Nyheter MDTV Forum Om Doner

Petersenutvalget hvitvasker en skitten krig


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/09/petersenutvalget-hvitvasker-en-skitten-krig/

Første kommentar: Hvem vedtok å sende Norge i krig? Som ventet ble ikke Petersenutvalgets rapport om Norges rolle i Libyakrigen noe oppgjør med de krigsforbrytelsene som Norge deltok i mot folket i Libya. Det ble heller ikke noe oppgjør mot det kuppet som i første rekke Jens Stoltenberg var ansvarlig for da han uten drøfting…


#2

Stoltenberg er fortsatt stolt over bombinga - men så var det jo jobbsøknaden hans.


#3

Norge slapp 588 bomber over Libya. Dette kan fort bety at Norge direkte tok livet av flere hundre libyere. Vurdering av antall drepte ser ut til å være fraværende i rapporten. Antall drepte libyere ser ut til å være helt uvesentlig og betyr ingen ting. Norske myndigheter unnskylder seg altså med kunnskapsmangel og det faktum at FN hadde vedtatt en resolusjon som åpnet for (kun) R2P i Libya. Denne bombing skjedde omtrent samtidig med terrorhandlingene på Utøya og i Oslo. Det siste ble et stort nasjonalt traume, mens antall døde som skyldes norsk bombing i Libya derimot nevnes knapt.

Russland og Kina avholdt seg fra å stemme i sikkerhetsrådet, dette åpnet for at FNs resolusjon om R2P i Libya kunne misbrukes til å foreta regimeskifte i Libya. En slik tabbe som dette vil nok ikke Russland og Kina gjøre en gang til. Men så ser vi altså i Syria at Norge sender militære styrker inn i krigsområder i Syria og rettferdiggjør dette med en meget tvilsom begrunnelse. Det virker ikke som man har lært noe av katastrofen i Libya.


#4

Knallbra Steigan. Stå på. Norge trenger slike som deg.

  • Hvordan kan Petersen påstå at det Folkerettslige var på plass for Norges involvement og delaktighet i NATOs angrepskrig mot Libya ?

Meg bekjent gav FN Sikkerhetsråd resolusjon 1970 No-fly-zone vitterlig ingen mandat å angripe Libya. Og det eksisterte ingen brudd ifra Libyas side mot resolusjon 1970 da USA/Storbritannia/Frankrike/Norge, m.fl. angrep Libya militært.


#5

Jeg skumleser litt i rapporten og finner denne ærlige innrømmelsen av at vår regjering driver med propagandavirksomhet, nå for tiden kjent som strategisk kommunikasjon (s.105), mine uthevinger:

Norge bidro også i debatten i NATO om strategisk kommunikasjon knyttet til Libya-operasjonen. Her ble NATOs ansvar for å stå for kommunikasjonen utad presisert, og betydningen av samordning av presselinjer mellom NATOs hovedkvarter og operasjonsledelsen, samt samkjøring av budskap blant deltakerlandene, ble understreket. I denne perioden ble det, både i NATO og fra regjeringens side, opplevd som vanskelig å formidle effekten av NATOs operasjoner i Libya, herunder den grundige målutvelgelsen, effektiviteten ved de presisjonsstyrte våpnene og det lave antallet sivile tap. Mediene fokuserte i stor grad på en operasjon som trakk i langdrag, og omfanget av det libyske folks lidelser. Det er utvalgets vurdering at regjeringen undervurderte den offentlige interessen knyttet til Libya-operasjonen, og at tiltak for å styrke informasjonsarbeidet kom for sent i gang.


#6

Stoltenberg viste dengang, som han viser nå, at han ikke er i stand til å se noen forskjell mellom symbol og virkelighet:
Det er en akseptert praksis i FN at væpnede oppdrag som er initiert av FN ikke kalles krig, men aksjon. Det er like akseptert i FN, at forskjellen ikke finnes annet enn på symbol-nivå, og at soldater i aksjoner er like utsatt for å bli drept som i “vanlig” krig.
Stoltenberg blånektet og blånekter fortsatt for at Norge deltok i en krig i Libya, og på symbolnivå har han kanskje rett, uten at det gjør noen praktisk forskjell (- som han ikke kan se).
Verre blir det når den samme Stoltenberg sier at jagerflygerne som utkjempet det norske bidraget “var utenfor fare” fordi de ikke var legitime mål i konflikten. Jeg skulle gjerne ha sett den libyeren som kom innenfor skuddhold på et norsk jagerfly, eller en nedskutt norsk pilot, som ville akseptert at den uskadeliggjorte fienden “ikke er et legitimt mål”.
Stoltenberg nekter fortsatt at Gaddaffi var et legitimt mål, selv om han kunne ha sett, om han åpnet øynene, at amerikanerne gjorde hva de kunne for å bombe sønder og sammen både Gaddaffis hovedkvarter og hjem, og mannen selv. “Krigen” ble vel avsluttet ganske kort tid etter Gaddaffis død, men kanskje jeg husker feil.
Stoltenberg gjør en god figur i NATO som den flinkeste gutten i NATO, og en glimrende sjef for denne delen av USAs militarisme.


#7

Takk for den gode innsatsen din Steigan!


#8

På de bloggene jeg følger, blir symptomene - eller ‘’utslettene’’, d.v.s. alt av politisk vanstyre, rapportert, dissekert og debbatert. Det jeg egentlig savner ut ifra dette, er tanker og evt. ‘forslag’ som går på logiske løsninger for om mulig få bukt med galskapen.
Det jeg i hovedsak sikter til, er at der vi som enkeltindivider kan bevirke til at de ting vi har sett- og ser skje rundt oss, i første rekke nasjonalt, men også internasjonalt – får konsekvenser!
Vi er alle klar over, at de forskjellige politiske utspillene som er uttenkt og implementert av våre egne folkevalgte får følger, både for oss selv som innbyggere i dette landet, men i mange sammenhenger får det også alvorlige, sogar dødelige konsekvenser for mennesker i andre land, langt fra oss.

Med våre folkevalgtes velsignelse selges eks.vis at norskproduserte - ekstremt effektive høyteknologiske våpen og utstyr - kun utviklet for å drepe mennesker – til stater og regimer som på ingen måte viser tegn til samme grad av empati og medmenneskelighet som det majoriteten av det norske folk [forhåpentligvis] er utstyrt med…
Likeledes er vi alle klar over, at med våre folkevalgtes velsignelse - er norske militære mannskaper og noe av det mest effektive utstyr vi som nasjon rår over - blitt brukt til krigføring og drap av uskyldige sivile, samt ødeleggelse av hele samfunn i andre land, land vi ikke har noe ‘utestående’ med.

På de bloggene jeg følger, er det utvilsomt mange intelligente og godt orienterte personer som er opptatt av det som skjer rundt oss. Det jeg etterlyser, er enkle - lettfattelige og logiske forslag til hvordan vi som ‘velgere’ mest effektivt kan påvirke utviklingen – i forhold til å debbatere konsekvensene av den.

Her er det i høyeste grad nok å ta av! – Jeg vil bare nevne noen opplagte saker [samtlige initierte av våre s.k. ‘folkevalgte’],:

Det offentliges behandling av f.eks. den tidligere diplomaten Synnøve Taftø Fjellbakk, - den kontinuerlige erosjonen som pågår i f.t. norsk suverenitet, - den ‘tilslutningen’ vi til stadighet får tredd ned over hodene våre av et globalistisk EU-system (besatt med ‘karrierepolitikere’ vi ikke har valgt), - krigføringen i Libya, - overføringen av enorme summer fra vår felleskasse til et gjennomkorrupt ‘’Clinton Foundation’’, det samme i f.m. europeiske Soros-stiftelser, o.s.v., o.s.v., o.s.v. . . . .

Det må ganske enkelt la seg gjøre å få stilt alle involverte i disse sakene til ansvar for de beslutninger disse står bak. Det finnes sammenheng og forklaringer på alt av dette, - og som nasjon er vi i vår fulle rett til å stille krav om åpenhet rundt disse sakene.

Og her ligger kjernen; I enhver sammenheng der det foreligger klart udemokratiske, eller til og med
kriminelle, straffbare forhold - så dette få konsekvenser.

  • Både du og jeg er klar over ‘konsekvensene’ ved f.eks. fartsoverskridelser, det kan svi på pungen (i verste fall kvalifisere til frihetsberøvelse eller fengselsstraff!), - mens det å være ansvarlig for krigshandlinger med tap av uskyldige menneskeliv som resultat - skal altså ikke få konsekvenser, men ‘’forbigås i stillhet’’???

  • Om så er tilfelle, har vi kun oss selv å takke . . . . . . .