Nyheter MDTV Forum Om Doner

Skurring på kraftlinjene


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/09/skurring-pa-kraftlinjene/

Norsk vannkraft selges inn som «grønt batteri» for Europa. Regningen går til de norske strømkundene. Av Odd Handegård. På Arendalsuka nylig ble norsk energipolitikk drøftet på flere seminarer. Representanter fra deler av norsk energiforsking var til stede både som innledere og debattanter. Det som overrasket mest på seminarene, var den kompakte enigheten som kom til…


#2

Du skriver: “For en ikke-forsker virket det unektelig rart at Norge trenger tre nye kabler til EU (kapasitet 35 TWh) for å eksportere vårt lille gjennomsnittlige kraftoverskudd på seks TWh (halvparten av Oslos årlige energiforbruk), når vi allerede har kabler som kan eksportere/importere 40 TWh”

Du glemmer at vi har pumpekraftverk i Norge. Vi kan kjøpe billig overskuddskraft, pumpe vann opp i magasinene, og selge den igjen når behovet er der. Jeg husker ikke nå hvor stor denne kapasiteten er, men den er betydelig, og kan, enkelt og billig, utbygges kraftig. Anleggene er jo der, det er bare snakk om å installere flere pumper/generatorer. Vi skal mao ikke bare selge vår overskuddskraft men virke som et “batteri” eller en “akkumulator” for Europa. Vi vil få “peaker”, tidsperioder med stor kraftoverføring, både den ene og den andre veien. Derfor trenger vi flere kraftkabler.

Teknologisk sett er dette en fornuftig løsning for alle, men jeg deler imidlertid din bekymring overfor hva politikere kan finne på når det gjelder priser…


#3

Elektriske motorer/generatorer har en meget høy virkningsgrad (typisk 0.98). Så har vi litt tap i vannledninger, overføringer osv, men regnestykket viser at det skal ikke mye forskjell til i strømpris før dette lønner seg. Hvis vi kjøper overskuddskraft til norsk produksjonspris (5 øre pr. KWh) og selger den til europeisk produksjonspris, er det milliarder å tjene her, og så hjelper vi Europa med å ha en stabil strømforsyning.

Vår “batteri-kapasitet”, er ikke som et lommelyktsbatteri. Med pumpekraftverk, er den nærmest uendelig, alt etter hva vi vil…


#4

Du har store illusjoner nå det gjelder pumpekraftverk. De gunstigste lokalitetene er allerede utbygd. Hvor har du det fra at kapasiteten til et pumpekraftverk er «nærmest uendelig», og at det er milliarder å tjene her? Her har nok teknologioptimismen blant enkelte på venstresida spilt deg et puss.


#5

Mange steder i Norge er nedbøren under magasinet. Derfor har vi utviklet pumpekraftverk.

Vi kan utvikle dette videre, uten å gjøre store inngrep i naturen.

Logikken er enkel. Derfor har vi utbygd vannkraft i flere trinn. Vi får strøm men at vann renner fra det ene magasinet til det andre. Vi kan reversere denne prosessen uten å tape mye energi. Derfor har vi store muligheter i Norge på dette området!

Når dette viser seg lønnsomt i Norge, med marginale forskjeller i pris på kraft, hvorfor har vi ikke da et stort komperativt fortrinn overfor utlandet?

Forøvrig: Jeg er Siv.Ing innenfor elkraft og kan dette. Men så kommer det mange politikere inn og forstyrrer hele greia.

Jens Evensen var en fantastisk mann for norsk oljeindustri. Han var havrettsminister. Det gjorde at vi er rike i dag. (så gikk det jo ikke så bra oppe i Baretshavet da, hvor Treholt var med…)

Hvorfor kan vi ikke finne en energiminister som har samme vyer når det gjelder el-kraft?

Så kan vi bli rike på det også!


#6

Hva menes med pumpekraftverk? At vannet som har rent igjennom magasinet pumpes tilbake, og kan i prinsippet gå “ørten” ganger i sirkel gjennom magasinet?


#7

Ja, det er riktig. Vannet som har rent ned, og gitt strøm, kan pumpes opp igjen.

Så koster det selvfølgelig mer penger å pumpe det opp igjen, enn det det har gitt i strøm, MEN, hvis vi kjøper billig overskuddskraft om natten til 5 øre, pumper opp vann og selger det igjen for 90 øre om dagen, tjener vi penger. Tok du den?


#8

Ja, tror det. Kan ganske lite om dette. Men går ikke da energiregnskapet i minus? Og at denne energien må komme fra et sted, og da fra nord-Europa, som allerede mangler energi? Og hva skjer med vannet i elven, vil ikke nivået synke?


#9

I Europa bruker de mye kullkraftverk. Det har en stor masse og tar flere dager å regulere opp og ned. De innstiller seg på en gjennomsnittsproduksjon. Derfor har de for lite kraft om dagen og for mye om natten. Overskuddskraften om natten er det mye bedre å selge til Norge for noen milloner kroner i stedet for å bare brenne den opp i havet, samtidig som de kan få kjøpt kraft tilbake om dagen for en rimelig penge.

I Norge har vi pumpekraftverk. Vi kan kjøpe billig overskuddskraft om natten, pumpe opp vann i magasinene og selge den dyrt om dagen. Dette tjener Europa på, fordi de kan selge sin overskuddskraft til Norge om natten, i stedet for bare å brenne den opp for ingenting. I tillegg kan de få den kraften de trenger om dagen, ved at vi selger den for en dyr pris, men likevel billigere enn det de selv klarer å produsere den for. På den måten tjener begge parter penger på det! Norge kan fungere som et stort “batteri” Her kan Norge tjene milliarder av kroner hvis politikerne gjør riktige valg.


#10

Er det ikke bedre å redusere innvandringen? Da slipper Europa å bruke mere strøm


#11

Du bør legge frem noe mer konkrete opplysninger om dette, slik som estimater og hvilke betraktninger norske myndigheter har for pumpekraftverk i Norge. Sist gang jeg var i gjennom en slik vurdering viste det seg at potensialet for nye pumpekraftverk i praksis var ganske liten.


#12

Tonstad kraftverk er et av de største i Norge. Det renner ut i Sirdalsvannet som ligger ca 70 moh. Så er det videre noen små kraftverk derfra.

Det er ikke noen god idé å pumpe opp saltvann til ferksvannsmagasiner. Sirdalsvannet er ca 3 mil langt, ligger bare 70 moh og inneholder enorme mengder med ferskvann. Derfor kan vi pumpe opp vann derfra.

Det ble satt i gang prosjekter med pumpekraft derfra. Du kan lese på Wikipedia om Tonstad Kraftverk:

“I 2007 ble det søkt om en dobling av installert effekt, to reversible francisturbiner, hver på 480MW for økt reguleringsevne. Utbyggingen ville ikke øke midlere årsproduksjon. Tonstad ville da bli delvis brukt som pumpekraftverk. Disse planene ble skrinlagt i 2011.[1]”

Grunnen til at dette ble skrinlagt, var at vi hadde ikke utenlandskabler nok til at dette kunne være lønnsomt…dengang. Det kan utvides mye mer, hvis vi trenger det…

Skjønner?


#13

Hvis dette prosjekt hadde vært så veldig lønnsomt så skulle man vel tro at kraftselskapet også kunne ha inkludert bygging av utenlandskabel og nye overføringslinjer i Norge i sitt prosjekt? Man skulle tro at spesielt dagens regjering ville ha støttet et slikt prosjekt som dette (feks i første omgang i form av en utredning) hvis prosjektet er veldig lønnsomt og mer lønnsomt enn feks bygging av vindkraftverk. Men det ser ut som Statnett er betenkt:


#14

Jo, jeg har også lest den artikkelen. Den er fra 2012. Meget er blitt forandret siden den gang. Kanskje det er på tide med en ny utredning?

Et enkelt eksempel. Det har blitt mange nye vindmøller i Europa den senere tid. De kan brukes til å regulere kraftnivået. I stedet for å la en vindmølle stå stille, kan de heller la de gå på full effekt hele tiden, utnytte investeringen, selge overskuddskraft til Norge, eller faktisk gi den bort gratis, for deretter å få strøm tilbake, i perioder de trenger det, til en pris som er billigere enn de klarer å produsere den for selv. Dermed kan vi balansere kraftnivået betraktelig og de trenger ikke å bygge ut så mange vindmøller, fordi vi kan ta toppene. Dette er lønnsomt for alle parter.

Vi trenger en “Jens Evensen”. En enerigiminister, som kan inngå gode avtaler, som skjønner dette. Skal jeg stille til valg?..:slight_smile:


#15

Et av problemene med pumpekraftverk er at man må kjøpe strøm til pumping når strømmen er billig, og så får man bare håpe på at strømprisen øker tilstrekkelig slik at det blir lønnsomt å selge strøm fra pumpet vann på et senere tidspunkt. Det blir et element av strømspekulasjon her. Men se hvordan det nå nylig gikk med strømspekulant Einar Aas, han opplevde et milliardtap pga en feilvurdering av nedbørsituasjonen i Nord-Europa denne høsten. Det er kanskje ikke så rart at Statnett mfl er betenkte?


#16

Går det ikke inn?..Jeg mener ikke å være uhøflig men jeg svarte på akkurat det i min siste kommentar :grinning:


#17

Hvorfor er innlegget slettet?


#18

Har Odd krøpet til korset?


#19

Jeg så følgende artikkel i dag.

Her har de sprengt seg inn 1500 m inn i fjellet, brukt 4 år og det kostet 2 milliarder kroner.

Ikke kom å fortell at det skal koste like mye å utbygge Tonstad kraftverk til å øke kapasiteten for pumpekraftverk!

Det er forresten flere kraftverk i Norge som har høyere fallhøyde. Tyin kraftverk har et fall på 1000m!. Aura kraftverk på Sunndalsøra har en fallhøyde på 700m fra Aurasjøen. Det er mulig de bruker andre turbiner, men de kan jo skiftes ut hvis det viser seg at ny teknologi er mer effektiv.

Det som var gøy å legge merket til da jeg var på besøk på Aura kraftverk på Sunndalsøra, var at de også hadde 60MW generatorer fra 50-tallet som fortsatt sveiv og gikk. De har en virkningsgrad på 0,98. Vi klarer ikke å lage noe bedre i dag!

En annen litt interessant ting er at når generatorer skal transporteres fra fra fabrikken til desinasjonen, på en semi-trailer, må de rotere rotoren hele tiden. Det er fordi klaringen mellom rotor og stator er så liten, at hvis den hadde stått stille, ville den bøyd litt og skrapet imot stator. Visste du det?

Nei, det er jo ikke noen energimessige kunnskapsinteresserte som leser på dette tråden lenger. Innegget er jo slettet.


#20

Investeringen i Lysebotn 2 blir selvfølgelig gjort fordi det er lønnsomt å gjennomføre denne type investeringer. Alle investeringer dreier seg om lønnsomhet (slikt som feks avkastning på investert kapital).

Jeg kjenner ikke i detalj til Statsnetts vurdering av pumpekraftverk. Men det høres ut som Tonstad kraftverk forventer at Statnett (dvs fellesskapet) skal ta kostnaden med å bygge ut nettverket slik at Tonstad kan få tilgang til mer billig strøm.

Når det gjelder overføring av strøm fra vindkraftparker så kan man ikke regne med at nettverket vil bli dimensjonert til å kunne overføre det maksimale av strømproduksjonen til vindkraftparken (og spesielt hvis det dreier seg om lengre strekninger). Dette vil bli for dyrt, det er allerede mer enn dyrt nok som det er med vindkraft.

Det virker som om alle overføringslinjer som nå bygges eller oppgraderes i Norge vil føre til at nettleien vil øke for alle brukere. Sammen med nye utenlandskabler kan dette føre til at smelteverk i Norge blir ulønnsomme og må stenges ned (i Dagens Næringsliv ble det i sommer feks presentert et eksempel på dette hvor et av smelteverkene til Hydro ville gå med underskudd pga økt nettleie og økt strømpris ved nye utenlandskabler).

Den teknologiske utviklingen på kontinentet går i retning av at strøm fra vindkraftverk og solkraft kan bli lagret lokalt i batterier istedenfor å bli sendt ut i strømnettet. En slik batteriløsning vil redusere behovet for kapasitet i overføringsnettet. Det kan også bli snakk om å lagre strøm i form av hydrogen, og på sikt kan det kanskje også hende at større deler av bilparken i Europa vil bli drevet med hydrogen. Det å satse på at Norge i framtiden skal kunne importere store mengder med billig strøm fra kontinentet kan vise seg å ikke slå til.

Statnett er vanligvis ganske nøkterne i sine vurderinger. En diskusjon om Stanett tar feil eller ikke i sine vurderinger, synes jeg hører hjemme på et annet nettsted (slik som feks på nettstedet til Teknisk Ukeblad). Inntil videre forholder jeg meg til Statnetts vurderinger.