Nyheter MDTV Forum Om Doner

Søreide vil ikke beklage drap, kaos og terror etter Natos krig i Libya


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/01/soreide-vil-ikke-beklage-drap-kaos-og-terror-etter-natos-krig-i-libya-2/

Av Kari Angelique Jaquesson. DENNE UKEN var det redegjørelse om Norges bombing av Libya i Stortinget og Rødt-leder Bjørnar Moxnes foreslo å starte debatten i plenum umiddelbart etter redegjørelsen. Dette ble nedstemt. Kanskje ikke så rart siden hver eneste en av de som sitter der og som i 2011 stemte ja til drap på libyske…


#2

Søreiede sover nok godt om natta uansett. Empatien er tatt kontroll over. Av noe. Eller noen.

Hotellrommet og du
kler hverandre nå. Dere er
passelig rene,
passelig varme,
passelig intetsigende.
Og ikke en sjel bor der. (Falkeid)


#3

Hun bekrefter vel strengt talt kun at hennes side er så god, at eventuelle fiender må være onde. Å regimeskifte ondskap er godt, så godt at det er greit med bomber for å oppnå det.

At det ikke gikk som planlagt, er ikke hennes skyld, da hun mente det godt.


#4

Politiske vasallar forstår ofte ikkje sine eigne handlingar, dei berre lyder og handlar underdanig, og tilpassar grunngjevinga etterkvart.

Den påtatte tøffe kynismen kan gli over i pur galskap. Det syns nesten på personen.
Oppførselen til Stoltenberg minner om ein korrupt mann. Etter Irak-krigen hadde avgått statsminister T. Blair 50 mill.pund på konto.


#5

Hvordan oppfører en korrupt mann seg? Selv har jeg innimellom stusset over at han ser redd ut, spesielt de første årene etter at han begynte i den jobben han har nå. I blant har jeg tenkt at han har et kroppsspråk som minner meg om et gissel. Men jeg vet jo ikke hva som er årsaken.


#6

Et så viktig spørsmål fortjener en redelig og opplyst debatt.

Spørsmålet må dreie seg om hvilken rolle Norge skal påta seg i slike konflikter. Vi har en lang historie med humanitær og fredsbevarende bidrag. I Golfkrigen hadde vi noen beskjedne styrkebidrag og så har det stadig blitt skarpere. Og selv om vi bombet verken barn, kvinner, i Libya, så kan man tenke seg at det er et spørsmål om tid før det er et tragisk faktum.

Jeg merker meg at Jaquesson verken stiller spørsmål eller tilbyr noen løsninger. Utover det å overlate et land til sin egen skjebne. Skal vi bidra, ikke foreta oss noe, eller la andre rydde opp, også når FN spør om hjelp? Og om vi skal bidra, på hvilken måte?