Nyheter MDTV Forum Om Doner

Nå er det mulig å kjøpe steigan.no-produkter


#161

Jeg holder en knapp på at noen katolske NGOer spiller en rolle, uten at jeg skal påstå hvor vektige de er, men en er fra 1952 og en fra 2001, men jeg opplever at det oser noe ubehagelig "sterilt "av de nettsidene. http://cmsny.org/publications/appleby-gcm-implementation/
Vet ikke om du så det jeg skrev på den nyeste tråden om migrasjon.
Stadig flere land nekter å underskrive FNs migrasjonsavtale – hva med Norge?


#162

Utvilsomt.

Hadde vi hatt denne samtalen for en del, men ikke imponerende mange år siden, ville jeg sannsynligvis respondert langt mer slik du antyder, dóg ikke fundamentalt avvisende, men med mye skepsis, tvisyn og antagelser om at denne betraktningsmåten (“Jeg tror vi energimessig henger mer sammen enn hva som er vanlig oppfatning”), dersom den faktisk korresponderer med en såkalt ytre verden (som i seg selv nok ikke er så ubetinget “ytre” som vi skal ha det til); altså dersom den er riktig som pålydende, og vi og altså henger ihop, da underforstått: utover på de måter som bør være helt innlysende, allikevel ikke er praktisk anvendbar til mye annet enn tankespinn, i hvert fall med noen grad av forutsigelighet, presisjon og effekt.

Men jeg har en stund nå blitt manøvrert av livet selv inn i enda en av livets oppdagelsesreiser, og mye som var skjult er stadig under fremkalling i mitt sinns mørkerom når det gjelder nettopp disse tingene, slik jeg selv opplever det. Men en helt sental del av denne nye etappen på reisen er opplevelsen av en mye sterkere og veldig personlig forbindelse, navlestreng om du vil, til et, tja … nav?, og da altså ikke det NAVet som bruker bare store bokstaver, men et universelt sådan, en energiens kilde og ultimate uttrykk, viljens; alltings grunnstoffs rene form – og hva som ligger i bunnen av alle menneskets forestillinger om gudddommer, skapere og omskapere av verden. Og det dyttes på meg klarere regler, og det belønnes og det tydeliggjøres hvor landet ligger over en lav sko og alle støvleskaft for tiden, skjønner du. Jeg nevnte tidligere litt flåsete hvordan jeg er gudenes yndling, og får det jeg trenger opp i hånda støtt. Vel, det er ikke bare kødd, for kølsvarte! Jeg kan kanskje – men bare kanskje – anta at det har en viss sammenheng med zen-buddhismens metafor; for å kunne få noe i koppen må den være tom fra før. Og at noe må jeg ha gjort rett i forsøket å prøve å få opp lokket og tømme den fordømte koppen. For det hagler inn så mye kult og bra fra så mange kanter for så lite slit og mye kos at det er en fryd! Mye av essensen er gode, gamle “dele gleden, dele maten, dele kraften, dele det meste. Uten frykt for tomme forråd, halleluja, det vil ordne seg, for kuldsorte!” Å, herrejemini, å domm gåre’ ann å bli’a, såklart er’e det, iddiot. Kålhue. Som jeg har sagt her før: Jeg er ikke spesielt flink til å tro på Gud, men Gud tror åpenbart allikevel stadig på meg, for jeg tas vare på på alldeles subtile måter jevnt og trutt, har nok alltid blitt det uten å vite det, men merker det nå så godt at jeg uten problemer tar sjansen på både feiltolkning og fjerndiagnostisering som en mann på vei ut av virkeligheten, og forteller dette mer enn gjerne til alle som vil høre. Og kan bare legge til at det virkelig er i stor grad helt uavhengig av egen innsats, og nok også ufortjent etter mange vanlige målestokker. Derfor er jeg overmåte takknemlig og ydmykt klar over hvor heldig/ priviligert jeg er. Takk! Jeg prøver å gjøre rett og sjel nå, og kanskje holde det her gående. Og neida, det er selvfølgelig ikke ukomplisert å bruke gud-ordet, det er sikkert. Men det er etablert og får duge for dette bruk, da det gir pekepinn om hvor sterkt visse ting oppleves rent personlig for tida. Ikke langt fra Gatekeepers “nåde”, skulle jeg mene. Men tilslutningen til de bibelske begreper slutter nok omtrent der, for min del. Skal man ha noe gjort, er det ofte like greit å gå rett til toppen med en gang.

Jeg skal ikke gå så langt på denne veien akkurat nå, men det er dessverre sånn at min tillit til hele Dalai Lama, hans virksomhet og agenda har fått et skudd for baugen. Det er så mye med dette her, men direkte relatert til situasjonen på bildet virka det ikke som han brød seg katta om Klodrik Jagland som klapset på skallen hans heller, skjønner du. Som en som falt litt ut av karakter og glemte å reagere i hvert fall negativt overrasket med en eneste muskel.


#163

Jeg tror også de kan være nyttige til sitt bruk, vel og merke dersom man også tar dem med en klype salt og ikke lager for mye fastspikret identitet av dem, verken for seg selv eller andre.

Jeg tok faktisk et vikariat en gang for veldig lenge siden. Jeg tror ikke jeg var noen voldsom suksess som vgs-lærer, men jeg var overrasket over hvor glad jeg ble i elevene (egentlig i alle, men kanskje særlig noen av de vrange, merkelig nok) på noen få uker og hvor stor sympati jeg hadde med at flere av dem åpenbart ønsket seg langt bort. Men å stå der og holde enmanns-show var egentlig ikke noe for meg. Jeg følte meg litt som en :clown_face:


#164

Dette (altså hele avsnittet) var så fint skrevet at jeg ikke tror jeg vil ødelegge ved å kommentere ytterligere.


#165

Tusen takk. Det er skrevet i takknemlighet og under inspirasjon av temaet selv, naturlig nok. :high_brightness:


#166

En ting kan vi sikkert være enige om, alle sammen, i all sin og vår og min naive visdom:

Love is a beautiful thing.

Og her er et av mine brennaktuelle favorittband, vulfpeck, med ny release for kun få timer siden; Love Is a Beautiful Thing:

Enjoy!


#167

Janei, det gikk jo på ingen måte veldig bra, det der. Jeg sliter litt med konsentrasjonsevnen enda, faktisk. Jeg hører enda litt på det øret som ikke ble helt tygd i filler, men det andre øyet ser jeg ikke en dritt på.


#168

@aford :cry::rofl:
Sånn kan det gå! Men alt tatt i betraktning synes jeg du kom heldig ut av det.


#169

Hadde du hentet referansene dine fra korte innsyn et strengt japansk zen munkekloster, hadde du kanskje trodd det motsatte. Men dette er kultur og ikke egentlig religion eller livsfilosofi.

Jeg skal prøve å komme tilbake til spørsmålet “hva er greia med buddhisme?” en gang jeg er våken, selv om svaret antagelig blir nokså subjektivt fra min side, og jeg ikke helt føler meg kvalifisert til å gi en allmenn fasit.


#170

At zen ikke er religion, er riktig. At det ikke er livsfilosofi er jeg uenig i, men poenget er at det er en i stor grad praktisk, og i mindre grad ordbasert filosofi. Det er et sett med forslag til en alternativ levemåte, og som sådan også kultur. Og en måte å sitte på. :slightly_smiling_face:

Men at lyden av én hånd som klapper rett og slett er en lusing på øret, vet alle som har vært i de der japanske klostrene, tror jeg.


#171

@aford Jeg forklarte meg dårlig. Jeg mente det med “å smile og alltid si ja” eller “å ikke smile og alltid si nei” (dette er satt på spissen naturligvis) har med kultur å gjøre og ikke med buddhisme sett som religion eller livsfilosofi. Noen er veldig opptatt av at buddhisme ikke er religion, men filosofi, men jeg mener den faller innunder en vid definisjon av begrepet. Men zen er kanskje en av de retningene som har færrest typisk “religiøse” uttrykk.


#172

Aha, men da er vi såre enige!


#173

Laughing out loud! :joy:


#174

Rapport fra den vidunderlige, nye verden, med teknologi og alt. Og greier:

En sønn av meg var en måneds tid rundt i Japan i fjor ved disse tider, og han og reisekompisen fant overnatting for et par-tre netter via Airbnb hos en munk som var sånn 200 år gammal eller noe, han satt mesteparten av dagen på buddhistrumpa si i naborommet og var en levende del av scenografien for turister som ville ha en smak av genuin japansk, tradisjonell vibe på ferien sin. Alt inne i kåken var helt gjennomført munkestyle, dvs. uhyre spartansk. Det hele var dradd såpass langt at det er ganske gøy, for gutta måtte både skure gulv og brygge te til munken i tillegg til leia, det var liksom en del av opplevelsen. Innimellom sjekka fyren smartmobilen og booka inn litt folk til helga og sånn, så var det å sitte stille og puste litt ei stønd igjen. Welcome to the 21st century!


#175

Ved å se på “one hand clapping,” tror jeg at jeg fant svaret på hva det lurespørsmålet ditt besto av . 公案


#176

@Gatekeeper
Just precis (som svenskene sier)!


#177

Juleklokker kimer
av seg sjæl i øra;
det er faktisk ingenting
en zazensitter dør’a

Dóg, en straff som er for
hard og altfor drøy, ja:
Munken som må sitte der
med blåklokker rundt øya


#178

Julezazenpoesi! :santa::christmas_tree::person_in_lotus_position::japanese_castle:


#179

That’s jazz, woman! That’s jazz!


#180

Åkæi, jeg prøver, men dette blir sikkert litt hjemmesnekra:

Buddhisme kan kanskje beskrives som en filosofi eller livsvei som har til formål å fremme medfølelse, selverkjennelse og frigjøring.

Medfølelse er vel greit nok å forstå?
(Men dropp ideen om “å alltid smile og si ja hele tiden” - det å si ja hele tiden går kanskje innunder det noen buddhister kaller “idiot compassion”, eller bjørnetjenester, på godt norsk)

Selverkjennelse dreier seg om å innse at det man vanligvis definerer som sitt “jeg” og som man klamrer seg til og forsvarer (eller fordømmer eller tviler på, for den saks skyld) og gjerne er redd for å miste - altså identitet, tanker, følelser, kropp etc - er tomt for “ubetinget (eller uavhengig) egenværen”, men er flyktig, foranderlig og betinget (avhengig) av visse forutsetninger for eksistens, og disse forutsetningene er også flyktige og tomme for egenværen. Og det samme gjelder for så vidt alt annet vi klamrer oss til i verden (samt alt vi avskyr eller er likegyldig til). Å klamre seg til ting som er flyktige og alltid i endring, som oppstår når visse betingelser er til stede og forgår når betingelsene ikke lenger er det, skaper lidelse, i følge buddhismen. (Lidelse er ikke identisk med smerte, men en slags tilleggsdimensjon - på toppen av smerten - der smerten oppleves som et slags angrep på en selv. Lidelse er også frykten for at smerte - eller noe som truer selvet - skal skje eller bitterhet over den smerten man erfarer, )

Den erfarte erkjennelsen av dette - blant annet gjennom meditasjon - er ment å kunne føre til frigjøring (eller opplysning/oppvåkning), og da spesielt frigjøringen fra å hele tiden skulle forsvare et ego som i bunn og grunn er bygd på en misforståelse om at det er en solid og fast “ting” (“Dette er meg!” “Slik er jeg!”). Egoet er egentlig tendens til å klamre seg til en misforstått idé om “jeg” som noe fast og solid, og om å være uforanderlig og separat fra alt annet. Altså, heller enn å være en “ting” eller en “instans” er egoet snarere en tendens til (eller mental (u)vane med) å reagere med begjær eller klamring overfor alt som man tror styrker og støtter dette “jeget” (egoet) og aversjon mot alt som truer det - og likegyldighet overfor ting eller personer som verken styrker eller truer det. Og denne misforståelsen (uvitenheten) som fører til klamring/begjær, hat/aversjon og likegyldighet, er årsaken til lidelse, mens det å frigjøre seg, i følge buddhismen, vil føre til en lykke som ikke er avhengig av at livet følger et bestemt script, altså avhenger av at ting går som man vil.

I meditasjon erfarer man langt mer bevisst enn ellers hvordan tanker og følelser (både psykiske og fysiske) oppstår og forsvinner, og man opparbeider med tiden en større “avstand” til egne ideer eller følelser som gjør at man har muligheten til ikke å bli like styrt av dette som man var. Og man kan også erfare det klare sinnet (i betydningen “mind”) som ligger der “bak” tankene og følelsene. Imidlertid er målet ikke, som noen tror, å slutte å ha tanker eller følelser. Det handler ikke om å slutte å være et menneske (med tanker og følelser), men om å avdekke og vanne de kimene til frigjøring og empati som er der hele tiden. Avdekke den iboende buddhanaturen i mennesket, vil kanskje noen si. Bli fullt ut Buddha og fullt ut menneske.

Mange buddhister tror også på reinkarnasjon, altså at “man” lever flere liv (hva i en som egentlig lever flere liv, er et eget spørsmål for seg), og at frigjøringen også er en frigjøring fra den evinnelige livssyklusen av fødsel, lidelse, død og gjenfødsel. Imidlertid er det blitt et ideal i deler av buddhismen å velge å avstå fra det å gå ut av livssyklusen (oppnå Nirvana) og i stedet fortsette livene for hjelpe alle som lider inntil alle vesener (i alle eventuelle verdener og dimensjoner) er frigjort fra lidelsen. Kanskje er dette også en naturlig konsekvens av ikke-dualismen og ideen om at ingen eksisterer separat fra alt annet. Litt som i låta, “None of us are free”, selv om den ikke handler om buddhisme.

None of Us Are Free

One, two, Three

Well you better listen my sister’s and Brothers
'Cause if you do you can hear
There are voices still calling across the years
And they’re all crying across the ocean
And they’re cryin across the land
And they will till we all come to understand

None of us are free
None of us are free
None of us are free, if one of us are chained
None of us are free