Nyheter MDTV Forum Om Doner

Ukraina: Zelenskij trues med "et nytt Maidan"


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/07/ukraina-zelenskij-trues-med-et-nytt-maidan/

Etter at Vladimir Zelenskij ble valgt til president i Ukraina med knusende overlegne 73 prosent av stemmene samlet de vestligfinansierte NGOene i landet seg og truet den nye presidenten med «et tredje Maidan» dersom han skulle krysse diverse «røde linjer» som de trakk opp. Zelenskijs løfter om å skape fred og normalisere forholdet til Russland…


#2

Steigan har rett i at Soros bl. a. finansierer en rekke NGO’s. Dessverre er noen få av disse, rene politiske aktører for den avgåtte president Poroshenko. Etter min vurdering har Poroshenko og hans supportere både i Ukraina, blant diaspora og i utenlandske medier (kanskje spesielt i Atlantic Council forsøkt å spre frykt for at Zelensky skulle bli en puppet for Putin. Derav en masse trusler. Nå er det liten grunn til å ta disse truslene alvorlig, all den tid en solid majoritet støtter opp om Zelensky, om Vakarchuk og andre politikere som støtter opp om ønsket om å starte forhandlinger, vel vitende om hva som er forhandlingstema og ikke. Og utrolig nok har den massive militære enhet i Ukraina støttet opp om presidentens linje.
Til slutt: hverken Poroshenko eller hans supportere er nazister. Men de står for bevaring av oligarkiet. Og selv om Ukrainere hater oligarkiet, så er det ingen som støtter nazisme.
Biletsky (nazistene i Ukraina) inngikk riktignok et valgsamarbeid med Svoboda på visse betingelser (Svoboda er det nærmeste du kommer Frp), samt med Yarosh som også har sitt eget parti uten nazistisk ideologi. Men til sammen fikk disse 3 partiene 2,13% gjennom sitt valg tekniske samarbeid. Så du tror vel ikke at Biletsky utgjør en fare for nasjonen som i disse dager feirer reform seieren?
Til slutt: den viktigste NGOen i Ukraina er i dag RPR, Reanimation package - reform. Jeg kjenner en av lederne der, som virkelig støtter opp om Zelensky.


#3

Vi vet at USA “investerte” 5 milliarder dollar i regimeskifte før revolusjonen på Maidan. Det er flott at verden nå får se at NGO’ene slettes ikke er “non government” men har en agenda og finansiering fra USA i strid med demokratisk valgt styre. Ola Tunander i boken “Libyakrigen” antyder at middel til regimeskifte kan være skarpskyttere på hustak som skyter mot fredelige demonstranter. I Ukraina gikk det bare timer fra demonstrantene brøt seg inn i parlamentet og hengte på seg slips, før de ble “anerkjent” av alle vestlige makter. Så har det vært valg igjen, og det ser ut til at de feile folkene har vunnet makten, sett fra USA sitt ståsted. Da må det tas grep …


#4

Nato, EU, danske og norske politikere samt medierne kender udmærket omstændighederne omkring statskuppet Ukraine i februar 2014. Alligevel taler de usandt og uhæderligt om hvad der skete.
Med den daværende udenrigsminister, Hillary Clinton, i spidsen, pumpede USA milliarder af dollar i oppositionen. Da den var blevet bevæbnet og logistikken var på plads, kom det til den såkaldte demokratiske Maidan-opstand den 22. februar - hvor man dokumentarisk på live-tv kunne se det ukrainske politi gå baglæns over for voldelige demonstranter. Og som man ved selvsyn kan se på Youtube. Man kunne endda se de “demokratiske” Maidan-demonstranter kaste sig frådende over de værgeløse politi og tæske løs på dem. Flere blev endda tæsket ihjel. Desuden kunne man se “demokratiske” snigskytter på hustage i Kiev. Og Janukovitj måtte bogstaveligt talt flygte for livet.
Det ukrainske parlament Verkhovne Rade, domstole og sikkerhedsapparat var ganske givet blevet infiltreret af USA forinden, og sidstnævnte havde fået ordre til ikke at sætte sig til modværge. Hvordan skal man ellers forklare dets passivitet.
De toneangivende blandt de “demokratiske” Maidan-demonstranter var altså, mildt sagt, højresektoren, støttet af USA og EU. Det var dem, der førte an i det udemokratisk kup, som førte til at disse ekstreme højrekræfter med Porosjenko i spidsen, kom til magten.
Denne magtoverdragelse var naturligvis ikke i orden, men påståede tilhængere af demokrati og retsstat i Vesten, herunder det Juridiske samfund, var bemærkelsesvist tavse, hvis de da ikke ligefrem støttede denne forfatningsstridige handling.
Rusland reagerede yderst forsigtigt defensivt og nøjedes med, som modforanstaltning, at annektere, dvs. beskytte Krim, men har altså indtil videre overladt “separatisterne” i Øst-Ukraine til yderligere voldsovergreb fra denne højresektor.


#5

Ærlig talt, Herr Per Dorup. Lytt til danske journalister som har erfaring fra Ukraina (hvis du er fra Danmark, da). Det du kommer med her, er jo bare et rent oppgulp av løgn. Det er faktisk ingenting av det du skriver, som har et snev av sannhet i seg. Derfor blir det nytteløst å kommentere.


#6
  1. Du argumenterer ikke for hvori op-gylpet konkret består.
  2. Danske medier, er ligesom andre vestlige medier, underlagt privat styring, dvs. politisk styring af de, der jf. den private ejendomsret, ejer mediekoncernerne.
    Når de største medie-moguler mødes med førende Nato-politikere i Davos, tror du så, at de taler om vejret? Og ikke om at koordinere “informations”/opinionspåvirknings-apparatet med USA´s/Nato´s imperialistiske udenrigspolitik?
    Det betyder ikke, at de få offentligt styrede licens-finansierede medier,(stats-kontrollerede medier som de unuanceret kaldes) der stadig eksisterer., fx DR, ikke også er politisk styret. DR´s bestyrelse består således af 11 politisk udpegede medlemmer fra det danske Folketing.
    Men da der i dansk og norsk politik er konsensus om udenrigspolitikken, ja i hvilke vestlige lande er der ikke hos de såkaldte politiske fløje grundlæggende konsensus om at støtte en pro-USA/Nato linje, enighed om “Putin- og Assad-diktaturet”, om Rusland´s “annektering” af Krim og støtte til “separatisterne” i Ukraine?
    Enhedslisten, som repræsenterer den parlamentariske danske venstrefløj er således helt enig med højrefløjen i de overordnede udenrigspolitiske linjer, og var udover ovennævnte eksempler, helt med på Nato´s retorik om “diktatoren, Milosevic´s etniske udrensninger af uskyldige muslimer”, og efterfølgende krig og ødelæggelse af Jugoslavien.
    Enhedslisten tog såmænd også aktivt del i dansk “aktivistisk” udenrigspolitik i Libyen (hvor Norge jo også var med helt fremme) - inden besindige kræfter trods alt kaldte partiets støtte til imperialismens ødelæggelse af Libyen tilbage efter 14 dage.
    Som det reflekteres af de toneangivende, opinionsdannende medier, er krigs-kræfterne i offensiven, så det er ikke tilfældigt, at verden konstant vakler på kanten af atomkrig med Rusland - i Ukraine, i Syrien - og at vi ikke er kommet dertil (endnu) skyldes bestemt ikke de ikke eksisterende freds-kræfter, men udelukkende appeasement politik fra russisk side.

#7

På meg virker det som om du ser spøkelser på høylys dag. Tror du virkelig på det du skriver?


#8

For mig virker det som om du har mistet jordforbindelsen.


#9

Tom Luongo ser ut til å være enig med deg.

og Moskva viser farge.

Det kan bety at det blir fred I Ukraina nå. Chabad er representert i Donetsk.


#10

Vi må jo bare håpe (vi kan ikke gjøre annet). Men nøkkelen til løsning ligger selvsagt i hodet til Putin: hva er hans interesser? Hvis vi fikk et ærlig svar på det, så ville også veien til løsning bli staket ut. Hva tror du?


#11

Der er du mer optimist enn jeg er :wink:, for jeg frykter at det er flere som vil ha et ord med i laget.
Stephen F. Cohen mener som jeg gjør, at Putin er mer gira på fred, enn hans nasjonalistiske velgere er.


#12

Jeg skulle ønske du hadde rett ang. Putins ambisjoner om fred. Dessverre tar både du og Cohen feil. For det første uttalte Putin denne måneden at Russland og Ukraina er en nasjon. Det ligger ikke bare kulturelle forhold til grunn for den uttalelsen. Putin snakker geopolitikk,
Hva gjelder Cohen, så er han dessverre forblindet av den Russiske propagandaen. Han snakker fortsatt om “civil war”. De aller fleste vet / burde vite - etter snart 6 år - med større elller mindre intensitet- at dette handler om en hybrid krigføring fra Russlands side, for å sikre seg kontroll over Ukraina. At han er professor i Russisk, betyr ikke at han kan noe om Ukraina. Han går i den samme fellen som mange av dine likesinnede (inkl. Steigan og Nistad), å tillegge neo-nazismen “æren for kuppet gjennom Maidan og styringsideologien i Kiev” de siste årene. Og han skriver at Ukraina er i lomma på USA. Da viser han at han ikke forstår Ukrainsk politikk. Han burde vite (all den tid dette er kjent mediestoff siden 2014, at det er Ukraina (som i stadig større grad ønsker å bli medlem av NATO. NATO selv ønsker ikke - og kan heller ikke - ha Ukraina som medlem. At NATO bistår Ukraina med hjelp er en annen ting (og heldigvis at de gjør det). I motsatt fall hadde nok hele Ukraina vært underlagt Russland som en vasall-stat igjen. For å forstå Ukrainsk politikk, må man forstå Ukrainsk historie og kultur. Da skjønner man hvorfor landet har stemt inn rike/sterke menn som presidenter - før de nå fikk inn den beste presidenten de kunne håpe på. Da forstår man hvorfor oligarkiet vokste frem, og da forstår man den negative relasjonen landet har til sin storebror i nord/øst. Det gjør ikke Cohen. Russisk kultur og holdninger til autoritene er en helt annen i det kalde nord, enn i det mer sydlandsk-pregede Ukraina.
Men når dette er sagt, det er positive - om enn veldig forsiktige - steg som den Ukrainske presidenten har forsøkt å initiere for å få Putin til forhandlingsbordet. Et viktig grep var å fjerne Putin-lojalisten Medvedchuk fra delegasjonen i Minsk. Med sin iver etter å beholde en høy stjerne hos Putin, har han (med hjelp av Kuchma, fjernet alle konfliktpregede temaer fra forhandlingene. De trilaterale møtene har blitt redusert til temaer som humanitær bistand og utveksling av noen krigsfanger mellom Russland og Ukraina. Med Roman Bessmertnyi (som selv var rådgiver for Kuchma på 90-tallet) som representant i det trilaterale møteforum, kan det se ut til at det blir mer realisme i forhandlingene med Russerne.
Cohen har rett i en ting: det gjøres mer for å få til reelle forhandlinger nå enn under Poroshenko. Det skal det jo ikke så mye til. Men når regjeringen og Verkhovna Rada er på plass i august/september, vil vi ganske sikkert se flere forsøk, både på den internasjonale og den Ukrainske agenda, for å bygge opp reelle forhandlingsarenaer. Spørsmålet er jo bare om Putin i det hele tatt er villig til å gi fra seg noe landområder, som han har brukt milliarder av dollar på å erobre? Da får vi se hvor positiv han egentlig er?


#13

Nå var ikke poenget mitt hva ukrainere mener, men hva russere vil. Cohen hevder, som jeg, at hadde vært opp til den russiske velgerbasen til Putin, så hadde det ikke lenger vært et Ukraina. Du hevder det motsatte. Uten at du har noe annet enn egen fantasi å støtte deg til. Det blir ikke mer sant av at teksten er lang og at du bruker fine ord.

Nuttyahoo ser ut til å tro på Putin, som valgmagnet - så det er ikke godt å si. Vi får se om han dukker opp i Tel-Aviv.


#14

Nei, jeg hevder ikke det. Velger basen til Putin: ja, men den har etter hvert skrumpet inn. Dessuten - og langt viktigere: Russland er ikke et politisk homogent land. Det er bare Putins FSB som sikrer at folk med andre meninger ikke får lov til å ytre seg.
Som jeg har skrevet før: Mange Ukrainere har familie / venner i Russland, inkl. min egen familie. Og blant disse Russere er det svært delte meninger om hva Putin burde gjøre: ta Krim - ja, men ikke resten av Ukraina. Dette bildet støttes også av de undersøkelser Moskva-instituttet Levada har gjort. Og gjennom de siste 2 årene har motstanden mot ytterligere krigføring mot Ukraina vokst, ikke bare i Moskva, men i de fleste av de større byene. Mange som bor på landsbygda i Russland, bryr seg lite om Putins kriger (hvilket de egentlig burde, da det påvirker pensjonene deres direkte, og blant annet gjør at landet ikke har noe beredskap mot den største naturkatastrofe i landets historie).
Så får jeg beklage at jeg bruker mange ord. :blush: