Nyheter MDTV Forum Om Doner

MMT – Modern Monetary Theory, er det en ny mirakelkur?


#41

Når noe er for komplisert til at de som forsøker å sette seg inn i det forstår, så har vi norsk rettspraksis på at det er svindel.


#42

Kanskje vi kan diskutere sak uten å mistenke hverandre for å ville tåkelegge noe. Jeg har ingen annen agenda enn å bidra med min kunnskap til god og klar informasjon om dette temaet.

Det som er saken, er at broad money er vanlige penger for brukerne. For deg og meg spiller det ingen rolle hvorvidt det er Norges Bank, DnB eller Sparebanken som garanterer for de pengene vi har på konto. I alle tilfeller er pengene lovlige betalingsmidler.

For Dnb spiller det derimot stor rolle om det er en hundrelapp utstedt og garantert av dem eller om det er en annen bank som garanterer for pengene. Når Dnb skaper en hundrelapp er de nødt for å garantere for at den kan veksles til 100 norske kroner. Derfor er generering av penger, ironisk nok, ikke nødvendigvis noen lønnsom virksomhet for bankene. Det er bare lønnsomt dersom låntageren ikke bruker pengene.

Jeg vil gjerne ha klarlagt en ting, du skriver, sitat: «Der bedrifter i andre virksomheter må produsere faktiske varer og tjenester, kan bankene skape penger til disse utlånene med et tastetrykk på datamaskinen»

Det er teknisk sett riktig det du skriver. Det som er misvisende, er at man får inntrykk av at pengene bankene skaper på denne måten går inn som direkte inntekter for bankene. Kan du bekrefte at vi er enige om at dette ikke er tilfelle?


#43

Reserver brukes vanligvis synonymt med “kjernekapital”. Dette er kapital som aksjonærene opprinnelig har skutt inn, pluss opparbeidet overskudd. Dette er altså bankens egen pengebinge.

Størrelsen på pengebingen avgjør hvor mye penger banken har lov til å låne ut. Hvis de kun har lån med meget høy sikkerhet så kan de låne ut 33 ganger kjernekapitalen.

Dersom en bank derimot kun satser på mindre sikre lån, kan grensen nås ved ca 4 ganger kjernekapital.


#44

Det jeg har lært er at banken i tillegg til å generere penger (ut av tom luft) ved utlån, er nødt til å skaffe seg reserver i ettertid bla ved å låne penger feks fra andre banker. Hva er riktig?


#45

Pengene banken skaper ved et utlån er ikke inntekt. Jeg sammenligner det å skape lånekapital med det andre bedrifter gjør når de skaper en vare eller tjeneste som de så leier ut for å få inntekt. Rente på utlånskapitalen kan sammenlignes leieinntekten for en vare, en bolig f. eks. Som du korrekt har påpekt er alt i benkverdenen utlån eller innlån. Når banken låner ut penger øker det bankens balanse, etter hvert som låntakeren betaler ned lånet reduseres balansen, tilbakebetaling av lån utgjør dermed ingen inntekt, det er det bare leieinntekten (renta) for kapitalen som gjør. Jeg setter pris på at du bidrar med din kunnskap i debatten.


#46

Takker for grei avklaring.


#47

Dere diskutere teoreien bak systemet, jeg er mer opptatt av virkeligheten. Og der finnes det knapt regler eller regulering.

Jeg er ikke så sikker på om det var noe særlig med gull før 71 heller - siden The Ferderal Reserve aldri har hatt revisjon.

Max er en “gold-bug” og det er Denninger også, men de var sentrale i minøkonomi-utdannelse - som skjedde ved at jeg var så heldig å akkurat ha studert samfunnsøkonomi på NTNU, og forkastet hele greia.
Jeg hadde for mye praktisk erfaring til å tro på Rattsø der han hevdet at det var læren om best mulig utnyttelse av knappe resursser.
Pengesystemet fungerer først og fremst som et regnskaps-system. Som skal sørge for “fri flyt” fra produsent til konsument. For at dette skal fungere, må det være nok penger til at alle som ønsker skal kunne kjøpe det som er å få tak i. Blir det mer, får vi inflasjon, blir det mindre får vi deflasjon. Sentralbank-systemet er solgt som måten å sikre dette på.
I Norge gjøre det i hovedsak ved å overlate det til Den Norsk Bank, som er Norges banks “primary dealer”.
Det gir seg utslag som at min bank må gå gjennom DNB i sin kontakt med utlandet. Det er også de som låner ut til andre banker. Så godt som all utestedelse av “bank-penger” er i form av pante-lån. Det vil si de er bundet til illikvide midler.
Siden staten operer med et balansert budsjett, der skatteinntekt skal tilsvare utgift, er det bare tilskuddet fra oljefondet som bidrar fra den kanten. Eller går det i null. Nå er det jo egentlig ikke eiendommen som skal betale ned lånet heller, de skal bare sikre bankene. Det gjør det fristende å låne ut mer enn pantet egentlig tilsier, og så begynner boligprisen å stige. Og aksjekursene. Som gjør at vi kan låne mer penger, og så er vi i gang. Økonomien ser ut til å gå strålende. Helt til det stopper. Det er derfor vi fikk TARP, for alle fryktet bråstoppen.
Nå hjalp det ikke stort for real-økonomien, for de pengene svever stort sett oppe M3 og M4 og kan bli borte like kjapt som de oppsto. Husbobler, aksjebobler er effektiv kapital-destruksjon, som gir oss følelsen av å være rike, mens de ler av oss i banken, der eierne gjør seg klar til å kjøpe opp restene til spot-pris.


#48

Etter min oppfatning gjenspeiler sitatet over et foreldet syn på penge- og kredittorganisasjonen. Denne funksjonsmåten var typisk fra gullstandardens endelikt i 1930 årene, til privatbank/kontosystemet kom ordentlig i gang i siste halvdel av åttitallet. Dersom du leser artikkelen min ordentlig, vil du se en graf som nettopp viser hvordan pengeforsyningen og inflasjonen skiller lag på den tiden. Det er mulig fordi privatbankene som du selv skriver knytter sine utlån direkte til låntagerens transaksjon og konto. Det er nettopp dette som muliggjør den voldsomme kredittveksten som har vært, uten at det har blitt inflasjon, en slik gigantisk kredittvekst hadde ført til inflasjon under det gamle sentralbanksystemet.


#49

Og hvordan gjør de det? Ved å flytte på tall i regnskap, akkurat som jeg gjør når jeg fører gårdsregnskapet.
Eller du gjør når du fører opp husverdien. Det er når vi begynner å betale ned, at det blir problemer, dersom ikke det kommer nye lånetagere til å ta over åket. Hvis ikke blir det kamp om pengene.
Jeg har bor et monument fra jobbe-tiden, som uten onkler med madrasspenger hadde gått ut av slekta i 31.
Det var akkurat den samme historien under “finanskrisen” også, men da var det narko-penger som sørget for likviditeten.
En vesentlig grunn til presset for å privatisere offentlig virksomhet, er nettopp for å øke monetiseringen, og selvfølgelig kontrollen - ingenting er som lovfestet virksomhet som sikkerhet for lån.

Når det gjelder inflasjon, så er jo hus og energi tatt ut av “kjerne-inflasjonsberegningen”, slik at den skulle se bedre ut- antar jeg. Det er ikke riktig så ille her som hos våre foresatte over dammen, der hedonistisk tenkning har tatt over fullstendig, men den er ikke som den var i Aukrusts dager.


#50

Tidligere sendte sentralbanker ut en pengemengde som ikke var knyttet til transaksjoner. Da fungerte det slik du beskrev. Etter hvert som det private bankvesen har overtatt, blir godheten i hver lånesøknad vurdert av banken. Med en transaksjon mener jeg en handling som medfører en økonomisk bevegelse. Si at en bedrift vil låne penger for å utvide, så vurderer banken økonomien i det ønsket, sett at en grunder ønsker et lån for å komme i mål med ideen sin, så vurderer banken økonomien i det, sett at noen ønsker en boligkreditt, så vurderer banken husverdien og søkerens økonomi etc. All bankens utlån er knyttet til konkrete transaksjoner. Skal du søke et forbrukslån vurderer banken din betalingsevne. All kreditt er dermed knyttet til faktiske transaksjoner. Det er dette jeg kaller kontostandard. Denne nye kredittmodellen medfører at det ikke lenger blir inflasjon av den årsaken du beskrev. Det kan fortsatt bli importert inflasjon pga. valutasvingninger, handelskrig eller endringer i importkilder. Men inflasjon som krisekilde har blitt erstattet av manglende tilbakebetaling av lån som kriseårsak - lånekrise. Det er for så vidt i tråd med det du skriver.


#51

Ja, det er forsåvidt i tråd med det jeg skriver.
Så hvor er kontrollen over penge-utstedelsen i dag? Om ikke i regelverket som regulerer de private bankene? Og deres vilje til å følge dem?


#52

Pengeutstedelsen i dag begrenses til en viss grad reguleringer, ikke av mangel på kapital, hovedsaken er mangel på prosjekter som gir gjennomsnittlig eller mer enn gjennomsnittlig fortjeneste. Det er et problem for banker og andre investorer som vil bli stadig større.


#53

Kapital er bare en idé - så lenge den ikke er i form av M1 og M2.


#54

Kan du forklare dette nærmere? Kan ikke dette bety at aktiviteten i samfunnet hele tiden er på et nivå som tilfører nok kapital til å opprettholde aktiviteten uten at det blir knapphet på tilgjengelig kapital? At konkurser og nedleggelser må forklares på andre måter?


#55

Hei, situasjonen i høyinntektslandene i dag, er at det er overproduksjon av finanskapital. Årsaken til det finner du i en artikkel jeg har på Steigan.no i dag. Lånekrisen i USA kunne gitt en anledning til å nedskrive finanskapitalmengden, men den ble opprettholdt ved hjelp av kvantitative lettelser. Det medførte at kapitaloverfloden ble like stor, om ikke større enn før krisen. Mulighetene til å få investert denne kapitalen med fortjeneste blir på den andre siden dårligere og dårligere. Årsaken til det er tjenestesamfunnet, noe jeg vil utdype i senere artikler. Summen av disse to forholdene er at tilbudet på kapital er langet større enn etterspørselen, noe som fører til at finansrenta presses nedover. Du ser i dagens Aftenposten at en dansk privatbank har begynt å operere med negativ rente for storkunder. Det vil være en atypisk negativ rente. En negativ rente betyr at den samlede kapitalen blir mindre. Det naturlige er at dette skjer ved lånekriser og konkurser rundt om i deler av den totale kapitalen. Tidligere fungerte inflasjonsmekanismen som en jevn fordelt nedskriving. Som jeg skriver fungerer ikke denne lenger, noe som vil resultere i “partiell” nedskriving. Dersom det i denne situasjonen frigjøres finanskapital et sted i systemet (statlig gjeld), vil den føye seg inn i det allerede svært store tilbudet av kapital og legge ytterligere press på rentens nedover-kurve. Problemet nå og framover er ikke tilgangen på kapital, men tilgangen på investeringsmuligheter som gir fortjeneste.


#56

Jeg ser fortsatt ikke noen direkte forbindelse til konkurser og nedleggelser av at problemet ikke lenger er tilgangen på kapital. Tvert om virker det på meg som om problemet er å få økt virksomhet i realøkonomien. Og det er vel det du bekrefter ved å si at problemet er “tilgangen på investeringsmuligheter som gir fortjeneste”.


#57

Mekanismen slik jeg ser det, er at banker har lånt ut penger til en bedrift. Så går bedriften underskudd, eller så dårlig at den ikke klarer å betale renter og avdrag, eller den går konkurs og klarer ikke å betale tilbake lånet. Da må banken avskrive lånet og finanskapital nedskrives. Samme hvis det er lån på bolig eller næringseiendom hvor låntakeren ikke klarer å betale renter og avdrag. Altså er mekanismen slik at når låntagerne går dårligere enn forutsatt når lånet ble gitt og ikke klarer og tilbakebetale lånet, må banken nedskrive lånet. Nok sånne nedskrivninger, så får også banken problemer med å klare kravene til kjernekapital. Da er det enten konkurs eller kvantitative lettelser.


#58

Men mekanismen du beskriver, er ikke en nødvendig konsekvens av negativ rente slik utsagnet over påstår - slik jeg forstår det - sammenhengen er. Den mekanismen du beskriver, kan skje i alle banker med dårlig håndverk uansett hva renten er.


#59

Jeg ser her på kapitalen som en helhet. En positiv rente vil medføre at kapitalen øker, en negativ rente vil medføre at kapitalen reduseres. Etter at den monetære inflasjonsmekanismen er opphevet, finnes det ingen mekanisme som fordeler reduksjon av kapitalen jevnt mellom kapitaleierne. Min oppfatning er derfor at reduksjon av den samlede kapitalen vil komme i form av konkurser og nedleggelser, da det vil være et økende antall bedrifter som vil slite når den gjennomsnittlige renta er negativ.


#60

Takker for dine utdypninger! Kjøper i og for seg at man kan få en økning i konkurser og nedleggelser ved at god tilgang på kapital åpner for at mer spekulative prosjekter enn tidligere igangsettes som ikke har livets rett. Og som resultat av det en økt sentralisering av totalkapitalen.