Nyheter MDTV Forum Om Doner

MMT – Modern Monetary Theory, er det en ny mirakelkur?


#21

En sentralbank kan skape resesjon, altså negativ vekst to kvartaler på rad. Men det styrer ikke rentas bevegelse, annet enn at det kan påvirke renta på kort sikt. Hvis du studerer balansen til fed, dvs. pengeforsyningen fra finanskrisen og framover vil du se den voldsomme økningen i sentralbankens forsyning av “narrow money” til det private bankvesenet. Det først og fremst som følge av kvantitative lettelser for å bakke opp de private bankene som slet. Jeg anbefaler mitt tobindsverk forandring i sakens anledning.


#22

Du har bestemt deg for at det er tilbud og etterspørsel, så det er egentlig ikke noe poeng i å diskutere dette.

Siden du i hverfall forstår tilbud og etterspørsel, så kan du vel kanskje bekrefte at innvandring går ut over den hjemlige arbeiderklassen, eller er temaet forbudt?


#23

Hva har det med denne saken å gjøre?


#24

Jeg lurer på om du også er en sosialistisk utelatelsesløgner, da det er så mange av dere?


#25

Veldig fokus på person og -ismer i denne kommentarspalten. Jeg har blitt belært at jeg må lese meg opp, opptil flere ganger, at jeg vet så lite, at marxister er si og så etc. Jeg er i grunnen lite opptatt av hvilke personer jeg debatterer med og hvordan de ser ut inni og utenpå. Jeg trodde man debatterte temaer for å bli litt klokere. Jeg har et svar på det du spør om, men jeg ser ikke at det er noe tema i denne debatten, svaret får derfor vente til jeg har lyst til å ytre meg i en debatt som omhandler det temaet.


#26

Så i steden for å bare svare ja, som en ærlig person ville gjort, så fikk vi denne unnskyldningen. Jeg vil også påpeke at jeg ikke har sett deg i tråder hvor det er et tema, så vi må nok vente lenge til lysten kommer…

PS. Jeg hadde ikke forventet noe svar, da min erfaring er at sosialister ikke ønsker å snakke om ubehagelige tema.


#27

Det er jeg ikke tvil om at du gjør. Jeg vil derimot advare sterkt mot å kaste bort penger på slikt.

Jeg nevnte ikke marxismen, før jeg hadde sjekket hva du flagger deg selv som. Men siden du er så opptatt av objektet i en setning, antar jeg at du ikke har tilbragt særlig mye tid innen bank og finans-bransjen?
Så det handler egentlig om å sette en teori mot en annen. Jeg er mer opptatt av virkeligheten.

Les heller noe av Michael Hudson, det er til å bli klok av. Og det er gratis.


#28

Og bakom synger derivatene…


#29

Så da fikk vi forklaringen på hvorfor @Tollef ikke vil snakke om at innvandring er til skade for den hjemlige arbeiverklassen.


#30

Nåja. Jeg har sagt mange ganger at jeg.liker boka hans, og tror det aller meste som der påpekes vedr. nedarvede egenskaper og følelser som skaper oss problemer som art i dag, er riktig. Men også at jeg mener at slutten, kapitlene som gir forslag om en inngruppedemokratimodell (en løsning), er bokas achilĺeshæl. Det er litt som han ikke har lest det.øvrige i sin egen bok ordentlig før han skriver siste kapittel. Så ja, en smule inkonsekvent i vektingen av teoriens grunnpremisser, litt etter som hvilket poeng eller budskap som skal frem i øyeblikket. Ikke helt utypisk når snille folk som ikke orker annet enn å være optimist for å holde ut står overfor slemmere eller råere fenomener de selv ikke har særlig potensiale for, som kynisk maktspill og konstant, ego-drevet manipulasjon.

En smule standard sosialistisk-humanistisk forvirring som følge av behovet for å føle at man er “en snill en” i en overveiende snill verden kan altså observeres.

Men helt Space-Ron har jeg dóg aldri beskyldt TB for å være, så akkurat det står kun for din regning. Det er ikke et sitat fra meg, selv om man kanskje kan tro det ut fra din referanse til meg. Og jeg ønsker ikke å prøve å diskreditere Bongard som forsker på det feltet han faktisk er god, og en god formidler. Derfor denne presiseringen av at jeg er grovt feilsitert, selv om jeg tar for gitt at det forsåvidt var bevisst og med glimt i øyet.

Hubbard, faktisk. Mooaaah-haa-haa-haaaaa! Var litt gøy, da. :joy:

Og Hubbards plakatgutt nummer en: Tomt Krus.


#31

Grei avklaring Tollef, la oss ta ett punkt til.

Du skriver

Jeg antar at du da mener at kravet til kjernekapital har økt fra 8 prosent til 14 prosent.

Det er imidlertid feil å se på dette isolert. Ettersom kravet er på risikovektet utlån, betyr det ikke at kravet til kjernekapital på utlån nødvendigvis har økt. Summen av risikovektene er i dag langt lavere enn de var for ti år siden, noe som i mange tilfeller har mer å si enn økningen fra 8 til 14 prosent.

Det betyr at med riktig portfolio kan bankene ha lavere kjernekapitalandel i dag enn for ti år siden. Som sagt er kravet i bunnen kun 3 prosent.


#32

Jeg liker ikke å drive slik, men pengesystemet er så viktig å forstå, og det er så få som gjør det. Mye takket være folk som Marx og Adam Smith, som nok hadde det som en av sine oppgaver. Men så spilte jo ikke penger særlig stor rolle på den tiden. Ikke for vanlige folk.


#33

Vi fikk besøk av en av FED toppene(pensjonert) på et av våre nettsteder, da barnebarnet hans hadde snakket så varmt om oss, og han ville se hva oppstyret var for noe, og han fortalte akkurat det samme. Veldig få akademikere forsto hva FED gjør, og det synes de er greit.

Jeg var mest opptatt av å fortelle hvilke svin de var, som hadde blåst opp boligmarkedet for å redde bankene. Han var forsåvidt enig men toet sine hender, og fortalte at det var en politisk beslutning.(uten at det ble forklart)

Greia med å jobbe for FED, var at man fikk bestemme verdensøkonomien, så han var også helt klar på dette.


#34

Han sa så, Paul A. Samuelson også. Det var antakelig derfor Wallenberg ga han “Nobel”-prisen.


#35

Kydland? fikk “Nobel”-prisen fordi han mente at sentralbankene skulle lyve for folket, om jeg husker riktig.


#36

Der bedrifter i andre virksomheter må produsere faktiske varer og tjenester, kan bankene skape penger til disse utlånene med et tastetrykk på datamaskinen.

Dette er i beste fall uklart formulert, og det gir et helt feil inntrykk. Bankene tjener fremdeles ordinære Norges bank penger, utelukkende gjennom rentemargin og gebyrer.

De pengene som skapes når private banker utsteder et lån er ikke vanlige penger. Selv om betalingsinstrumenter utstedt av private banker teknisk sett kvalifiserer som M2 penger, er de ikke Norges bank penger (M0), og de er på ingen måte gratis for bankene.

For å forstå forskjellen kan man tenke seg en økonomi der alle penger fantes som fysiske kontanter.

Om noen i en slik økonomi fikk et lån i Dnb, ville banken måtte trykke opp pengesedler Med Dnb logo og folk måtte akseptere disse. I USA hadde man en slik ordning før borgerkrigen. Disse pengene ble kalt Wild cat money. Disse pengene var gratis for banken inntil kundene ønsket å veksle dem til US dollars.

Tilsvarende er pengene bankene skaper ved å utstede lån kun gratis for banken inntil låntageren bruker lånet.

Når låntageren bruker lånet til å betale for en vare er banken fullt ut ansvarlig for å dekke inn beløpet med M0 penger.


#37

Tilsvarende er pengene bankene skaper ved å utstede lån kun gratis for banken inntil låntageren bruker lånet.

Når låntageren bruker lånet til å betale for en vare er banken fullt ut ansvarlig for å dekke inn beløpet med M0 penger.

Jeg har noen spørsmål om dette:
Hvis lånetaker bruker lånet og mottaker av disse penger også har konto i samme bank, hvordan påvirker det mengden av M0 som banken må skaffe seg?

Må M0 være identisk med lånebeløpet? Banken kan vel låne M0 penger fra andre banker? Og hvor kommer egentlig M0 opprinnelig fra, kommer de fra Fed i USA eller fra NB i Norge? Interbankmarkedet i Norge er etter det jeg vet i dollar, altså at bankene ikke låner i NOK mellom hverandre men altså i dollar.


#38

Bankinnskudd er, sett fra banken side, å betrakte som lån til banken. Dersom banken utsteder et lån på en million til A, A betaler B, og B setter pengene inn på konto i samme bank, og lar dem stå der, så får banken en god inntekt på rentemarginen uten å involvere M0.

Banken har imidlertid ansvar for å til enhver tid dekke B sine uttak med M0.

Det som er viktig å forstå er et penger er gjeldsbrev. M0 er gjeldsbrev utstedt av sentralbanken. Norges Bank garanterer for at en hundrelapp er verdt 100 norske kroner. Et lån på 100 kr utstedt av en privat bank er et gjeldsbrev banken garanterer for er verdt 100 kr.

Dersom du hadde skyldt meg 100 kr, kan vi tenke oss at du formulerte et signert dokument: « Jeg SHO, garanterer for at jeg vil gi innehaveren av dette dokumentet hundre kr hvis det leveres til meg.» Hvis jeg aksepterer dette dokumentet, så har du utført samme handling som en bank ved låneutstedelse. Gjeldsbrevet er gratis for deg inntil noen kommer og krever innfrielse.


#39

Takk for svar.
Jeg vet at bankene må skaffe seg reserver når de låner ut penger (reserver som ikke er M0?). Disse penger lånes feks fra andre norske banker. Vet du hvordan dette systemet med å skaffe seg slike bank-reserver fungerer?


#40

M2 - M4 penger, såkalt “Broad Money” er jo vanlige penger. De skaper banken ved et tastetrykk på sin datamaskin. Renter og gebyrer er inntekten (leien) for “varen” finanskapital. Et kollektiv fra BoE (Bank of England) har beskrevet disse mekanismene veldig godt i boken “Where does the Money come from”. Jeg synes ikke det er noen grunn til å tåkelegge disse mekanismene.