Nyheter MDTV Forum Om Doner

Teknokratenes regime


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/03/teknokratenes-regime/

Av Terje Alnes. I postdemokratiet forvitrer de demokratiske institusjonene og det demokratiske underskuddet når nye høyder. Det utvikles et teknokratisk regime som stiller de folkevalgte sjakk matt, mens pengemaktens interesser styrker seg. I løpet av de siste tiårene er de juridiske og geografiske rammene for stat og marked snudd på hodet. Tidligere satte staten rammene…


#2

Bra! Meeen hvor overaskende er det? Penger er en pyramide scam… Men folk ser ut til å tro at “bare vi har troen” så er det ingen problemer. Sier seg selv at penger sentraliserer makt! Gjentar: SIER SEG SELV! Det er matematikk på barne nivå!! -Alt som er på børsen og\eller driver lovelig MÅ TJENE PENGER eller gå under… Sååå over tid: hva skjer??? Pyramiden spisser seg… Òg hvor mange år har gått? -Altså færre å færre selskaper. Ikke rart den siste økonomiske sprekk, ikke hadde så fæle konsekvenser. De på toppen er stort sett imun nå. De lager jo å styrer jo hele suppa…! Totalitært blir det mer og mer, please ikke vær overasket!! -Penger ER makt eller var det en romatisk ide?


#3

Teknokratenes Arkitektur:

Kanskje aldri i menneskehetens historie har estetisk formgiving hatt så lav status og vært så tømt for innhold som i dag.

Under utgravningene på Torget i fjor dukket det opp et dreneringsrør i tegl fra 1890-årene som neppe får noen større plass i historiebøkene. Røret forteller allikevel umåtelig mye om noe som en gang var en selvfølge, men som ikke lenger er det. Det hadde en muffe utsmykket med en vakker og forseggjort profil. Denne dekoren på overgangen fra ett ledd til et annet hadde ingen praktisk funksjon. Selv det som skulle graves ned og aldri sees igjen, skulle ha et element av estetikk ved seg i en gang i tiden.

Det er lenge siden 1890 og man kan lett sette spørsmålstegn til nytten av å pynte underjordisk infrastruktur, men slik var verden. I 1994 skrev forfatteren Alf Eggset en utmerket bygdebok for Midtre Gauldal hvor han mellom fattigvesen og kirkeliv stoppet opp og kontemplerte litt over en gammel høvel fra husmannsplassen Trøa i Sokndal. Den er praktfullt dekorert og viser hvordan selv de fattigste i samfunnet tok seg bryet med å ornamentere sine bruksgjenstander midt i sitt daglige slit. Undertegnedes tippoldefar bygde seg et svært kummerlig hus i Fevåg i 1911, men kledde opp sitt ringe bo som en brud med drager på taket, spyd, grindverk og farget glass. Vannet frøs i vaskefatet i gangen hver dag under vintrene, men huset er fortsatt et smykke for bygda. Som Eggset konkluderte med i bygdeboka: «Kunsten var ikke et overskuddsfenomen, skilt ut som en egen sektor, men en del av dagliglivet.»

I 1908, mens husmenn fortsatt dekorerte sine bruksgjenstander i Sokndal, skrev den østerrikske arkitekten Adolf Loos sitt manifest «Ornament og forbrytelse» hvor mye av det teoretiske grunnlaget for vår samtid ble lagt. Og det var jo gode intensjoner bak dette. Tiden hvor dårlige boforhold og manglende livskvalitet skulle gjemmes bak fasadepynt, pomponger og rysjer var forbi. Menneskets behov for lys, luft, varme og funksjonelle omgivelser skulle opp og fram. Men samtidig ble alt hva Adolf Loos selv tegnet gitt en utforming som skulle behage øyet. Ville han ha stått inne for våre omgivelser i dag?

Murpiper, takrenner, vinduer, takdekke, rekkverk, autovern, skilt, fjøs, lagerbygg, fabrikker og varehus. Listen over elementer i våre omgivelser som nå kun formes for å tjene en praktisk hensikt og som ikke tar hensyn til at de skal sees og oppleves av mennesker vokser dag for dag. Kjør en tur til Tiller og du vil se nesten en hel bydel som er reist etter dette prinsippet. Modernismens pionerer så aldri for seg at design for å glede blikket skulle forkastes som styrende prinsipp da de formulerte sine teorier ved forrige århundreskifte. Det at vi har endt opp der debatteres altfor lite i offentligheten.

I tiden da alt ble gitt en estetisk form tok man det for gitt. Formgiving av det meste for øyets skyld var en selvfølge i alle ledd i samfunnet og dette ble endret av et effektivt teoretisk og politisk arbeid på 1900-tallet. I dag snakker vi mer enn noen gang før om menneskets behov for opplevelser i dagliglivet, om kvaliteter i byrom og i nærmiljøer. Det forhold at mer og mer av det vi omgir oss med ikke tar hensyn til at vi skal se det, men bare til at vi skal bruke det, er ikke med i denne diskusjonen. Følgelig sliter vi fælt med å bygge nye og gode bydeler, tettsteder, hus og hjem. Har vi i vår jakt på ærlige, rasjonelle og økonomisk bærekraftige løsninger mistet kontakten med et faktisk menneskelig behov?

Av Daniel Johansson: https://www.e-pages.dk/adresseavisen/5698/article/698217/2/1/render/?token=88eb735ca55265f84c65606f2fda1a19


#4

Matematikk eller matemagik, det er spørsmålet.

En av grunnene kan jo være at det er fullstendig akseptert å bruke loven til å fremme politikken. Istedet for omvendt. Lindbommare som det blir kalt her: https://youtu.be/YDtHpOJ3nZM
Det er jo et paradoks at mens vi har fokusert på at Steigan og co drev med hemmeligheter og koder, har frimureriet blitt ignorert.
https://youtu.be/CZUPYLcBhu8


#5

Resultatet er en devaluering av stemmeseddelens verdi på det økonomiske området ned mot null.

Svært poengtert! Dette er hvorfor vi trenger et økonomisk demokrati, ikke et politisk, som i dag. Politikk underordnet økonomien er verdiløst!


#6

EU er nok det mest ekstreme uttrykket for nyliberalisme og teknokrati i dagens verden. EU og spesielt eurosonen er en skikkelig tvangstrøye som tar livet av hele land. Det ser ut som EU og eurosonen ikke har noen indre økonomisk vekstimpuls som på egenhånd kan klare å sette igang hjulene i økonomien etter en krise. EU trenger derimot drahjelp fra land slik som USA, Japan og Kina for å få igangsatt en gjeninnhenting etter en økonomisk krise. Denne tvangstrøye betyr at flere EU-land kan risikere å havne i et slags svart hull ved en ny økonomisk krise slik som Hellas allerede har gjort (og dette skjer altså i det siviliserte Europa). Vi ser nå at Italia sliter ganske kraftig for tiden (og landet har bla vedvarende lave fødselstall som er en stor trussel mot landets framtid). Tyskland er nok det landet i EU som fungerer best økonomisk, men det skjer ved å skape problemer for flere av de andre landene i unionen. I sin tid hadde de sosialdemokratiske partiene flertall i EU-parlamentet. Mange håpet dengang på at de nå skulle se opprettelsen av det Sosiale Europa, men lite skjedde.

I Norge er det, etter min mening, slik at det i hovedsak bare er egen valuta, eget rentenivå, oljefondet, Norges lave strømpriser og tollbeskyttelsen av jordbruket som gir oss en viss grad av handlingsrom og handlingsfrihet. Dette handlingsrom er noe som ikke må gå tapt, ellers havner vi i samme tvangstrøye som EU-landene (og skal vi kanskje også tilføye WTO-landene).

Det som kan knekke det nyliberalistiske regimet tipper jeg er mangelen på økonomisk vekst i verden. Dagens skyhøye gjeldsnivå (på 327% av verdens BNP) kan føre til at etterspørselen i verden avtar (fordi renter og avdrag må betales). Så lenge verdens etterspørsel er høyere enn verdens produksjon (dvs inflasjon) går det vel på et eller annet vis (selv om det likevel skjer av-industrialisering i flere land bla i nyliberalismens kjerneland USA). I det øyeblikk verden opplever kraftig fall i etterspørselen (pga høyt gjeldsnivå) så inntrer det en situasjon med overproduksjon i verdensøkonomien. Og vi må regne med at kinesiske berdrifter vil klare å overleve dette mens veldig mye produksjon bla i vestlige land vil gå konkurs. (For Kina er det enkelt å devaluere i og med at landet i veldig stor grad er selvforsynt med industrivarer for vanlige mennesker, samtidig som import av råvarer blir billigere når lavkonjunktur inntreffer i verdensøkonomien). Vestlige land kan være på vei mot økonomisk selvmord.

På sikt må vi trolig sette i gang med et nytt kriseforlik slik som i mellomkrigstiden (hvor det bla ble innført regulering og subsidiering av norsk jordbruk, sammen med hovedavtalen for arbeidslivet). Kriseforlik 2.0 vil trolig inkludere energispørsmål (vi ser at energiproduksjonen nå begynner å ligne stadig mer på norsk jordbruksproduksjon, dessuten tåler ikke en kapitalistisk økonomi høye energipriser selv om mange ikke forstår dette).

For å håndtere den høye gjeldsgraden er det godt mulig at flere av de store land vil igangsette tiltak med såkalte helikopter penger. Dette kan også beskrives som en form for moderat borgerlønn eller en form for resikulering av rentepenger fra bankvesenet (og noe fra seddelpressen) for skape tilstrekkelig etterspørsel i en stagnerende økonomi som er på vei mot nullvekst.


#7

Hva man hele tiden ikke kan få seg til å tro er at egentlig er politikeren dumme mennesker som ikke evner å ta til seg kunnskap om verden rundt seg eller man er underlagt andre(vasaller). Et godt eksempel på det er vår utenriksminister Eriksen (også kalt Titt`n Tei) som ikke har noen formening om en kommende tollmur på aluminium og stål. Det er rett og slett noe hun ikke ønsker å befatte seg med. Nå har vi jo en Stortingspresident som nettopp har glemt sin oppgave. Der ble det reaksjoner etter press fra den fjerde statsmakt. Man kan jo lure på hva den servile politikeren Eriksen egentig tror hun er blitt satt til? Man etterlyser bla. norske forhandlinger med Storbritannia etter Brexit. Jeg vil våge å påstå at “reaksjonær” er en betegnelse hun burde finne seg i!


#8

En aldeles glimrende beskrivelse av EU og hvordan global storkapital bak EU overstyrer regjeringer, og med EU koples lokal råderett og suverenitet ut. EU er som frigitte dokumenter fra CIA viser, ikke en europeisk ide, men en amerikansk ide, for å få europeiske land til å privatisere sine økonomier, slik at USA basert global storkapital kan få eierskap og kontroll på europeiske lands aktiva. EU blir som en USA stat nummer 51.

Den globale finanskapitalen, en prosenten, har har lykkes vel med å infiltrere europeiske arbeiderpartier og deres organisasjoner med deres folk, de største partiene frem til de senere årene, og klarte tidlig å gjøre de til EU tilhengere. Beste eksempel på det her er APs ledelse etter Odvar Nordli, og LO’s ledelse etter Yngve Hågensen. En ser det samme bla også i Tyskland og i Storbritannia. Som Alnes antyder, det representative demokratiet har blitt et spill når den globale storkapitalen har fått sine agenter inn i de fleste politiske partier, det blir den samme hva en stemmer på, markedsliberalismen vil innta det ene europeiske land etter det andre.

EU ble solgt inn som en sosial og kulturell union til arbeiderpartivelgere i Europa. Men EU har aldri vært noe annet enn arbeiderfiendtlig, med fri flyt av uregulert kapital, billigste tilgjengelig arbeidskraft, varer, tjenester og energi. Som vi ser i USA og EU, blir alle snart arbeidere under øvre middelklasse, også bla lærere og sykepleiere. Nå ser en bedre hva EU fullt implementert vil si for store deler av folket i EU land. De som regner seg som solid middelklasse i dag, bør se hvordan det har blitt av store deler av middelklassen i land med markedsøkonomi, som det blir med EU fullt implementert.

Grasrota i arbeiderpartiene må nå forstå at ledelsen i partiene deres representerer global finanskapital og ikke dem. Ledelsene som representerer global storkapital må skiftes ut med ledelse som virkelig representerer folk og land. Den eneste måten å hindre at global storkapital tar over naturressursene og ødelegger velferdsstatene er å styre unna overnasjonale organer som EU/EØS, TISA og TTIP etc, og ha landegrenser og territorialgrenser med full råderett og suverenitet over egne naturressurser. Og for enhver pris unngå lån i IMF og Verdensbanken som er statsgjeld-våpenet til den globale storkapitalen .


#10

“When plunder becomes a way of life for a group of men living together
in society, they create for themselves in the course of time a legal system
that authorizes it, and a moral code that glorifies it.”

  • Frederic Bastiat

#11

AnneBerit: https://tv.nrk.no/serie/antennetimen/FAKM40000493/28-01-1993


#12

En glimrende beskrivelse av politiske fakta som er etterrettelige for alle som evner å sjekke. Problemet er å få slik opplysningen ut til folket. Det skjer i alt for liten grad.

Vi er nødt til å sette ord på det som vekker og engasjerer de mindre politisk ideologisk opplyste, slik at reaksjoner kan følges opp med de begrunnelser og argument som er fremført i denne artikkelen.

Det kan gjøres ved å angripe ny-ord og ny-talen pengemakten har lykkes med å gjøre mainstream. Ny-liberalism er ingen liberalisme. Ny-liberalisme er økonomiske teorier som autoriserer pengemakten, ikke bare økonomisk men også politisk. Derfor er ny-fascisme, og/eller høyre-autoritær økonomi, en riktigere og mer presis benevnelse.

Vi må også avsløre de mange høyre-autoritære, som hevder at de er liberale. Det er en falsk høyre-liberalisme, som er forankret i kapitalismens eiendomsrett og individets uavhengighet av fellesskapet. Eiendomsrett gir autoritet, det samme gjør individets uavhengighet av fellesskapet. Dette er autoritet som bygger opp under memer og myter som: “Money Talks”, og “Den sterkestes rett”.

Jeg gjorde en test ved hjelp av spørsmålene i det politiske kompass, og besvarte spørsmålene i testen med de motforestillinger jeg får på steder som Resett.no, og i tilsvarende høyrevridde media, samt i politiske FB grupper. Resultatet jeg fikk er dette plottet:

.

Det viser at den politiske verden vi møter på Resett.no, og tilsvarende media, er høyre-autoritær, og ikke høyre-liberale - slik de fleste av dem man møter der hevder at de er. De politiske holdninger vi møter er faktisk ekstremt høyre-autoritære, og plasserer disse politiske meninger på samme nivå i den høyre-autoritære kvadrant som Hitler, Mussolini, Pinochet, Churchill, Tatcher, Trump m.fl. Vi snakker med andre ord ikke om høyre-liberale, men høyre-autoritære, og følgelig om særtrekkene til fascisme og diktatur. Det er særtrekkene til menigheten som holder til i børsens katedral.

Jeg antar at de fleste av dem ikke er seg bevisst dette, og tror at de faktisk er høyre-liberale. De er villedet, avledet og ført bak lyset av høyresidens retorikk, memer, myter og løgner. Dette må bli belyst og forstått i langt større grad enn det som skjer.