Nyheter MDTV Forum Om Doner

Velgerbasert ultimatum overfor stortingsrepresentanter


#1

Her er en oppskrift på demokratisk virkemiddel Sanksjoner.
Politisk velgerbasert ultimatum ved stortingsrepresentanters
stemmegivning i Stortinget.
Metoden handler om synliggjøring av velgernes standpunkt via underskriftslister, men som en kursleder sa en gang : Ansvarliggjøring er det som hjelper for å få ting gjordt.

  1. Distribusjon av underskriftslister, manuellt.
  2. Underskrifter samles inn, og sendes.
  3. Presenteres med resultatet ovenfor hver konkrete representant,
    og listene inneholder navnene på dem som er
  4. villig til å snu ryggen til partiet pga saken om de ikke blir hørt i en sak der de vil at den navngitte stortingsrepresentanten i deres hjemmefylke skal stemme
    på en spesiell måte i sak som er viktig.
  5. Presisering overfor stortingsrepresentanten hva konsekvensen kan bli.

Den politiker som da stemmer mot folket som de representerer, risikerer da å ikke få nok stemmer til å beholde stortingsplassen i neste runde. På denne måten rammes de i sitt svake punkt , karrieren om de ikke skjønner at de er representanter for folk.

Dette er blitt testet ut i praksis, og det fikk representanten til å snu.
Hvis dette organiseres , og mange nok bruker denne metoden i flere fylker,overfor flere representanter, kan man kanskje få til en endring, f. eks ved store viktige saker, ved å få mange representanter til å stemme likt. Dette kan kanskje kalles for velgerpisken? :rage:


#2

Godt forslag! Men det betinger at den alminnelige velger begynner å interessere seg for politikk, og setter seg inn i de politiske sakene. Nå i dag synes de fleste at de representative demokratiet er lettvint, en bare stikker innom valgboden på kjøpesenteret hver fjerde år, og snur ryggen til hva representanten gjør til neste gang.

Men som vi ser stemmer representanten oftest til fordel for storkapitalen, og ikke for folk og lands interesser. Men skulle folk begynne å interessere seg mer for politikk enn for sport som i dag, vil ditt forslag være glimrende!


#3

Demokratiet er i utgangspunktet en håpløs ordning. Hvorfor skal de mange uvitende gi innspill til de få udugelige?

Winston Churchill sa en gang" Demokratiet er den verste styreform vi har, bortsett fra alle de andre vi har prøvd"

Kan vi ikke finne på noe bedre? Kan vi ikke ha en styreform hvor de som kan noe, bestemmer? Dermed kan vi få fart på ting. Det er ikke nødvendigvis diktatur, men heller ikke demokrati i tradisjonell forstand. Her må det tenkes litt…


#4

Ditt system har et navn; meritokrati, og litt om bakgrunnen for begrepet og standard motforestillinger finner du her:


#5

Du spøker nå?
Det er veldig mange som har tenkt dette før, og det har som regel ikke ført noe godt med seg…

Det er dessuten mange forskjellige meninger om hvilken kunnskap som er essensiell. Jo, vi kan se for oss meritokrati, som aford er inne på - eller teknokrati. Begge deler skaper fort en avstand mellom eliten og folket. Det blir fort sånn at glupe folk i proletariatet blir sittende å drekke og råtne på rot. Hvis det da ikke er gode mekanismer innebygd i systemet som sørger for god sosial mobilitet. Men det kan jo fort bli nedstemt i merokratiets parlament uansett. For du mener jo at «de som har greie på det» skal ha uinnskrenket makt, så det er kanskje bare ett parti der. Men parlament er parlament, sa kjerringa.

Så har du kommunisme og andre utopier, som har forsøkt seg. Jeg har akkurat lest « De besatte» av Dostojevsky, der hovedpersonene er kommunistiske utopister. Utgitt i 1872, en generasjon før revolusjonen i Russland. Den blir sett på som en av hans morsomste bøker. Og det ser ut som han koste seg godt da han skrev den. I en scene i boka beskriver han et «revolusjonært møte», som involverer ca 15 personer. En av disse tar ordet og sier at han har tenkt og tenkt og tenkt - på hvordan disse greiene skal gjennomføres - og han har kommet fram til en endelig løsning på problemet. «En tiendedel [av folket] får personlig frihet og uinnskrenket rådetett over de øvrige ni tiendedeler. Disse må oppgi sin individualitet og forvandles til noe som ligner en viljeløs hjord, men takket være sin absolutte lydighet og underkastelse vil de gjennom en rekke gjenfødelser oppnå en tilstand av opprinnelig uskyld, omtrent som i det opprinnelige paradis, selv om de må arbeide». Det oppstår nå en diskusjon om det kanskje er like greit å drepe en god del av denne «viljesløse hjorden» først som sist, for det vil jo bli problemer her.

Boka er en harselas over folk som brenner for idéer og samtidig mister gangsynet. Og hva skjedde i Russland 40 år senere? «De besatte» er morsom ja - men evig aktuell, spør du meg.


#6

Problemet nå, er at de som tjener lite penger, og har mye tid, blir politikere. Derfor er det en ovvervekt av lærere og sykepleiere der + en del andre yrkesgrupper.

Jeg husker da jeg studerte elektro ved NTH. På flyet på vei til Trondheim, satt jeg ved siden av en diger og hyggelig dame. Hun las på mange papirer. Jeg kom, i min enfoldighet, til å spørre hva hun las på. Så satte hun igang. “Jeg leser på alle disse papirene fordi jeg er medlem i energikommiteen på stortinget. Jeg skal hjem til Trondheim i kvels, og skal skal tilbake til Oslo og avgjøre dette på mandag. Jeg skjønner ingenting. Kan du noe her?”

Jeg satte og forklarte henne en del. Hun var sykepleier, og kunne ingenting om dette. Hun sa:“Å, er det sånn det er, det er det ingen som har fortalt meg før”.

Når de som ikke lykkes i det private næringsliv går inn i politikken. Det er jo det. Hvorfor skulle de bruke sin tid på det når de kunne tjene mye mer penger på andre ting, og blir stemt på av de som ikke skjønner noe, har vi et dårlig utgangspunkt!

Vi, i vårt likeverdssamfunn er på en måte opplært til at alle har like høy IQ. Vi har jo ikke det. IQ er i høy grad arvelig, gener du får fra mor og frar.

Når aford henviser til Young, som prøver å forklare dette med klasser og marxistisk tøys, må det jo gå galt!

Det er blitt så inngrodd i vår kultur i dag at alle er så like. Vi er ikke det. Vi er ytterst forskjellige! Vi egner oss til forskjellige ting.

I et demokrati er det ofte slik at de som ikke har noe annet å gjøre, stiller til valg. Hvorfor skal vi velge blandt de dårligste. Hvorfor kan vi heller ikke velge blandt de beste?

Så får vi det rare, at byråkrater, politikernes rådgivere, ikke jobber etter naturvitenskapelige prinsipper, men etter politiske prinsipper. Vi lærer om naturvitenskap på skolen. Det må jo være litt forvirrende for mange at de Darwinistiske prisippene ikke gjelder lenger?

Derfor må vi gi makt til folk som har vist seg å utrette noe i livet, slik som feks Donald Trump. Da blir det mindre krig, folk får større frihet og presidenten trenger ikke bruke all sin makt til egen vinning. Det er det som er noe av problemet i Afrika. Det er mange “bønder” der som ikke har kunnskaper. De har aldri vist at de duger til noe, annet enn å krige og bruker all sin tid på egen vinning. Et hederlig unntak der er Paul Kagame i Rwanda.