Nyheter MDTV Forum Om Doner

Transaktivister krever kjønnsnøytrale sanitetsbind

På INKen måte! Den var ikke ment å treffe noen spesiell her, kun en gammel blødme. Nei, det skulle tatt seg ut. Makan. For øvrig er rik og fattig noe uklare begreper for meg. Jeg er i følge statens tall nesten fattig, men det føles jo ikke sånn; jeg er antagelig mer fornøyd enn de fleste som er sk. rike.

2 Likes

Skjønner nøyaktig hva du mener. Jeg er en heldig gris av ei dame som fikk bli kjent med en fantastisk kar og vi fikk en nydelig familie. Vi har ikke mer enn som trengs og mange ganger langt mindre enn det. Likevel er vi rik for vi har kjærlighet og vet hva ærlighet og lojalitet betyr. Folk har glemt hva ekteskap og familie handler om og det er mange i vår situasjon som ville gitt seg for lengst.
Penger kan betale for husleie og strøm men ikke gi hva vi deler hver dag.

3 Likes

Mye av livets kunst i vårt samfunn består i å faktisk vite om det og verdsette det når man er privilgert. Å nullstille til faktisk, ekte null er en fordel i den sammenheng, da blir veldig mye en opptur. Ikke si at man er blakk og fattig hvis man vet sikkert hvordan man vil kunne få i seg neste måltid og hvor man kommer til å sove neste natt. Det er ikke ordentlig null. Jeg har prøvd null en periode, og det anbefales sterkt så lenge det ikke er en livsvarig dom. Meget lærerikt og sunt for moderne nordboere å ha prøvd det, og så mye enklere å skjønne hvor fett man kan ha det hvis man hopper av klatrestativet og lever for annet enn kontoutskrifter og evige oppussinger av boligens innside.

3 Likes

Ja, been there, done that

1 Like

:musical_note: I will surviiiive …! :musical_note:

1 Like

Tja … der er jeg nok ikke helt enig. Det er selvsagt definitivt forskjell på bunnløs nød (hjemløshet og virkelig sult) og hva man kan kalle “relativ fattigdom”, som er det vi stort sett har i Norge, med unntak for noen få som ikke blir fanget opp av selv bunnlinja i velferdssystemet, som for eksempel illegale, papirløse innvandrere, traffickingofre og kanskje enkelte alvorlig psykisk syke (og kombinasjonen rus og psykiatri) som ikke greier å forholde seg til systemet.

Men når det er sagt. så er det en rimelig grell tilværelse for dem som, gjerne pga dårlig helse og dårlig eller ressurssvakt nettverk, i årevis ikke har råd til ting som skikkelig skotøy, middag hver dag, medisiner de egentlig trenger, julepresanger til de nærmeste, noe som helst normalt sosialt liv, tannlegetimer og normal tannbehandling og som kanskje i tillegg bruker det meste av inntekten på et kummerlig krypinn med mugg og ustabile naboer (som mange kommunale boliger i Oslo sliter med) og som ikke alltid klarer å finne noe bedre fordi de for eksempel ikke har råd til depositum og selv ikke fremstår som “trygge leietagere”.

Jeg synes egentlig ikke man bør moralisere dersom noen i en slik kronisk situasjon i blant klager over å være blakk og fattig, selv om de altså strengt tatt bare lever i “relativ fattigdom”. Men de fleste vil nok heller forsøke å skjule problemene enn å klage.

2 Likes

Jeg er i prinsippet helt enig i distinksjonen og alt du skriver over. Men mener at også begrepet “relativ fattigdom” er blitt noe inflatert. Hva som regnes som et anstendig minimum i styrtrike Norge, er preget av kollektive forventninger skapt av mange tiår med stor og økende materiell velstand, og fattigdomsopplevelsen en del familier og enkeltindivider har, er helt og holdent knyttet til disse kollektive forventningene. Og til sammenlignende blikk på folk med romsligere økonomi enn dem selv, klasse- og rettferdighetstanker sniker seg inn i huet, litt ren misunnelse også kanskje, og slik kan man få et økonomisk spillerom og et forbruk som burde være tilstrekkelig bare man slipper å vite om hvor mye visse andre kan svi av på ikke-livsnødvendigheter hver måned til å virke for lavt. Og gå fra rik eller trygg og fornøyd til fattig offer for urettferdighet og skeivfordeling på en-to-tre. Ikke spesielt bra for en selv på individnivå, og i et større ressurs- og forbruksperspektiv er alle disse ikke-livsnødvendige selvfølgelighetene vi forventer noe vi neppe har råd til i virkeligheten, på noe lengre, men minkende sikt. Og vi må kanskje derfor tåle å operere med begrepet “relativ rettferdighet” like ofte som vi bruker “relativ fattigdom”, inntil vi evt. har fått.skapt oss en helt annen type samfunn der naturens begrensninger har forrang og et flertall støtter lavt forbruk og har andre verdier enn overdreven velstand. Dersom det er mulig å tenke seg noe sånt.

2 Likes

ja;) det setter i hvertfall ting i et annet perspektiv.
nyttig lærdom , dog er jeg er veldig glad jeg slipper å leve det livet idag som jeg gjorde for 10-15 år siden.
Men jeg har også lært meg å være sparsommelig og tilfreds med det jeg har

3 Likes