Nyheter MDTV Forum Om Doner

Organiseringen av kraftbransjen – et ufattelig kaos

Originalt publisert på https://steigan.no/2020/05/organiseringen-av-kraftbransjen-et-ufattelig-kaos/

Av Odd Handegård. Jeg regner med at de fleste som er interessert i energipolitikk, ofte har lurt på om kraftnæringen egentlig er fornuftig organisert. Den består i utgangspunktet av tre hoveddeler (kraftprodusentene, nettselskapene og strømleverandørene), og av en rekke andre mer eller mindre merkelige organisatoriske oppfinnelser som det er vanskelig å få skikkelig informasjon fra…

2 Likes

Helt enig Odd, det enkle er ofte det beste.

Det burde være en selvfølge at strømregningen ikke er mer komplisert enn at folk flest har mulighet til å forstå den. Sånn er det dessverre ikke lenger.

Tviler sterkt på at vi noensinne kommer tilbake til et forståelig system. Vi må nok finne oss i å stadig bli oppringt av nye tulleleverandører som «garanterer» at de leverer til laveste pris fordi de har en ny tullemåte å regne det ut på.

2 Likes

Stoltenberg startet dette når han gjorde fellesgodet den norske vannkraften til et fellesmarked, og dermed med markedspriser. Vi skulle få billigere strøm, “for bare skift strømleverandør til den som har noen øre lavere pris per kilowatt”. Akkurat som strømmen blir billigere når strømleverandørens kostnader og fortjeneste kommer på toppen av strømprisen vi betalte før.

Hyppig skifte av strømleverandører for noen øres skyld gjør ikke de fleste, så godtroende og med høy betalings-disiplin betaler de fleste nordmenn uvitende en del av strømregningen til en strøm-spekulant elite som selv ikke tilfører Norge kraft med kraftverk.

Kablene som fører norsk vannkraft ut av Norge og til et europeisk marked bare fullfører det som agentene for global storkapital som tok over AP etter Nordli startet. En norsk naturressurs, det som var fellesgodet vannkraften, føres ut av Norge, og i den andre enden av kablene blir den solgt til en mye høyere pris enn i Norge. Dette er globalistisk politikk av den globale storkapitalens politikere som lurte nordmenn inn i ACER.

5 Likes

Datasentre som driver med kryptovaluta slipper likevel full elavgift. – Det er uheldig med en særnorsk regel som skaper usikkerhet og hindrer etablering av datasentre i Norge, sier digitaliseringsministeren (…) - Forslaget innebar at datasentrene skulle behandles som kraftkrevende industri. Mens vanlige kunder betaler en avgift på 16,13 øre per kilowattime for leveranse av kraft, betaler industrien en redusert sats på 0,505 øre per kilowattime.”

2 Likes

En husholdning som blir nærmeste nabo til et krypto-datasenter må betale alle avgifter per KWh, og etter at Norge blir en del av det felles europeiske strømmarkedet må norske husholdninger betale strømprisen på dette markedet, for tiden betaler tyskerne over det dobbelte for KWh.

Men krypto-datasenteret får “prioritert” strøm fra norske vannkraftverk nesten gratis, og blir nok ikke plaget med eventuelle strømutkoplinger i ACER systemet. Faren er at når de slipper full el-avgift, vil mange etablere krypto-datasentre i Norge. De har et enormt strømforbruk, 1,5-2 TWh, og med bare ti-femten av dem vil samlet forbruk her i Norge overstige hva dagen vannkraftverk kan produsere.

Dette vil brukes av vindkraftindustrien som argument for fortsatt utbygging av vindturbin monster-master til lands og til vanns. Vannkraftverkene kan oppgraderes til å gi ut 22-30 TWh mer. Men krypto-datasentrene med sitt enorme strømforbruk blir ikke miljøvennlige uansett, da de tvinger vertlandet til utbygging av kraftproduksjonen, antallet krypto-datasentre må derfor begrenses.

De bidrar ikke til lokal økonomi i noen grad, det er noe politikerne og deres MSM som hevder. Det er ikke mye personale som trengs til drift, sentrene er enorme hyllesystemer med servere. Norske politikere demonstrerer hele tiden at de representerer den globale storkapitalen og ikke folk og lands interesser, denne saken er intet unntak.

3 Likes

Organiseringen av kraftmarkedet i Norge er politisk villet som kjent, og fører til oppsplitting i en rekke selskaper på både nett- og kraftsiden. Selskaper i dag skal, som seg hør og bør, selvsagt ha sine direktører, HR-ledere, informasjonsrådgivere, pr-rådgivere og hva de nå heter alle sammen med disse “fancy” titlene sine. Neppe rasjonelt fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.

Strømprisen, som består av tre ledd (kraftpris, nettleier og avgifter) fungerer heller ikke optimalt. I stedet for at den blir dyrere jo mer strøm du bruker blir den faktisk billigere per kwh. Dette slår negativt ut for dem som har et lavt forbruk, og motsatt for dem med høyt. Grunnen er fasteddet på nettleia som beløper seg til flere tusen kr. per abonnement. Selv bruker jeg svært lite strøm fordi jeg fyrer med ved, men “belønningen” for dette er en reell strømpris som i fjor for min del var på over 3 kr. kwh. Vi trenger et system med èn pris per kwh i kvote 1, og en mye høyere pris for overforbruk. Det vil skape stor bevissthet om strømforbruket.

Jeg er helt enig med Handegård at en kvote med strøm per husstand og toprissystem burde være et enkelt system å få til med dagens smartmålere. Det må imidertid baseres på boligens størrelse i m2 etter min mening for å gjøre det enklest mulig. En mulighet vil f.eks være å basere kvota på antall m2 x gjennomsnittlig isolasjonsgrad i norske boliger x 80% av oppvarmingsbehovet for norske hjem per m2 (ca. 80% av romoppvarmingen i dag er strøm). Et slikt system vil gi stort incentiv til å bruke alternativ oppvarming, investere i bedre isolering, styringstiltak og generelt “strømvett”. Det sløses fortsatt ganske mye med strøm i Norge selv om mange hevder dette ikke er tilfelle. Overforbruk må bli dyrt.

Å dra inn andre faktorer som klima der man bor, antall personer i husholdninga, hva slags type bolig, om man har elbil eller ikke osv. blir for komplisert. For fritidsboliger kan samme system benyttes men basert på gjennomsnittlig botid årlig.

2 Likes

Stort sett enig men vi skal huske at kabler til utlandet ikke er noe nytt, de var der lenge før 1992 også. Jeg tror de fleste vil være enige om at en viss mengde utenlandskabler er fornuftig. Tilsiget til det norske vannkraftsystemet kan variere fra ca. 100 til 160 TWh årlig, de tre siste åra gir er dømmer på den store variasjonen.

For min del er jeg ikke i tvil om at vi har mer enn nok for å dekke norsk behov nå, både for eksport i våte år og import i tørre.

Strømleverandørselskapene burde overtas av NAV, siden de egentlig bare er en form for oppdiktede arbeidsplasser for en helt unødvendig gruppe mennesker; ganske like unødvendig som arbeidsløse.
Det er merkelig at vi skal ha en Nordpool med faste priser til leverandørene, og så måtte betale noen påfunn av noen påslag til leverandørene, og så på toppen av det hele å måtte betale for all fremtidig utbygging av nettene. Kunne ikke fremtidige kunder betale for seg selv?

Dette emnet ble automatisk lukket etter 5 dager. Nye svar er ikke lenger tillatt.