Nyheter MDTV Forum Om Doner

Politikerne legger seg flate for Google – gull og grønne skoger


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/08/politikerne-legger-seg-flate-for-google-gull-og-gronne-skoger/

Skogeier Leopold Løvenskiold har solgt nesten to tusen mål av sin skogeiendom i Skien til datagiganten Google, skriver Dag Hallvard Ystgaard på nettsidene til NRK. Han bemerker at han skjønner at skogeieren er glad, siden han tjener så mye penger på salget. Men «At politikere over hele fjøla bejubler kjøpet, er derimot ikke til å…


#3

Hvis man skal definere energi- og klassepolitikk som “en av de store klassekampene i Norge og Europa for tida” så bør man vel også ta med f.eks elbilene? De såkalt “grønne” elbilene som subsidieres massivt til fordel for den mer velstående delen av befolkningen fordi de (angivelig) slipper ut mindre CO2 og bruker mindre energi.

Sjøl har jeg aldri vært særlig opptatt av klassekamp må jeg innrømme, jeg er mer opptatt av hva som “funker” og ikke, og om det er nødvendig eller ei. Derfor, når det gjelder disse datasentrene som kanskje kommer til å dukke opp som paddehatter her til lands tenker jeg at de på den ene siden er noe vi trenger fordi bytes er noe de fleste, både fattige og rike og de midt imellom, bruker stadig mer av ser det ut for. Derfor må det være logisk at vi i Norge i alle fall tar vår del av det strømforbruket som verdensveven krever.

Nå aner jeg ikke hvor stor del av norsk kraftforbruk som i virkeligheten går til å drifte nettet. Men hvis jeg skal gjette litt ukvalifisert så vil jeg tippe 2-3% for øyeblikket basert på tall fra Storbritannia for få år siden. Hvis dette stemmer vil det si et sted mellom 200 og 300 megawatt ca., og videre vil det si at dersom eksisterende norske datasentre per i dag bruker mindre strøm enn dette så nettoimporterer vi på en måte kraft gjennom at vi forbruker bytes fra datasentre i utlandet i stedet.

Det tenkte datasenteret i Skien vil potensielt kunne nyttiggjøre seg hele 500 MW kraft. Det er ikke småtterier, med nær kontinuerlig drift over 4 TWh årlig. Det er f.eks nær halvparten av hva en full elektrifisering av personbilparken vil bruke. Datasentre, ettersom jeg har kunnet lese meg til foreløpig, er en bransje i eksponensiell vekst som sluker stadig mer strøm. Det er derfor rimelig å anta at Norges “dataforbruk” snart vil komme opp på 500 MW. Men så finnes det datasentre i Norge som allerede bruker mye strøm, og flere er planlagt samt utvidelser av eksisterende. Vi vil mao. produsere mer bytes enn vi bruker selv og det er kanskje målet for noen?

Det vil bli debatt og harde fronter av dette, garantert. Hvis en eksponensiell vekst i datalagringsbransjen skal skje i Norge vil det temmelig sikkert ikke være plass til økt strømforbruk på andre områder fram mot 2030-2050 uten massive inngrep i norsk natur, selv med en storstilt oppgradering av norsk vannkraft. Det er i alle fall hva jeg tror. Det er verdt å merke seg at NVE ikke har tatt med datalagringsbransjen i særlig grad i sine framtidsscenarier det jeg har kunnet se. Rett meg gjerne om jeg tar feil.


#4

Det er slik at pris korresponderer med energiforbruk og arbeidstimer, slik at det ikke er mulig å være miljøverner om man kjøper luksusprodukter.

Kjøper du ei veske til 10.000, så har alle de ansatte som gjorde at vesken har en pris på 10.000 også et forbruk av energi, og da hjelper det ikke at de rike er flike til å resirkulere.


#5

Man kan virkelig lure på hvordan politikken i dagens regjering egentlig utformes.
Er det slik at en av de rike onklene gir beskjed til Erna & co om at han nå ønsker å selge en stor tomt i Skien til Google med veldig god fortjeneste? Samtidig kan Google feks friste med at selskapets aksjer vil stige kraftig fremover. Evt har Google kompromiterende opplysninger om medlemmer i regjeringen. Utbyggere og lokalpolitikere i Skien håper på byggeoppdrag og sysselsetting (først og fremst i byggeperioden). Altså i hovedsak økt profitt både her og der uten at dette datasenteret vil gi noe særlig med arbeidsplasser og skatteinntekter til Norge på sikt. Datasenteret vil bruke mer strøm enn hva feks hele industrien i Grenland gjør, det er snakk om et helt enormt stort strømforbruk uten at det gir særlig mange arbeidsplasser (vi må bla regne med at datasenteret vil bli styrt av operatører i utlandet feks fra Danmark).


#6

I følge en elektriker jeg kjenner, er dette den mest energi-krevende måten å gjøre det på. At vi streamer fra store sentere. Han hevder at det hadde vært mye bedre å lagre det mest mulig på hver enkelt maskin. Da ville det ikke være så mye eter-trafikk heller.

Får vi flere “bytes” av dette, da? Jeg visste ikke at de ble produsert for konsumpsjon?


#7

Runeulv, er i prinsippet enig med deg selv om jeg synes eksemplet kanskje var litt dårlig. Ei veske til kr. 10000 trenger ikke å bety mer ressursbruk enn ei til kr. 1000, i hvert fall om man ser det i det lange løp pga. høyere kvalitet f.eks :smile:


#8

Det hadde vært interessant å få gravd fram hvor mange arbeidsplasser slike datasentre gir, f.eks målt i arbeidsplasser per megawatt effekt. Jeg vil tro det er langt færre enn tradisjonell kraftkrevende industri. Den største enkeltstående strømslukeren i Norge er Sunndal verk (aluminium) på Nordmøre. Verket bruker kolossale 600 MW energi og har ca. 700 ansatte. Det gir mao. ca. 1,17 ansatte per MW forbruk. Jeg tviler på om datasentrene er noe i nærheten av dette. Så kan man selvsagt også snakke om ringvirkninger, tradisjonell industri sier man gir 3-4 arbeidsplasser indirekte, alt fra innleide vedlikeholdsarbeidere til pizzabud som leverer overtidsmat f.eks . Jeg tviler også her på at datasentrene vil være i nærheten.


#9

Og når skjer det ikke at politikere legger seg flate for penger og makt? Et jævla horehus hele kommune-norge.


#10

Etter det jeg har forstått så har Stakraft vært pådriver i denne sak. Og hvem har gitt Statkraft ordre om dette? Det må være regjeringen. Og hvilken kost/nytte vurdering har så Statkraft gjort i denne sak eller generelt sett kan man virkelig lure på. Det er vel heller snakk om en kost/profitt vurdering istedenfor en kost/nytte vurdering som har blitt utført. Når de rike onklene gir penger til de blåblå så er det for å få noe tilbake.


#11

Jeg tror ikke regjeringen har gitt Statkraft ordre om dette. Det virker å være nokså samstemt at datasentre er positivt, det var kun den lille forstyrrelsen som kom med “bitcoin-mining” som ødela idyllen en periode.

Statkrafts vurdering vet de bare selv, men de tenker vel kanskje som så at økt forbruk vil gi økte priser og inntekter? Økt knapphet på strøm vil gi høyere priser. Statkraft og de andre selskapene ønsker seg helt sikkert ikke tilbake til perioden 2011-2018, “sju magre år” med priser som lå på 20-30 €/MWh.

Statkraft har også smertelig fått erfare hvordan vind- og solenergi presser priser i perioder i et marked som det tyske. Helt fram til nå har man tatt for gitt at utbygging av “ny fornybar energi” også vil komme i Norge med mulig prispress nedover. Med flere utenlandskabler vil også prisene presses her når det blåser mye på kontinentet slik vi allerede ser periodevis i Danmark (særlig Jylland). Da blir det viktig for dem å få til økt forbruk, datahallene med sitt stabile kraftbehov er ypperlig i så måte.


#12

Det kan i så fall bety at Statkraft er helt uten nasjonal politisk styring og da blir Statkraft som en stat i staten. Men hvem styrer Statkraft da? Kanskje det er det gamle Topplederforumet eller den slags som i praksis styrer Statkraft ved at “alle” til slutt har blitt nyliberalister (altså: privat profitt über alles). Eller ligger det kanskje også et påtrykk fra EU her.


#13

De er hel-eid av Nærings- og fiskeridepartementet, men de har underselskaper som driver med “markedsoperasjoner”, så interessekonflikten ser ut til å være grundig inkorporert.


#14

Nå drives Statkraft etter “markedsøkonomiske prinsipper”, så i utgangspunktet skal ikke Staten blande seg inn i deres forretningsmessige avgjørelser. Det eneste Staten har blandet seg inn er å bestemme hvor mye utbytte som skal tas ut, surprise surprise. Staten har melket selskapet godt de siste årene, penger som i stedet kunne gått til investeringer i nytt utstyr, oppgradering av kraftverk osv.

En annen ting er at det må være Statnett som legger til rette for dette datasenteret infrastrukturmessig, ikke Statkraft. Det blir Statnetts jobb å koble opptil 500 MW forbruk på Rød trafostasjon i nærheten, ikke Statkrafts.


#15

Det at Stakraft driver med ren profitt-maksimering kan gjøre at de også kan komme i konflikt med næringslivet. Høye strømpriser er feks ikke gunstig for store deler av næringslivet. Statkraft kan havne opp med å bli en slags parasitt (med en type profitt som Adam Smith betegner som ufortjent fortjeneste).

Man skal ikke se bort fra at etter innføringen av 5G vil det bli utviklet mange tunge datasystemer som også næringslivet kan ha nytte av. Og noen av dagens datatjenester hos Google kan brukes av næringslivet, men det som bruker mest strøm i dag er nok slikt som streaming tjenestene (for ikke å snakke om generering av kryptovaluta).

Eksempel: På et eller annet tidspunkt blir kanskje alt av biler og busser selvkjørende. Og da kan det være tenkelig at noen ønsker å dirigere og styre og optimalisere hele denne trafikken og feks prioritere visse typer transport framfor andre typer transport. Det kan høres ut som det grønne skifte risikerer å blir avlyst pga alle datasentrene og at vi heller isteden får det digitale skifte. Og stadig flere selvkjørende biler og busser kan evt også ha den effekt at trafikken øker og ikke avtar, noe som myndighetene sier er lite ønskelig.


#16

Jeg kom over denne artikkelen i dag på E24 SHO, og jeg må bare kommentere den fordi jeg syntes tallene som ligger implisitt er både litt “morsomme” og relevante. Det dreier seg om Yaras kunstgjødselproduksjon i Porsgrunn, ikke langt fra Googles planlagte datasenter.

Når man skal produsere kunstgjødsel trenger man ammoniakk, og for å produsere det trengs hydrogen og nitrogen. Det siste tas fra lufta mens hydrogen utvinnes fra naturgass ved såkalt “reformering”. Men som mange vet kan hydrogen også utvinnes av vann ved elektrolyse som krever store mengder strøm. Grunnen til at naturgass foretrekkes er at det er langt billigere, men det fører samtidig til store CO2-utslipp som blir “til overs”. CO2 er jo som kjent ikke velsett for tida.

Yara har inngått samarbeid med elektrolyserørprodusenten NEL om å utvikle et elektrolyserør på hele 5 MW, og ifølge artikkelen kan dette pilotprosjektet erstatte 1% av Yaras naturgassbruk i Porsgrunn. Regnestykket blir da ganske enkelt, for å erstatte 100% trengs 100 x 5 MW = 500 MW, det samme som datasenteret, og da vil ammoniakkproduksjonen bli nesten “CO2-fri”.

Så da kan jo vi kraftinteresserte kanskje legge dette i posen for potensielt nytt forbruk i Norge i åra framover? Alt det handler om er om det blir billig nok, eller hvilke av teknologiene som blir billigst. Det ser ikke ut som det er måte på hva man ønsker å elektrifisere framover. Hvem som får regningen for at industrien skal få billig strøm og ny kabler fram til storforbrukerne kan man jo bare ane…


#17

Morsomt dette. Her kan man tydeligvis velge mellom det grønne skifte og det digitale skifte. Mulig at man sier ja takk begge deler, og vips så har hele Norges strømoverskudd forduftet.


#18

Hei SHO. Hva ønsker du å subsidiere i dag?


#19

Piloten på Yara blir selvsagt subsidiert som det framgår av artikkelen. Handa ned i statlige lommer er standard i dag.


#20

Det er ikke mulig å drive teknologisk utvikling uten å subsidiere. Et privat selskap som skal lage et nytt produkt subsidierer feks dette selv inntil produktet evt får tilstrekkelig med kunder til å kunne klare å bære seg selv økonomisk (og det er ikke garantert at de lykkes med det). Tesla fikk bla i sin tid et stort lån fra amerikanske myndigheter, Tesla klarte å betale tilbake lånet mens en annen bilfabrikk for elektriske biler som også myndighetene hadde gitt lån til, gikk derimot konkurs. Dette er helt vanlig praksis i USA for å opprettholde teknologisk utvikling og økonomisk vekst. Den mest omfattende form for subsidiering vi har er subsidiert utdannelse, noe som omfatter de aller fleste norske borgere.


#21

Det er ikke feil det du skriver, men la oss ikke blande sammen verda til en smørje man ikke kan kritisere. Vi må kunne skille mellom det enkeltpersoner ønsker å bruke penger på, og det staten bruker penger på. Og det er vel innforstått at jeg har henvist til statlig subsidiering i mine kommentarer?

Du nevner teknologisk utvikling og private selskap. Når det gjelder firma, så kan kontantbeholdninger, lån, venture capitalism og crowd funding finansiere forsking og utvikling av ny teknologi. Ja, Tesla fikk et lån, men har vel først og fremst blitt finansiert av Elon Musk’s inntekter fra salget av PayPal, investorer som Baron Capital, og forhåndssalg av biler.

Men det jeg vil sette fokus på er statlig pengehjelp. Gitt at statens inntekter tilhører fellesskapet, så påpeker jeg umoralen i at en liten gruppe mennesker skal bestemme hvem som får pengehjelp, mens feks. hele 150.000 nordmenn står helt uten inntekt. Og jeg prøver å opplyse om den systemiske korrupsjonen man får når man gir en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon makten til å dele ut subsidier. Gjennom spillteori/systemteori er det åpenbart at kontantstrømmen da vil korrumpere, siden du tildeler subsidier basert på innflytelsen folk har over tildelingen.

Så hvordan kan man løse dette problemet? Jo, ved at statens inntekter blir overført ubetinga til hver enkelt person, gjennom borgerlønn og gjennom grunnleggende infrastruktur som gir lik nytte til hver person. Dette er den helhetlige løysinga på problemet med at statens inntekter korrumperer mot å tjene interessene til en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon. Når hver nordmann mottar statens inntekter direkte, så gis hver enkelt lik makt/frihet i å reflektere sine egne interesser - som skulle være hensikten med et demokrati.

p.s. Når jeg vet at subsidier er umoral, men folk ikke lytter, så må jeg dessverre plage folk til de lytter.