Nyheter MDTV Forum Om Doner

Nå er det mulig å kjøpe steigan.no-produkter


#201

Har Steigan virkelig et ikon som heter “business suit levitating”?! Det må jeg si!:joy:

Men det er jo så morsomt å sove! Jeg synes i blant at forholdet mellom drømmene jeg har når jeg sover og drømmene om dagen (også kalt “livet”), er omtrent som forholdet mellom en tjue minutter med morsomme britiske sketsjer og en uke med filmmaraton med langdryge franske filmer bygget på greske drama. (Jeg ser ikke bort fra muligheten for å skifte sjanger på hovedsendingen (selv om den sikkert er lærerik), men enn så lenge trenger jeg avvekslingen som søvn gir).


#202

Hyysj!

Oi. Nei altså, her er nattesøvn noe som er til for det nødvendige minimum av en dyp, komatøs og drømmeløs tilstand, ren nedetid og batterilading. Drømming, i hvert fall alskens kok under topplokket, også av uregisserte stream-of-conciousness-tilstander blr det tilstrekkelig av i døgnets våkne timer. Et hederlig unntak fra begge ytterpunkter er en meditativ tilstand jeg også bevilger meg ved behov, men det er noe litt annet, som du vet.

Det er morsommere å gå og legge seg når man er litt fler om det.


#203

Gammelt jungelord.

Og for øvrig, alle sammen: Ikke glem å kjøpe Steigan-effekter til jul! :tshirt::womans_clothes::dress::shopping:


#204

Hei INK.
Da vender jeg tilbake til en kommentar du skrev til meg her litt tidligere:

“Den har fått meg til å reflektere litt over de en håndfull gangene jeg selv har snakket meg ut av truende situasjoner på øde steder o.l. gjennom årenes løp. Skjønt jeg aldri har blitt slått ned (touch wood, altså treskallen min), må jeg si at det oppigjennom er blitt viftet med mye rart foran nesen min i forsøk på å skremme (jeg tror imidlertid ikke alltid at det har vært meningen å gjøre meg noe), bl.a. rifle, schãfer, springkniv (i heis!), nunchaku, stein, (saks og papir) etc… Det har alltid gått bra, men det skyldes jo at de i de tilfellene jeg har havnet i har vært et anstendig menneske der inne et sted som det har vært mulig å få kontakt med (og det er ikke alltid gitt), og får man først kontakt med det anstendige mennesket bak galskapen, og beholder roen så langt man kan, går aggresjonen ofte over i en form for beskyttelsesbehov (man blir tilbudt springkniven i gave, for å ha noe å forsvare seg med, man blir fulgt til et mindre øde sted etc.). Men i den antagelig farligste situasjonen jeg har vært i, var det ingen (synlige) våpen involvert, og jeg endte også med å gi bort noen penger frivillig, da jeg ble spurt om det (og en klem).”

Husker du noen detaljer fra disse situasjonene hva du sa ? Det hadde vært interessant og lærerikt å høre om du kunne skrevet litt mer om det : ) På hvilken måte du henvendte deg til disse.
Du må ha hatt en beroligende virkning : ) Husker selv at jeg måtte slå følge i mørket med en med store pupiller, en gang jeg skulle dra hjem fra jobben, og han skulle samme vei, og ta bussen, og han forklarte at han underviste i astrofysikk på ungdomskolen. En annen gang stod det en fyr med diger kniv ved busstoppet under en meter fra der jeg sto, og så ut som han var så ruset at han ikke klarte å konsentrere seg når han leste i bussruta, og det var igrunnen fint når bussen kom, å sette seg endelig ned, rent bortsett fra at han med kniven plutselig hoppet inn og satte seg bak. Bussjåføren forklarte etterpå at det var han som gikk gratis. Ler. Man kan jo skjønne det.:heart_eyes:


#205

@Gatekeeper Jeg har vel egentlig ikke noen fasit her. Jeg kan ha hatt flaks. Mitt beste råd er egentlig å unngå slike situasjoner. Selv går jeg ugjerne alene øde steder selv på dagtid med mindre jeg har følge av stor hund med godt flokkbeskytterinstinkt.

Ellers er det vel et generelt råd å forsøke å unngå atferd som eskalerer situasjonen (altså så lenge man ikke blir fysisk angrepet - det er en helt annen situasjon). Det går litt på instinkt - som kanskje oppstår ved erfaring med turbulente mennesker - og det kan sikkert variere hva der er. Generelt bør man unngå hysteri og kommunikasjon som kan tolkes som hån eller forakt. Man bør heller ikke vike for mye unna, for det oppfattes som svakhet. Et vanlig råd man får når man trener kampsport, er å løpe sin vei heller enn å slåss, men da skal etter min mening vite at man er rask nok til å ha en god sjanse, ellers skaper man en jeger-bytte-situasjon, som kan være det verste av alt.

Ofte har jeg ikke sagt så mye. Ord er visstnok bare 20-30 prosent av kommunikasjonen. Det handler mer om å være litt åpen og gjerne snu energien i situasjonen fra drama til noe mer hverdagslig, tror jeg, hvis det gir mening? Ved noen få anledninger, der jeg har ant en mulig kommende farlig situasjon, har jeg ledet samtalen over på vedkommendes tro, verdier eller livssyn. I de situasjonene har jeg opplevd at hele stemningen har snudd. Og også ved minst to anledninger har jeg opplevd at vedkommende plutselig har uttrykt eksplisitt anger for sine tidligere uhederlige hensikter (men jeg er ikke sikker på om det egentlig var voldelige hensikter), og da gjør jeg heller ingen stor sak ut av det, men later som det er hverdagslig at noen tilstår uhederlige hensikter og spør absolutt ikke ut om detaljer.

Den som truer deg vil ha drama, men i stedet spør du (indirekte) “hvem er du? “hva vil du?”” (Og hvem kan stå for det spørsmålet?). Men det har ikke vært snakk om psykopater. De må man bare unngå (hvis man ikke har evne og vilje til å være mer brutal enn dem).


#206

Å, er det ikke pyton med folk som fikler med kniver på offentlig sted. Og særlig på bussen. Da er da man virkelig hadde behøvd en usynlighetskappe.


#207

Fabelaktig bra !:rose:


#208

Og enda sier man at norsk skoleverk ikke står seg mot det nestbeste fra utlandet. Men her er nivået i befolkningen så høyt at selv litt overtente speedfreaks lett underviser i astrofysikk på ungdomsskolenivå. Selv underviser jeg ufødte i quantum computing.


#209

HAHAHA…Månedens beste . ler så jeg rister :heart_eyes:


#210

@Gatekeeper
Takk for rosen! :blush:


#211

@aford
Gratulerer med nytt profilbilde!
Hvem trekker i trådene?


#212

monkido%20small
Monkído …?

Vet ikke sikkert, men jeg har liksom alltid forestilt meg at det er Einar Gerhardsen. Jeg håper i hvert fall det.


#213

@aford Jaså, så det er Gerhardsen som organiserer dere vānaraer i dag. :monkey_face:


#214

I fravær av lørdagsvideoer har jeg oppbarbeidet meg en mindre selvpåført rentebeløp som jeg nuller ut med denne lille historien.:partying_face:

Innimellom alt alvoret. er det bra å krydre tilværelsen, derfor denne faktabaserte historie fra en landets aviser, utblandet med ikke så rent liten prosent fantasi fra undertegnende.

Det er regelrett Ku-krim for de som har fått klarnet hjernen, eller skal man si en tilbakedatert julenøtt for de sporadisk tåkebelagte, som er godt igang med å feie tåken for egen dør.

Det hendte nylig i kongeriket, at en bonde savnet ei ku etter lenge og vel ha sanket inn de fleste av kuene sine, og han kunne ikke med sin villeste fantasi skjønne hvor den siste kua var blitt av.( men det er jeg sikker på at tastaturkommentatorene her skjønner etterhvert…)

Denne bonden hadde såmenn både fangvogn og fanghekk og kufanger på bilen, men ingenting hjalp.
Kua var og ble borte.
Det man videre kunne lese i den teksten, var det forsmedelige, at elgjegerne kom i klinsj med denne bonden, fordi grunn at de trauste gamle blodbeistene de hadde med seg, fikk los på kyr!

Som dere vet koster det skjorta å være jeger. Kan selv ikke skryte av mer enn et ølkrus på HMK gardes dag med AG-3 , og disse jegerne jeg nå skal berette om, hadde ikke skjorte, men de hadde tross alt sin stolthet og ære å forsvare. Dessuten kostet det tusenvis av kroner å delta, for ikke å snakke om alle drikkevarene,utstyret, jaktknivene, kamuflasjebuksene, ginsengrøttene, og alle teskjeene med dyrt reinrotpulver de hadde hivd innpå , den sibirske høylandsplanten,som mongolske krigere inntok før de ville hordene kastet seg på hesteryggen i den forgangne tid.

Det bare kokte i dem da de så bonden forsvinne inn mellom løvet i skogkrattet med kikkerten rundt halsen, de måtte bare ikke komme tomhendt hjem, men de visste råd.

“Viltet” ble partert i en fei, og mobilene glødet hos dem der hjemme. Mørning ble det også tid til, med litt mørnings salt, og hengning på en av krokene som var på jakthytta.
Skogens årlige eventyr var avsluttet, og det fikk en foreløpig lykkelig slutt.
Hvis man nå setter sammen nyheten om bonden som savnet kua si før jul, med resultatet av denne ku-krimen, er det nærliggende å gjette på hva "skjebnen " ville skulle komme til å ligge på tallerken til spente fruer ,og alskens gjester på middagsbordet .

Jegerne ble derretter enige om å holde på denne mektige hemmeligheten, og det største problemet å avlede oppmerksomheten ved den kommende viltmiddagen.
Ikke en kjeft fikk være til stede under tillagingen på kjøkkenet, det ble barrikadert med tunge kommoder på utsiden av kjøkkendøra, der de djerve jegere kokkelerte og svidde av noen kilo “vilt” i panna, med alskens kamuflerende tilbehør, og sørget for å drukne smaken av hovedingrediensen, som jeg si deg ble stekt hardt !
Det hadde aldri i kongeriket vært så mange betimelige uhell og rødvinsflekker på en hvite duker som ved serveringen den kvelden, helt til den eksploderende vertinnen i svart fløyel, tyll og revepels, rev hele duken av bordet i frustrasjon, foran de måpende gjestene.

Det ble ikke noe annet enn småfurten fotmassasje på dem den kvelden,den kamelen fikk de svelge, men ettermælet om størrelsen på viltet, levde lenge i landet.
Desverre hadde fruene et horn i siden til disse jegerne i lange tider.

PS.
Nå må dere ikke trekke den konklusjonen at disse jegerne skjøt kua !
Faktisk helt feil.
Mvh Gatekeeper.
Kukrimfaktasjekk.no


#215

Jeg blander meg inn i samtalen deres med en liten digresjon: For noen år siden var følgende overskrift å se i Dagbladet: “Kongelig ku på avveier”,

.
.

Fnis!


#216

– Komma, komma, komma da, Sonja! Ku-bååååna! Koooomma da, Sonja!


#217

@Gatekeeper Jeg tror jeg har løst den! :female_detective:

Takk for morsom førjulsnøtt!


#218

Feedback, forsøksvis litt seriøs:

Historien er knallbra, den; en typisk anekdote for muntlig fremføring under kaffe-, sigar- og konjakkfasen, og du viser at den egner seg for en vel utbrodert og digresjonsfylt skriftlig formidling også. Men du må rydde litt i teksten, for det er mye småplukk her som dessverre hemmer flyten ved inntak. Dóg, tusen takk – and keep’em coming, Goatkeeper! Kanskje jeg kvitterer med en av mine mininoveller en dag snart.


#219

No shit, Sherlock! Sheer luck?


#220

Jeg synes jeg var flink! Såh! :woman_student: