Nyheter MDTV Forum Om Doner

Nå er det mulig å kjøpe steigan.no-produkter


#101

Jeg skal huske på at første halvdel av femtiåra er ung voksen. Alt er bedre enn middelaldrende.

Ang “Wonder Woman”: Jeg tror ingen som har møtt meg ville finne på å assosiere meg med kvinnelige superhelttegneseriefigurer (jeg sprader veldig lite rundt i ettersittende superheltkostymer, for eksempel), med mindre de lider av galopperende hallusinasjoner, selvfølgelig. Men når det er sagt, var det en morsom rute, og jeg må nok si meg litt for skyldig i å foretrekke mitt eget selskap framfor veldig mange andres. (Og slik sett blir sikkert alle fornøyde).

Good for you! Min bestemor sa alltid: “Lytt til selvros, for det kommer fra hjertet!” :grin:
Det kan dog absolutt være noe i at menn blir bedre med årene, forresten. Jeg vil ikke gå så langt som å si at menn blir kjekkere, men menn blir ofte modnere, klokere, mer omtenksomme, rundere i kantene og får en større evne til å “lande” - altså til nærvær - når testosteronnivået faller med alderen og den evinnelige ambisiøse strebinga og konkurreringen og kavinga for å komme seg opp og fram her i verden (som mange, men ikke alle, unge menn utviser, og som sikkert har sin funksjon) avtar. Noen blir også klokere, mer ydmyke, av de spark livet har rukket å gi etter noen år, og møtet med egen dødelighet kan også gi noe som er vanskelig å sette ord på, men lett å fange opp som en forandring hos dem som har opplevd det. Jeg vil si alt det veier mer enn godt nok opp for tap av muskelstyrke, rynker, slappere hud - og vaskebrett som blir til vaskeball (dessuten er det en naturlov at menn med vaskeball er hyggeligere enn menn med vaskebrett uansett lader). Nå er det selvfølgelig noen som alltid vil kjempe mot naturen og begynner å knaske kunstig testosteron istedenfor å la naturen gå sin gang, og kanskje holder de seg yngre og kvikkere, men de utsetter, eller forpurrer, også den psykologiske (eller åndelige, for dem som ikke får marx mark av et slikt utrykk) modningen, er mitt inntrykk, og fortsetter å kave og strebe på som før. Men jeg skal ikke dømme det, det er et ærlig valg.

Å jasså gitt?!:alien: :pouting_cat:
Nei, kan hende blir kvinner ikke like tydelig bedre med alderen som menn, og ikke aner jeg hva kvinner bør eller kan gjøre med det. (Jeg husker Kristiania-bohemen hadde en idé om det, og den var ikke særlig pen, forresten. ) Men uansett om menn blir bedre med alderen, er det et sørgelig faktum at de dør tidligere. Kan dere ikke slutte med det? Det er så traurig å være den som står igjen bestandig.


#102

Neida, du har allerede gjort det klart at du går rundt som ei sluske ni av ti dager i uka, og Wonder Woman gjør aldri det, så det var selvfølgelig de mindre antrekksspesifikke sidene ved henne i denne scenen som var greia.*

Men hallisene mine får du aldri.

*Det er en svært betydningsmettet serierute. Jeg kommer tilbake til den.

Å, den ja. Vel, her i gården har det neimen ikke vært strebet og konkurrert mye opp gjennom åra; mange vil si altfor lite, ut fra de aktiva man har vært antatt å besitte til hjelp, nærmest garanti for suksess, har en del påstått – hadde bare ikke kandidaten vært nesten like kjemisk fri for den type ambisjoner som han er regnet som raust satt opp med evner. Nuvel. Hva vet vel andre om det. Jeg egner meg overhodet ikke på mange av de konkurransearenaene det er snakk om, tross både skoleflinkhet og en ikke ubetydelig saldo på kontoen for akkumulert gatesmarthet, basert på variert livserfaring fra alt fra Uranienborg til Urinparken via suburbant hælvete og genuin småbyboble. Jeg tror det er sånn at jeg vil ikke måtte noe, vil ikke hente noe. Trenger ikke strebe og konkurrere, trenger ikke bevise noe. Jeg er jo gudenes yndling, for kølsvarte, så jeg vil at det skal ramle opp i hånda mi, for det er jeg vant til. Og de arenaene enkelte andre konkurrerer på, og der jeg evt. faktisk innimellom briljerer, er så selvfølgelige hjemmebaner for mestring for meg at jeg ikke tenker over det som aktiv konkurranse, knapt bevisst handling.

Men at det er usedvanlig kult når testosteronnivået synker til et akkurat passe nivå, det er helt sikkert. Det gir blant annet åpning for å kunne ha andre, og tidligere i nesten ukjent grad ukompliserte sosiale forhold til f.eks. jenter. :blush:

INK … det er liksom dere vi er her ute og dør for, da. Hallo. Noen blir aldri fornøyd.


#103

Følger begge to som en liten nysgjerrig late-som-ikke-jeg ser-dere-men bare kryper litt rundt- insekt på veggen deres med store ører …:mosquito:


#104

Å, men vi er vel fremdeles på steigan.nos forum, med det mulige antall perverse kikkere det innebærer, så de veldig graderte eller særlig pikante infobitene vil dessverre ikke bli publisert her. Men bevares, følg med, følg med. :sunglasses:


#105

Men hvem er egentlig du, Gate? Det lurer jeg på. :thinking: Altså ikke navnet, for her må man jo få være anonym i ro og fred, men sånn ellers, liksom? (Bortsett fra vesen med vinger og store ører og evnen til å spasere på veggen: :fairy: )

Her slipper aford og jeg liksom bønnene ut av sekken, én etter én, og katta :cat2: og reven :fox_face: også, mens du fortsatt sitter høyt oppe et sted og er privat og mystisk som selveste Orakelet i Delfi … :mage::woman_mage:

Og jeg skjønner av historien din over her et sted at sannheten ikke kan trues eller skremmes ut av deg, men kan den lokkes, lures, kiles, analyseres etc fram? :male_detective::female_detective:


#106

Det ser jeg fram til! Er det her de “pikante infobitene” ligger skjult?

Å, stakkars misforståtte menn! (Men hold dere i live, likevel ):cry:


#107

Kjære … INK, da. Nei. Da kunne jeg jo ikke snakket mer om det her. De særlig pikante infobitene i denne sammenheng er ikke produsert foreløpig. Vi har jo ikke engang møttes enda. Rolig nå. Kommer tid, kommer råd.

  • Snufs. Ja. :cry:
  • You bet.

#108

Det gleder oss! :slightly_smiling_face:

Men aford, da! Det overrasker meg at en ellers så oppegående og intelligent person som deg faktisk ser ut til å nære ideer om at det finnes liv utenfor Steigan.no (og eventuelt enkelte andre steder på nettet, skjønt jeg må si at også det er høyst omstridt). Det er jo ren overtro! :astonished: Alle vet da at livet kun er skrift og bilder på skjerm - og at bakenfor det igjen er det bare ettall og nuller.


#109

Og bakenfor der igjen er det 42. Men det er greit det, bare feig ut du, sluska. :kissing_heart: Vi har jo garantert et utall liv å se frem til, så det kan umulig være noen grunn til å ta et eneste skritt i noen retning enda. Du får heller legge inn et subtilt dementi når du begynner å savne den personlige oppmerksomheten og freidighetene for mye. :innocent:


#110

Den kunne i hvert fall skremmes vekk, ser det ut til. :thinking:


#111

Fabelaktig. Jeg overveier å anta ovenstående som generelt livsmotto.:grin:

Nå er jo spørsmålet “hvem er [egentlig] du?” et skikkelig lure-spørsmål, da, som det, som kjent fra østlig filosofi, ikke går an å svare på.

Kanskje jeg heller burde spurt: “Hvem er du i Mummidalen?” (Kombinasjoner selvsagt tillat, f.eks (og uten at jeg nødvendigvis tror noen av disse beskriver Gatekeeper): “Snusmumrikk med tilløp til Mymle”, “Trollmannen med hint av hemul”, “Snorkfrøken med (månedlig) innslag av hattifnatt og liten drage”, “halvt Knøtt halvt Maurløve” etc… )


#112

Jeg ser du har spart “Lille My med innslag av Ink Blot*” til deg selv …?


*Ink Blot aka Phantom Blot:
ink%20blot


#113

@Gatekeeper
Slapp av og kom frem fra under stolen. Du trenger ikke si no’, vi kan bare nullstille her vettu. :slightly_smiling_face:


#114

Jeg var på kurs med Stig i Stig og steins idelaboratorium en gang, og han skulle finne ut noe om oss, og da ble jeg plassert i kategorien “Oppfinneren” av ham, som han sa vi kunne trenge flere av.
Så om jeg absolutt måtte plassert meg, tilnærmelsesvis, må det bli i forfatteren.


#115

Ikke oppfinneren, altså?


#116

Oppfinner av ideer slik jeg kjenner med selv,siden jeg har en god fantasi, ikke tekniske ting.


#117

Jo … men du skrev

Forfatteren finner opp ting, det er ikke det, men …


#118

Skit samma, du er Geitkeeper åkkesom! :stuck_out_tongue_winking_eye:


#119

Du er på en måte i samme kategori, der båten blir til mens du ror. En med skapende evner, som skaper med ord.


#120

Hu sa så, brura óg! Yee-haa!