt, men det gjelder ikke bare språkfilosofi), men nå ble jeg inspirert til å titte litt på Ecos. Jeg ser at “tegn” brukes som et veldig vidt begrep, og at han skiller mellom kunstige og naturlige tegn.

Dessverre er det han har skrevet om akkurat forfalskninger bak en høy betalingsmur, så jeg måtte nøye meg med gjengivelser hos andre. Det kan virke - hvis gjengivelsene jeg leste stemmer - som han mener at sannheten finnes, men at vi aldri kan vite helt sikkert om vår viten er sann eller ikke. Imidlertid er han også opptatt av bevisste historieforfalskninger (konspirasjonsteorier) og om hvordan de kan fortsette å påvirke samfunnet på en destruktiv måte, selv lenge etter at de er blitt avslørt. Og der har han vel et poeng.

Men det er interessant å se at når han uttaler seg om slike teorier, så er han plutselig fryktelig overbevist om at han selv faktisk sitter inne med sannheten og at de som ikke mener det samme som ham, enten lyver bevisst eller er dumme. Dermed virker det som han i praksis ikke tar sin egen teori om at vi ikke kan ha sikker viten så seriøst. (Han trekker fram både eldre materiale og teorier som han selv antagelig har studert nøye og der jeg personlig tror at han har helt rett i at det dreier seg om bevisste forfalskninger, men også helt annen og nyere tematikk der jeg mistenker at han har sin “sannhet” utelukkende fra massemedia og politikere, blant annet uttaler han seg forbløffende bastant om 9/11). Han sier i flere intervjuer at han er opptatt av konspirasjonsteorier fordi han er fascinert av andre folks dumhet.

Når det gjelder tegn, mener jeg problemet forresten ikke bare er bevisste forfalskninger, men vel så mye feiltolkninger.


#67

Apropos tolkning: Det var da voldsomt til tolkning, basert på en relativt diskret liten avatar, som vel dessuten vel nærmet seg grensen til det non-figurative. (herved byttet ut med en nøytral klisjé)

Nå skal det sies at jeg for så vidt mener alle har all grunn til å gråte i denne verden - denne dypt “uhemulske verden” (som Hemulen i Mummitrollet så treffende sier det), men om akkurat INK gjør det eller ikke, er neppe interessant for noen her. I Klassekampen fant jeg imidlertid følgende, som kanskje kan være litt relevant til tematikken i denne tråden. Her handler det om gråt, kjønn og empati i verden av i dag, og i starten av artikkelen (som jeg ikke siterer), slås det dessuten fast at lemuren er den eneste primaten som kommuniserer med halen (og nå lider jeg av hale-misunnelse!).

"I samtlige kulturer hvor det er målt, finner vi at kvinner gråter mer enn menn. I gjennomsnitt gråter kvinner mellom to og en halv til fem ganger i måneden, mens menn gråter mellom en halv og en og en halv gang i måneden. Hvorfor en slik kjønnsforskjell finnes er usikkert. Men siden forskjellen er påfallende og såpass krysskulturell, vurderer evolusjonspsykologer om den kan knyttes til de ulike utfordringer kvinner og menn har hatt for overlevelse og reproduksjon i vår arts fortid.

At kjønnsforskjellen kun skulle være kulturskapt, er lite sannsynlig. En ting er at det ikke er dokumentert en eneste kultur hvor forskjellen er reversert. En annen ting er at menn kan gråte mer med økende alder, i sammenheng med at testosteronnivået deres går ned. Den aldersbestemte nedgangen i testosteronproduksjonen hos menn åpner opp for evnen deres til empati, og å lettere bli følelsesmessig beveget. Det kan være grunnen til at faren din blir rørt til tårer av dine barn, mens du kan ikke akkurat huske at han reagerte slik på deg da du var barn.

(…)

Vi mennesker har ikke haler, men vi har tårer. De er et ærlig uttrykk for sterke følelser og behov. Men tårer, enten de er felles eller ikke, er ikke et utvetydig signal. De sier ingenting om nøyaktig hvilke følelser og behov de er knyttet til. Det at de er fraværende, sier heller ikke noe om hva som rører seg, inne i individet."
(Vibeke Ottesen i gårsdagens Klassekampen).

Jeg hadde ingen anelse om at folk gråter så mye!

For øvrig vises det til studier som finner at både menn og kvinner er mer sympatisk innstilt til menn som gråter enn til kvinner som gråter, noe som er litt pussig i og med at en del kulturer har normer som sier at menn ikke skal gråte. Men det rimer vel godt med at det er slik at menn i offentlige posisjoner også i større grad «slipper unna med» å vise åpent, offentlig uttrykk for andre følelser, som for eksempel sinne.


#68

Hva er nå dette for sure miner
Det er ingen ordentlig gutt som griner
Av skrikerunger så har vi nok
På Bloksberg sitter en diger flokk
På Bloksberg sitter en diger flokk

(Fra selvhjelpsboken “Tenk positivt!” av Margrethe Munthe)

Den som ikke er i stand til å bevare et stivnet smil i daglig samvær er humørsyk.

– Darwin P. Erlandsen
President, Norsk Dusteforbund


#69

Her er en til fra samme kilde:

Jeg skriker ikke jeg,
og jeg er ikke sint og lei,
når jeg skal vaske meg -
å nei, å nei, å nei!
% Og kommer mor med saks, :scissors:
som hun vil klippe fingern med,
så skal du nok få se
at jeg skal bare le! % :laughing:

Jeg skriker ikke jeg,
fordi om mor skal gå sin vei
og ikke tar meg med -
å nei, å nei, å nei!
% Jeg tier ganske still, :mask:
jeg skriker ikke, det er klart,
så kommer hun nok snart
og har med noe rart! % :crazy_face:

Jeg skriker ikke jeg,
fordi om mor har sagt til meg;
Nå skal far denge deg!
å nei, å nei, å nei!
% Godnatt, godnatt, godnatt!
Godnatt vil jeg til alle si,
og pene fingern gi :fu:
og være like blid. % :grin:

(96% Margrethe Munthe)


#70

Så du er ikke av dem som gjør alminnelige ting som at du koser deg med hagearbeid, planter roser i store potter, sår frø til erteblomster,salat, og blomkarse i balkongkasser på verandaen ( hvis du har ) , og fyrer opp grillen, drikker hvitvin, og nyter sommeren , og slike uskyldige ting.For det hadde du ikke hatt problemer med å fortelle :slightly_smiling_face: Ergo må det sikkert være noe skikkelig skummelt :scream: jeg hadde nær sagt, …
noe mer tilnærmelsesvis illuminati - relatert.:thinking::thinking:
Du har sikkert ikke så mye imot å gi noen utfyllende opplysninger, nå når katta først som sist er hoppet ut av sekken for å jakte på disse uglene i mosen.


#71

Det går nokså mye på sparebluss her for tiden, så det blir alt for lite av slikt. Men jeg har faktisk plantet en rose i år. :rose: Ellers er jeg ikke flink med planter, dessverre, de dør for meg. Og ikke liker jeg å klippe gress eller luke ugress heller - En del av det vi kaller ugress (og også noen rødlistede arter) er egentlig spiselige nyttevekster, som vi i fremtiden kan komme til å være glad for, og dessuten: “Spede spira lyt få stå. / Mållaust liv har og e mening /du lyt sjå og tenkje på. / På Guds jord og i Hass hage er du sjøl et lite strå.

Joda. (Litt tendenser til abstinens i starten, var det også). Men vil han ikke, så vil han ikke. Ikke no’ å gjøre med det. :slight_smile:

Aber natürlich! :grin:
Men ikke et hvilketsomhelst orakel, altså. Jeg hører for tiden kun på Orakelet fra mitt eget lille private “Kontor for selvoppfyllende profetier”, og dette Orakelet tror ærlig talt nokså lite på Skjæbnen, til orakel å være (mulig det brant seg/oss litt på det i sin/vår spede ungdom), og er dessuten alt for rasjonelt til å bestemme at INK skal “satse på” noen som INK aldri har møtt - noe den omtalte herr Ford nok utvilsomt priser sin lykkestjerne for:star2: , ettersom han da slipper å leve sitt liv på vill flukt fra en meget målbevisst INK, utstyrt med spådom, bjørnefeller og revesaks, (selv jeg blir litt skremt av den tanken :scream: ). Men Gate, hvis du ønsker å se romantikk mellom vilt fremmede, skal det visstnok finnes et program som heter “Gift ved første blikk” eller noe sånt. Men selv uten å være synsk, tror jeg at jeg kan spå at det sjelden går særlig bra.

The INKuminati! Beware! Beware! :pirate_flag:

Katter bør ikke jakte på ulver i myra (som er det “ugler i mosen” egentlig betyr, mose er myr på dansk og ugler er her en pen omskrivning av ulver :wolf: :scream_cat: , siden folk en gang var så redde for gråbein at de ikke turte omtale dem ved deres rette navn), men heller holde seg i sekken sin til det er klar bane.


#72

Det var hyggelig å høre. Ja, man trenger ikke dyrke grønnsaker, hvis man benytter friterte løvetannknopper med krydder,bjørkeløv kuttet i salat, meldestokk i omletten,hakket engkarse til urtesmøret, vinterkarse som broccoli pakket i spekeskinke, granskudd sirup på camenbert osten, unge geiterams skudd, garnityr istedenfor asparges, tørkede geiteramsblad som te, eikenøtter som kaffe erstatning ( søk etter oppskrift pga garvesyre ) , skvallerkål i suppa eller pitabrødet, og nye nesleskudd i vårsuppe eller omlett, finklippet karve på potetene,som vokser villt, Bergmynte på ostesmørbrød, eller grønnsak karbonade av meldestokkfrø.
Der minnte du meg på at jeg skulle utvide i år, til å prøve rotstokk av dunkjevle, som er rik på stivelse. Eksperimentere og prøve noe nytt.Har ikke funnet oppskrift enda.

Her er en enkel te-blanding du kan høste av unge blad på tur i skogen, med 1 /3 av hver ingrediens :

Bringebærblader 1 del
Mjødurtblader 1 del
Rognebærblader 1 del
Søtningsmiddel.


#73

Her er forresten også mange arrangementer i den gata , framover, og bladet fikk jeg låne fra et medlem, og det er blitt veldig bra.Sikkert mange artige mennesker å bli kjent med på tur.
https://soppognyttevekster.no/kalender/


#74

Der så vel kanskje mer voldsomt ut enn det var ment som da. Men du har jo forandra på avatarene dine så mye i det siste, så jeg tenkte kanskje du hadde noen hemmelige signaler der. Du hadde jo bare en trøtt standhaftig I stående, i evigheter. :wink:

Ellers er det du skriver om gråting hos kvinner og menn interessant må jeg si. Menn gråte vel mindre fordi de skal gjøre seg interessante og se sterke ut. Høye staute firskårne og ikke-gråtende menn gjør susen. Man skal dø på slagmarken, ikke i sotteseng.

Ellers er jeg fascinert hav kvinnenes hylekor i midt-østen og sikkert andre steder, når livet går dem ille. Det er kultur.


#75

Hva du kan om matauk og spiselige ville planter! Jeg ante ikke at man kan spise bjørkeløv, men nye granskudd visste jeg om - det er innmari godt, men jeg leste et sted en gang at de kan inneholde bakterier som kan gi tannråte, men det kan hende det ikke stemmer, for jeg fant ingenting om det da jeg søkte på nettet både på norsk og engelsk. I alle fall smaker de godt. Brenneslesuppe kan også være helt fantastisk. Ellers kjøpte jeg ei bok for et par år siden som heter “Spiselige ville vekster”, men jeg ble litt satt ut av at det er så mange av dem som lett (i alle fall for en novise) kan forveksles med veldig giftige planter (eksempler på skumle giftplanter: giftkjeks, selsnepe og hundepersille) og jeg synes ikke bildene og forklaringene var gode nok til å gjøre meg trygg på ikke å ta feil. Faktisk sitter jeg med to eksemplarer av denne (for meg) lett ubrukelige boka, for jeg hadde først tenkt å gi den ene bort som gave, men det ble ikke noe av.

Uansett, det er nyttig kunnskap og noe vi alle burde lære mer om. Kurs er sikkert lurt, ja!


#76

All denne tolkningen er jo litt rørende, men hmm… vel… det meste var nok litt tilfeldig valgte bilder for utprøvning, men dersom det likevel var - la oss for eksempel for moro skyld si ett eller to - “hemmelige signaler” innimellom der, så er jeg redd lærdommen kan ha vært at hemmelige signaler er nokså oppskrytt … :pouting_woman:

Ja, jeg synes også det var interessant at det var sånn forskjell mellom kjønnene, og at voksne gråter såpass ofte.

Så du mener det er kultur at menn gråter lite (også når ingen ser dem), og at det ikke kan ha sammenheng med for eksempel testosteron? Selv lurer jeg på om begge deler kan ha noe å si, men sikker er jeg ikke (dog er jeg nokså sikker på at enkelte typer hormonelle endringer hos kvinner i alle fall for noen kan påvirke hvor lett de har for å gråte - her er forresten et eksempel, men dette er veldig omdiskutert, og ekspertene er uenige om hvor reelt dette er). Ellers mener jeg bestemt å huske at det har vært epoker i historien der det å bli rørt eller gråte offentlig har vært mye mer akseptert for menn enn det er nå. Det kunne vært interessant å vite hvor mye de gråt da, og hvor mye kvinnene gråt.


#77

Dette er jo sant. Men jeg har også gått lenge nok på Universitetet til å vite at mine medstudenter ikke er opptatt av slikt, da de har mer enn nok med å forstå autoritetenes teorier i emnet, enn de er av om teoriene og modellene er en god representasjon av virkeligheten.

Han har et poeng. Om man liksom skal være ekspert og oppfører seg om at problemet med hvor autentiske mange av kildene egentlig er, ikke finnes. Ellers så forstår jeg hvorfor ekspertene sitter stille i båten, da de har sett hva som skjer med de som forteller politisk uønskede sannheter. Siden eksperter derfor i praksis er systematisk upålitelige, så er det vår plikt å slutte å gi dem noen autoritet.

Ja. Jeg liker bedre å se på hvordan og når memer dukket opp, og da helst knyttet til teknologi.


#78

Dette gjelder jo ikke alle eksperter, og heller ikke på alle fagfelt er usikkerheten like stor. Mitt inntrykk er at mange fagfolk gjør sitt beste, men at noen er opportunister eller veldig ukritiske til kildene de bruker.


#79

Ja, selsnepe og dette her, hindrer meg fra å teste ut kvann, og jeg er enig at disse skjermplantene er skumle med de artene som likner.

Men en skjermplante jeg er trygg på, og som en nyttevekst jeg kan anbefale alle å lære seg, er karve, som selv om den likner litt på hundekjeks, er den en god del lavere av vekst enn hundekjeksen, og bladene er forskjellige, De likner små fjær på en måte syns jeg,

og fargen på karve er ofte mere lys rosa , og dersom du ser noe som likner karve, kan du gni bladene i handa og da kjenner du den karakteristiske karveduften i hvertfall, og har du først kjent den duften, så skader det ikke da å teste ørlite av smaken på de fjæraktige bladene i munnen. Det er framgangsmåten jeg ville anbefalt.
Det lønner seg å legge bladene av hundekjeks ved siden av karve i handa, og se forskjellen.
( Min erfaring er at de vokser ofte i nærheten av hverandre )
Dette er karve : ( Jeg ble bedt av systemet om å laste ned en lokal kopi av bildet. )
https://forum.steigan.no/uploads/default/original/2X/0/046f02e0c2a8d3314006adf22a1fc1358c780672.jpeg

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/caru_car.htm

Dette er et godt bilde av karve, ( linkene over ) og disse får jo de samme frøene man finner i surkål, men smaken av ville karvefrø syns jeg er bedre og kraftigere.Bladene på karve og hele planten er spiselig, men blader og blomster på hundekjeks er ikke spiselige , man kan lese seg til om mulig rota kan benyttes, og der er det flere giftige skjermplanter som likner, og planten hundekjeks med blader ser sånn ut som dette :

Denne skal ikke spises :

Fra Rolvs urtemedisin side kan vi lese :

“***Hundekjeks må ikke forveksles med giftige skjermplanter!***”

“Hvis man skal anvende viltvoksende arter innen skjermplantefamilien til mat eller medisin, er det viktig at man er helt sikker på artsbestemmelsen. Innen denne plantefamilien finnes det nemlig noen arter som er giftige. Hundekjeks er for eksempel temmelig lik de to svært giftige artene giftkjeks ( Conium maculatum ) og hundepersille ( Aethusa cynapium ). Selv om disse to er temmelig sjeldne som viltvoksende planter i Norge, må man være 100 % sikker på at man ikke plukker noen av disse i den tro at det er hundekjeks eller andre spiselige skjermplanter, da det kan få fatale følger.”
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/anthr_syl.htm

Når man har testet karve noen ganger, blir man tryggere, og følger den framgangsmåten med riktig rekkefølge repetert.

  1. Syn, sammenlikning,
  2. Luktesans.Gni bladene i handa og lukt på dem.
  3. Smak litt til slutt.

#80

Takk for info! :+1: :smiley_cat: