Nyheter MDTV Forum Om Doner

Mímir Kristjánsson og drømmen om Gerhardsen-staten

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/05/mimir-kristjansson-og-drommen-om-gerhardsen-staten/

Journailst Mímir Kristjánsson er intervjuet av avisa Klassekampen 24. april 2018 i forbindelse med sin bok «Hva ville Einar Gerhardsen ha gjort?» I intervjuet heter det: «I arbeidet med boka ble Mímir Kristjánsson overrasket over at et av Gerhardsens viktigste virkemidler, den statlige styringen av økonomi og næringsliv, ligger brakk i dag. Ja, i dag…

4 Likes

Du skriver:
”Einar Gerhardsen …var anfører for den anti-kommunistiske kampanjen som knekte den radikale delen av fagbevegelsen.”

Jag anser att du slår huvudet på spiken. Just genom att vara antikommunistisk lyckades socialdemokratin både i Norge och Sverige kämpa ned den radikala delen av fackföreningsrörelsen. En del i ”den anti-kommunistiske kampanjen” var att utmåla kommunisterna som odemokratiska. Detta stämde i viss mån; framför allt för det ledande skiktet inom de kommunistiska partierna. Dessa partier uppfattades även med rätta som Moskvas språkrör. Eftersom flertalet inom arbetarklassen både i Norge och Sverige hade klart för sig att arbetarklassen i Sovjetunionen inte hade mycket att säga till om så kunde denna hyllning till Sovjetunionen användas för att ”knekte den radikale delen av fagbevegelsen”.

Ytterligare en förutsättning för att ”knekte den radikale delen av fagbevegelsen” var att det byggdes ut en välfärdsstat både i Sverige och Norge efter andra världskriget.

1 Like

Man skulle tro at et kapitalistisk system er avhengig av å ha høyt konsum i befolkningen for å kunne klare å opprettholde høy produksjon. Den naturlige løsningen på dette er at lønningene stiger mer eller mindre i takt med produksjonsøkningen i samfunnet.

Men siden slutten på 1970-tallet så har det skjedd storstilt lånefinansiert konsum bla i USA istedenfor lønnsøkninger (dette lånefinansierte konsum har skjedd både i privat regi og i form av store underskudd på statsbudsjettet). Man kan kanskje si at storstilt lånefinansiert konsum er et grunntrekk ved nyliberalismen og globaliseringen. Uten slik gjeldsoppbygging hadde ikke systemet kunne fungere.

Det er mulig at kapitaleksport og økonomisk vekst i Kina har gjort det mulig å kunne holde konsumet lavt i vestlige land. Når det bygges fabrikker i Kina så skaper dette økt aktivitet i hele verdensøkonomien samtidig som lutfattige bønder i Kina ansettes i fabrikker og på dette vis øker sine inntekter og sitt konsum betraktelig (de fattige bøndene får en kraftig lønnsøkning for å si det slik).

Problemet med storstilt lånefinansiert konsum er at dette gradvis øker gjeldsgraden i verdensøkonomien (opp fra ca 100% av verdens BNP i 1980 og opp til dagens gjeldsnivå på ca 330%). Men renter og avdrag skal tilbakebetales, og det vil føre til redusert konsum, noe som senker etterspørselen og som igjen skaper overproduksjon og krise.

Det ligger et dilemma her. Økes lønningene så fører det til lavere profitt, og lavere profitt kan føre til at de svakeste bedriftene/fabrikkene stenges pga ulønnsomhet. Holdes derimot lønningene lave så øker profitten, men den totale etterspørsel kan bli for lav og man får overproduksjon. Storstilt lånefinansiert konsum er en løsning som samtidig opprettholder både høy profitt og høyt konsum (i en økonomi hvor det er moderat vekstpotensiale). Men det hele er kun en tidsbegrenset løsning.

2 Likes

En helt vanvittig bra samfunnsanalyse, ingen i Norge kunne gjort det bedre, og jeg bøyer meg i støvet.

Nå er imidlertid situasjonen at vi grunnet kapitalismen står igjen med en nedslitt verden, som krever langt mer drastiske tiltak. J.M. Greer sier det så krasst som at vi mistet toget allerede for tre tiår siden!

Mark, what I’m proposing is that we are already in decline, the decline is accelerating, and the last viable chance to prevent industrial civilization from going down the same drain as all those other dead civilizations was wasted more than three decades ago. The logic here is very much along the lines of deciding what to do when your ship’s sinking: you can get people into lifeboats or you can fling all available efforts into trying to keep the ship afloat, but there isn’t time to do both, and so a realistic assessment of the situation is essential – and if the ship really is going down, any action that doesn’t involve life jackets and lifeboats really is a waste of time. - John Michael Greer

-KunstlerCast 303 — Jack Albert on Unwinding the Human Predicament: http://kunstler.com/podcast/kunstlercast-303-jack-albert-unwinding-human-predicament/

Som Albert korrekt har merket seg det tenker mennesker kun kortsiktig og på seg selv, men han legger ikke til at dette er et resultat av massesamfunnet. I et stammesamfunn med demokratisk innflytelse er det imidlertid mulig for enkeltindividet å legge begrensninger på personlig frihet of forbruk, for slik å sikre et større gode. Det finnes kun en veg videre, det absolutte demokrati, fordi ellers vil ikke begrensningene bli akseptert, samt at det politiske ledersjiktet vil bli korrumpert, slik vi ser det så godt i EU-systemet.

Så la oss få på plass InnGruppe-Demokratiet til Terje Bongard. Alternativet er ufattelige lidelser for oss alle, og Norge kommer ikke til å bli spart på noe vis.

1 Like