Nyheter MDTV Forum Om Doner

Trump: – Danmarks statsminister var "vemmelig" og "upassende"


#21

[quote=“SHO, post:19, topic:4108, full:true”]
Jeg mener at man må forstå at slikt som PeakOil og denslags, dreier seg om mangel på billig energi og om mangel på billige naturressurser. I perioden fra 2011 til ca 2014 lå oljeprisen på 110 dollar og det ser ut som det førte til stagnasjon i verdens realøkonomi (men takket være økt gjeld klarte man likevel å holde en viss vekst i verdens BNP i denne perioden). Denne oljekrisen sluttet i 2014 da oljeprisen fallt kraftig pga fracking i USA, og først da begynte verdens realøkonomi å ta seg opp igjen etter finanskrisen (samtidig som Norge altså opplevde krise pga oljeprisfallet).

Helt enig. Forut for selve “peaket” eller toppen på norsk vil det høyst sannsynlig komme svært volatile priser slik vi ser nå med pristopper og prisbunner. Noe av prisbunnene skyldes billig kreditt (lav rente). F.eks, når amerikanske fracking-produsenter fortsatt er i markedet med sin skiferolje (og presser prisen ned) er det fordi renta er lav og tålmodigheten stor. Det er med på å føre til at tilbudet av olje fortsatt øker noe men det er ikke en bærekraftig forretningsmodell. Når mange nok går konkurs eller slutter midlertidig å produsere vil oljeprisen presses opp igjen.

Det internasjonale energibyrå (IEA) sier at verden vil ha tilgang på nok (billig) energi fram til år 2021 eller 2022. Deretter vil situasjonen bli veldig uklar og vanskelig å forutsi. De store gigantiske oljefeltene i verden (elefantene) tappes nå gradvis ut og uten at man samtidig klarer å finne nok med nye oljefelt til å erstatte disse. Investeringer i vindkraft, solkraft, fracking mm gjør at verden har litt mer å gå på, slik at problemet feks først kommer i 2022 istedenfor i 2021. Og dette er faktisk noe som IEA har snakket om de siste 10 årene at perioden fra 2021 og deretter vil kunne bli veldig problematisk.

Vindkraft og solkraft er mikroskopiske bidrag til verdens forbruk av energi, men man får ikke det inntrykket når man leser i mange medier. De fungerer kun som en “fossilforlenger” som du er inne på, ikke som en reell erstatning for de fossile brenslene. Og “elefantene” som du sier er et stort usikkerhetsmoment. Hvor lenge kan f.eks Ghawar i Saudi-Arabia fortsette å produsere 5 mill. fat/døgn, et oljefelt som har produsert siden 60-tallet?

Mitt tips er at Kina vil klare seg best.
I en kapitalistisk økonomi prises energi utifra marginalkostnaden (kostnaden til den dyreste energikilden som brukes). I en sosialistisk økonomi kan derimot energi feks prises utifra gjennomsnittelig kostnad. Mens vestlige verden feks opplever en oljepris på 150 dollar kan Kina samtidig ha en oljepris på kanskje halvparten av dette (tilsvarende betraktning gjelder også for strømprsien). Mens vestlige økonomi kollapser kan Kinas økonomi samtidig blomstre pga dette.

Problemet er at både olje og kull er internasjonale handelsvarer med en ganske lik pris, og naturgass er delvis i ferd med å bli det også pga. LNG-skip. Hvis olja prises til 150 USD/fat vil Kina som alle andre måtte kjøpe brorparten av sin importerte olje til den prisen. Kina svekker dessuten bevisst valutaen sin for å kunne eksportere mer, haken ved det er at import av energi og råstoffer blir dyrere. Og som vi vet, foreløpig prises det meste i USD.


#22

Kina har en viss oljeproduksjon (som er større enn Norges oljeproduksjon). Kina har nok mye egen kull som landet kan bruke. Kina setter et nytt kullkraftverk i drift annen hver uke etter det jeg vet. Kina øker også sin import av kull. Men den interne kullprisen i Kina behøver ikke å være identisk med verdensmarkedsprisen. Mens kullprisen internt i Tyskland derimot ser ut til å være identisk med verdensmarkedsprisen (noe som skaper problemer for tysk industri). Jeg vet ikke nok om Kina, kanskje Kina betrakter all fossil energi (olje, gass og kull) fra både import og egen utvinning som å være en slags samlet enhet hvor det er den gjennomsnittelige kostnaden for all fossil energi som blir det avgjørende for energiprisen intert i Kina for olje, gass og kull.


#23

Kinas oljeproduksjon er svakt synkende, mens forbruket er økende. Importen vil derfor fortsette å øke, noe som gjør at Kinas handelsruter sjøveien mot Midtøsten blir stadig viktigere.

Kinas kullproduksjon har nådd toppen og vil også være svakt synkende, men pga. noe overgang til gass, atomkraft og fornybar energi vil kullimporten være begrenset de nærmeste åra.
En skal også huske på at selv om de setter mange nye kullkraftverk i drift legger de også ned mange gamle og ineffektive samtidig. Dette reduserer behovet for import.

Hvis du med “kullprisen internt i Tyskland” mener steinkull så har du sikkert rett. Men mesteparten av det tyske kullforbruket er innenlands brunkull som er nærmst torv som ligger i bakken. Mesteparten av kraftproduksjon fra kull kommer fra brunkull nå, og som i alle markeder er brunkullet en innenlands vare som det ikke lønner seg å frakte over lange avstander pga. lavt energiinnhold.

Jeg vet ikke hvordan Kina priser energi internt, men store deler av landet har et kaldt klima med mye behov for oppvarming samtidig som andre deler har stort behov for kjøling. Siden energipriser er ganske “basic” for folk flest tipper jeg kinesiske myndigheter er villige til å strekke seg ganske langt i å subsidere de sektorene hvor det er nødvendig slik at det ikke blir misnøye i befolkningen.


#24

Det holder ikke med lave renter, for så godt som all kreditten går rett inn i la-la-landet. Det vil si den går til å proppe opp hus og aksje-priser. Problemet er at det er for lite penger i real-økonomien, i forhold til de oppblåste kapital-verdiene. Siden staten driver med balanserte budsjetter, kommer det ikke noe fra den kanten heller. Den eldgamle måten å rette opp dette på - og som bidro kraftig til å stablisere Mesopotamia, var regelmessig gjelds-sletting. Siden det stort sett var til staten folk hadde skyld, var det enkelt å utføre.

Du finner det også i Gud innstruks til israelittene i 3 Mosebok 24, 10-13.


#25

Hehehe… :laughing:


#26

Det har blitt sagt at grunnene til at strømprisen i EU økte så mye i slutten av 2018 var økt pris på CO2-kvoter og også økt pris på kull bla fordi Kina hadde økt sin av import av kull som igjen hadde ført til høyere kullpris på verdensmarkedet. Det ser ut som kullprisen i EU ligger på samme nivå som verdensmarkedsprisen for kull. Og strømprisen i EU-landene er vel ganske kraftig harmonisert mellom EU-landene.

Man kan også se det samme med norsk oljepris. Norsk oljepris blir (omtrent) fastsatt utifra verdensmarkedsprisen på olje multiplisert med norsk vekslingskurs. I situasjoner med høy oljepris i verdensmarkedet kan man risikere at norsk oljepris kan bli ganske høy til tross for at Norge er selvforsynt med olje. (Men til nå ha svingninger i norsk vekslingskurs stort sett vært i motfase med internasjonal oljepris og har dermed stabilisert både norsk oljepris og norsk drivstoffpris).