Nyheter MDTV Forum Om Doner

Teoretisk om konspirasjonsteoriar

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/03/teoretisk-om-konspirasjonsteoriar/

Av Eilev Groven Myhren. Roma, seinvinteren 44 før Kristus. Ei gruppe romerske politikarar og misnøgde senatorar møtast i løynd, alle samde om ei sak: Julius Cæsar er eit problem, og bør fjernast før han uropar seg sjølv til konge. Desse mennene går saman om ein konspirasjon. Konspirasjonen handlar altså om å kvitte seg med leiaren…

7 Likes

I boken Allied Wartime Diplomacy - A Pattern in Poland av historikeren Edward J. Rozek siterer han et brev som skal ha blitt sendt til en rekke personer i høyere stillinger i Storbritannia mot slutten av den andre verdenskrigen. Det som beskrives er åpenbart en klassisk konspirasjon som handler om historieforfalskning fra de seierende “allierte” sin side. Men når de fleste leser dette vil de vel antagelig likevel bli skeptisk eller kanskje rett og slett avfeie det ? Hvorfor har ikke “vi”, hvorfor har ikke “man” hørt om det før ? Da jeg kom over denne boken og det sitatet, da sjekket jeg hvem Rozek var for ihvertfall først se om dette kunne være en som kunne forventes å forsvare tyskerne. Men det viste seg altså, som det fremgår av artikkelen om ham i Colorado Times da han døde i 2009, at han ser ut til å ha vært en anerkjent professor i historie som selv havnet i slavearbeidsleir etter å ha blitt tatt til fange av tyskerne under den andre verdenskrigen.

A Polish immigrant who was a renowned professor of political science at the University of Colorado, a defense and foreign policy adviser to President Ronald Reagan, a World War II veteran who fought against and was captured by the Nazis, died at his Boulder home Thursday at the age of 90. Edward J. Rozek dedicated his life to teaching, so that future generations could avoid the conflicts and atrocities surrounded by him growing up, said his wife, Elizabeth Rozek.Born in Poland in 1918, Edward Rozek fled his homeland after Adolf Hitler’s army swept through Europe. He escaped via Hungary, Yugoslavia and Italy to France, where he joined the First Polish Armored Brigade that took part in the defense of Paris. As a young soldier, Edward Rozek was captured by the Nazis, who held him and other POWs in a slave-labor camp… Colorado Daily, 21 February 2009. Storied soldier, CU professor Edward Rozek dies at age 90

Det burde jo gi stor troverdighet fordi det dermed i utgangspunktet ikke ser ut til å være en mann som kunne være ute etter å gjøre nazistene bedre, eller mindre ille enn de var. På tross av den bakgrunnen siterer han altså dette brevet som beskriver en konspirasjon fra de “allierte” sin side for å sverte tyskerne ved å gjøre dem verre enn de var for å relativisere krigsforbrytelsene til de “allierte”:

rozek1

Så kan man selvsagt så noe tvil rundt dette ved å påpeke at Rozek neppe var mer begeistret for bolsjevikene enn for nazistene. Han var jo også havnet i USA fordi han var i opposisjon til etterkrigsregimet i Polen. Og boken kom ut midt under den “kalde krigen”. Men når det kommer til stykke så er vel den viktigste årsaken til at det rent umiddelbart kan oppstå tvil, når man leser dette brevet han siterer, at konspirasjonen som kommer frem der står i strid med den offisielle historieskrivningen som også inngikk i samme konspirasjon. Stemmer det som står der så er det jo også nærmest utenkelig at det brevet ikke ville ha blitt sendt til “pålitelige” toneangivende historikere. Ytterligere bekreftelse finnes her:

Charles Beard, former President of the American Historical Association, wrote in an editorial for the Saturday Evening Post:

The Rockefeller Foundation and Council on Foreign Relations . . . intend to prevent, if they can, a repetition of what they call “the debunking journalistic campaign following World War I.” Translated into precise English, this means that the Foundation and the Council do not want journalists or any other persons to examine too closely and criticize too freely the official propaganda and statements relative to “our basic aims and activities” during World War II. In short, they hope that the policies and measures of Franklin D. Roosevelt will escape in coming years the critical analysis, evaluation and exposition that befell the policies and measures of President Woodrow Wilson and the Entente Allies after World War I.1

Postwar, World War I was thoroughly debunked: the truth about the Lusitania had been publicly known since Senator Robert La Follette’s 1917 speech; atrocity stories about German soldiers cutting the hands off of Belgian children had turned out to be fabrications; noble speeches about “national self-determination” went up in smoke as Britain seized nearly a million square miles of new territory; in a 21-volume report, the Graham Committee of Congress demonstrated that, while soldiers risked their lives for 30 dollars a month, some $6 billion was looted from American taxpayers by industrialists who never honored their contracts to deliver arms and supplies to the front.2 And all the talk about “the war to end wars” and “making the world safe for democracy” collapsed as wars continued unabated, and the Bolsheviks murdered millions. The Rockefeller Foundation and Council on Foreign Relations—which, in 1947, represented the highest echelons of oligarchical policy-making—wanted to ensure that World War II was not similarly debunked. This meant that all criticism of the war was to be ruthlessly suppressed; the scene from The Best Years of Our Lives was an early manifestation of that campaign. The war critic at the drugstore is depicted in the vilest terms: to maximize his nastiness, he gets into a fight with a highly disabled veteran; to portray him as an elitist, he remarks, “Every soda jerk in this country’s got an idea he’s somebody”; he is also physically unattractive. His explanation of his position is a comic-book version of actual revisionism. Here is what was already known by 1947: THE EXTRAORDINARY CENSORSHIP OF “IT’S A WONDERFUL LIFE”. With Notes on Its Academy Awards Snub in Favor of The Best Years of Our Lives; and the Film’s Striking Parallels to Another Inspiring Classic.

Charles Beard skrev, ikke helt uventet, denne artikkelen i 1947, året før han døde.

5 Likes

Interessant. Sidan vi snakkar om historiefaget og ikkje om naturvitskap (stort sett - eg brukte Galiei som døme av di han fekk alvorlege problem med inkvisisjonen), handlar innsamla data mykje om tolking, og om truverdige kjelder. Kven som avgjer kva for kjelder som er rekna som “truverdige” er eit viktig moment i dagens diskusjon om etterrettelege nyhende (“fake News”). Inkvisisjonen tok Gud til vitne på at Galilei tok feil. Kven er det som er vitne mot Julian Assange?

2 Likes

Ja, det skulle være likt seg. Da kunne jo folk begynne å tenke selv, mens vi egentlig ønsker at de skal tenke som oss.

3 Likes

Sjølvsagt eit problem når ein gjennomsnittleg lærar ikkje har ex.phil og dermed ikkje er drilla i vitskapleg metode.

2 Likes

Kortfatta og godt forklart Myhren. Burde vært veggheng der oppe på løvebakken - og i visse redaksjoner. Å skille klinten fra hveten med sunt bondevett, er i ovennevnte sammenheng en forbudt tankevirksomhet - pr. i dag. Sjøl om kartet ikke stemmer med terrenget, er det kartet som bestemmer - punktum (!) Vi så hvordan det gikk med Ny Tid, som blei “sensurert” av selveste Klassekampen. Konspirasjoner foregår i stort og smått, og USA`s blodige konspirasjoner for å vinne terreng - blir i det store og hele forklart med at jorda er flat. Om hundre år vil kanskje våre etterkommere kunne si - For en patetisk epoke våre årtusener var? Det er lov å håpe :wink:

5 Likes

Ja, det er et godt eksempel på hysteriet i stormedia når det gjelder dette temaet. Artikkelen som fikk Klassekampen til å gå av skaftet, var ekstremt edruelig og påsto dessuten egentlig veldig lite om konspirasjoner.

Vi burde støtte opp om Ny Tid - Avisen har mange gode saker og debatter, og er en av de få mediene som våger å tale der andre tier: https://www.nytid.no/

1 Like

NY TID er nå den eneste avisen jeg betaler for å kunne lese på papir. Noe som er morsomt å gjøre, da den trykkes som gammeldags, fullformat vegg-til-vegg-avis (ca. 0.7 km² utbrettet).

1 Like

Ja ha,ha, ha, ha hæ oi nå satte det seg fast i halsen gitt. Skulle jeg likt å se - noe kritisk tenkning på ex.phil mener jeg.

At en konspirasjonsteori kan vise seg å holde stikk har forfatteren helt rett i, men hvem er det som bestemmer om en konspirasjonsteori er vill eller plausibel? Er det kanskje Eilev Groven Myhren som avgjør dette? Og på hvilket vitenskapelig eller historisk grunnlag tas denne avgjørelsen? (Jeg gjetter på at dette handler om historikerens personlige tro.)

Den vitenskapelige metode har sine begrensninger, det er ikke alt vitenskapen kan forklare! Jeg har selv møtt på skapninger og farkoster som vitenskapen ikke kan forklare, to av hendelsene skjedde mens jeg var i forsvaret, flere hundre soldater og offiserer så disse “overnaturlige” farkostene. Mitt tips er å være litt ydmyk og innse at vi mennesker vet lite om det universet/rommet vi lever i.

Den historiske metode har også store begrensninger, historien forteller oss ikke sannheten, den forteller ofte en forfalsket versjon av en hendelse, eller en historie som aldri har hendt. Historien om Olav den hellige er en røverhistorie. Historien om Irak, Libya, Syria og sykepleier Nayirah andre eksempler der den historiske metode feiler.

1 Like

Folket vil tro på de som forteller sannheten om de tingene som de kan observere selv. Siden gammelmedia har sluttet med dette, så vil folket lage sine egne teorier om hvordan ting henger sammen, som f.eks. det store folkebyttet. Siden folket kan se hvordan gammelmedia lyver om hverdagen deres, så vil det være som å helle bensin på bålet, når de begynner med avplatforming og sensur ovenfor konspirasjonsteoretikerne, uten å gjøre noe med hvorfor folket har sluttet å tro på de offisielle narrativene.

western%20politicians

3 Likes

Det med vill eller plausibel handlar om kva for kjelder som er “tileigna truverd” av den rådande makta, verre er det ikkje. Når det gjeld om det er opp til meg å avgjera plausibilitet i ulike hypotesar om historiske hendingar, er det vel snarare opp til kjeldematerialet, som vi frå eit forskingssynspunkt bør sjå på med nøytralt blikk. Her handlar det om tolking. Elles bør vi ha Ibsen i mente: “Jeg spørger kun, mit kald er ei at svare”.

2 Likes

Politikere og akademikere må i offentligheten forholde seg som at denne medie-skapte virkeligheten er sann, men også disse vil slutte å tro på media-virkeligheten om media ikke forteller sannheten om deres opplevde virkelighet.
bundtland%20miste%20kontrol

1 Like

Har jeg gått glipp av noe? Har Ny Tid gjenoppstått som noe informativt igjen? Jeg brukte å abonnere tibake i Bloid-tiden, jeg tror jeg til og med hadde det i magasinform en stund, men da hadde de alt mistet grepet - på meg i det minste.

2 Likes

Tja, den selverklærte pragmatiske anarkisten Truls Lie er redaktør, og han klarte i hvert fall å bli sparka ut med avisen sin fra Klassekampens distribusjon av den som bilag pga. frisinnet syn på 911.

2 Likes

Jeg fikk en stor aha-opplevelse da jeg tuslet rundt på NTNU, tilbake på 2000- tallet (tiden da vi først måtte ha smør på flesket), om ikke kunnskapen var basert på antakelser, så var i høyeste grad vår forståelse formet av det. Det førte til at jeg begynte å etterprøve mye av det jeg trodde jeg visste, og jeg er på langt nær ferdig ennå.
En stor barriere for mange er matematikk, noe jeg vil hevde utnyttes til det fulle. Jeg kaller det mattemagi, og det første faget jeg møtte det i - var samfunnsøkonomi eller økonomikk, som det ble kalt i lærebøkene vi brukte.

Dette med at den rådende makta bestemmer høres ikke særlig vitenskapelig ut. Konspirasjonsteorier om drapet på Kennedy, 9/11, flat Earth, reptiler og han som gikk på vannet for 2000 år siden er ville konspirasjonsteorier for meg, men mye av dette handler om tro.

Kildematerialet kan være fullt av feil, og tolkning/synsing handler ofte om personlig preferanser, har liten tro på det objektive menneske.

1 Like

Dette er alltid eit problem for den historiske metoden. Det er difor det alltid er lønsamt å ha fleire kjelder framfor seg, for å kunne fylle ut biletet. Vi veit jo til dømes at arkeologi er eit svært viktig hjelpefag for historieforskinga, men arkeologane har ikkje alltid tillit til at historikarane tolkar kjeldematerialet rett. Når det kjem til skriftlege kjelder, er det ei mengd med eventuelle problem å drøfte: Haldninga til skribenten, om han eller ho (ofte han), vart løna som propagandist, eller kva for synsstad skribenten elles hadde (med tilhøyrande kjelder om skribenten). Denne debatten er ein del av faget, og så får vi gjera kva vi kan for å få eit så truverdig bilete av hendinga som råd er. Dette er ikkje alltid enkelt.

1 Like

Kan anbefale denne,

2 Likes

Matematikk er viktig, kan forklare mye av det vi ikke intuitivt kan forstå.
Matematikk og fysikk var mine yndlingsfag, spesielt kvantefysikk er spennende. Videoen under forklarer “virkeligheten” på en ny og spennende måte, for mange er den mind-blowing.