Originalt publisert på https://steigan.no/2020/09/tyskland-vil-ikke-ta-imot-strom-pa-kabelen-til-norge/
I februar 2020 slo Statnett alarm. I et brev til Olje- og energidepartementet skrev de at det tyske energidepartementet har publisert en plan som foreskriver at nye utenlandsforbindelser skal få null som minimum startkapasitet i ett år etter at de er blitt satt i drift. Dette skriver Teknisk ukeblad 31. august 2020. «For Nordlink kan…
6 Likes
Dette er da gode nyheter. Nok engang viser norske globalister seg som heimfødinger som tror på gull og glitter.
1 Like
Tyskerne har endel vansker å hanskes med i kraftmarkedet.
Det ene er at hele landet (+ Luxemburg) er ett eneste stort elspotområde som betyr at prisen er lik over hele landet. Det betyr at flaskehalser i det interne nettet som det selvsagt er mange av ikke løses ved hjelp av markedet (dvs. ulik pris ved ulik tilgang på kraft i de ulike elspotområdene som gir grunn til å sette i drift de dyreste kraftverkene ved kraftmangel) men ved reservekraftverk som betales for å ha dem i beredskap. Samtidig er merkelig nok ansvaret for transmisjonsnettet delt på 4 ulike selskaper tilsvarende vårt Statnett, altså «TSOer (Transmission System Operators) uten at disse TSOenes ansvarsområder danner ulike elspotområder, altså prisområder.
Grunnen til dette virker å være politisk, nemlig at det skal være en kraftpris i hele Tyskland uansett kraftsituasjon. Samtidig som det mao. ikke er et helt fritt marked innad drives nåværende utenlandsforbindelser etter pris/marked med noen få unntak, og disse er i nord. Kraftflyten går dit hvor strømmen er dyrest og den går gjennomsnittlig i tysk favør fordi de har et stort kraftoverskudd og den tyske elspotprisen i snitt er billigere enn de fleste nabolands. Her skiller Norge seg ut med en i snitt billigere spotpris især i NO2 hvor den norske delen av Nordlink ligger.
Mesteparten av vindkrafta er i nord mens hoveddelen av den regulerbare varmekrafta (kull, gass, atom, bio) er i sør, dvs. fra Ruhr-området og sørover samtidig som overføringslinjene nord-sør ennå (dvs. fram til rundt 2030) er mangelfulle. Dette gjør at endel eldre varmekraftverk fortsatt må stå i beredskap i nord når det ikke blåser, noe som er dyrt. Nordlinks erklærte visjon om å sende norsk vannkraft når det ikke blåser endrer IKKE behovet for reservekraftverk fordi man godt vet at undersjøiske likestrømsforbindelser per nå er notorisk upålitelige og dessuten ikke leverer rotasjonstreghet i strømnettet slik som regulerbare varmekraftverk.
Slipper man til for fri import av norsk kraft risikerer man enda mindre driftstid på tyske varmekraftverk i nord som vil redusere deres inntekter. Dette vil igjen utløse krav om høyere kompensasjon for å holde dem operative/i beredskap.
5 Likes
Dette emnet ble automatisk lukket etter 5 dager. Nye svar er ikke lenger tillatt.