Nyheter MDTV Forum Om Doner

Menneskeskapte miljø- og klimaendringer – hva og hvorfor


#21

Jeg føler med ham og er imponert over stoiskheten (selv har jeg noen pinlige minner om særdeles lite stoisk oppførsel). Det eneste som kan redde et snev av min rasjonalitet når Zevs har raserianfall der oppe i Olympen, er et par gode hørselsvern. Du kan jo tipse ham om muligheten.


#22

Mulig det er litt ulikt fordelt i verden mht. innebygget spenningsmåler, baro– og hygrometer i våre jordiske hylstre, men om du føler hørselvern hjelper er du forsåvidt heldig, iom. at du ikke liker sånt vær. Nå liker jo jeg det svært godt, men for meg er det en så påtagelig ladning i lufta en god stund på forhånd, at hørselvern knapt ville kunnet avlede meg fra det faktum at nå er det tordenvær i kjømda. Og siden jeg reagerer revmatisk negativt på sånt trøkk, er det en fysisk lettelse når det endelig braker løs og byllen punkteres! Herlig! :slightly_smiling_face:


#23

Det er ikke farlig med lyn om det er høye trær i nærheten. I hvertfall trodde min far og jeg dette, helt til vi fant ut at en nedgravd gammel rusten metalbøtte fungerer fint som lynavleder, selv om du ikke vet at den er der. Det ringer ganske godt i øra etterpå, og det er ganske imponerende hvor mye møkk og dritt et lynnedslag klarer å sprute opp i håret og på klærne.


#24

Det tror jeg du har helt rett i.

Jeg blir også værsyk, men med trykk i hodet og en nesten influensaaktig følelse som starter en god stund før elendigheten bryter løs, men det slipper ikke før tordenværet har dratt videre og det begynner å klarne opp. Pussig, egentlig, at lettelsen kommer så mye før for din del … :blush:
Men (høy)sensitiviteten for høye lyder og skarpe lysglimt er egentlig en annen greie. Bikkja og jeg er i slike situasjoner helt enige om at det ikke er godt å ha nervene utenpå pelsen.

Edit: Værsyke: https://sml.snl.no/værsyke


#25

Høres underholdende ut. Bil på gummidekk har også rykte for å være et greit sted ved lyn i umiddelbar nærhet. Liten båt alene midtfjords ikke fullt så gunstig. :slightly_smiling_face:


#26

Den kommer instant ved første smell! Er det rart jeg liker det …


#27

Jepp, så lenge man unngår å stå rett under - eller for nære - de høye trærne. Men det SMELLER nå fortsatt godt da.


#28

Mannfolk! :grin:


#29

Jeg skjønner jo hvor grisfröken vil, men nekter å gå dit. Minner i stedet om en bekjent som var blant de første norske kontingentene i Libanon, og som senere knapt fikk sove uten lyden av granater og maskingevær i øreproppene. FN lyktes her med å fremelske en soldat med fokus på grunnverdiene.


#30

Det var og det. Det tok litt tid før du forsto hva som hadde skjedd, og så var det å finne ut hvorfor. Bøtta var gjennomrusten, så det hadde nok dannet seg ei slags åre av rust-ioner som gjorde at lynet ikke tok tretoppen.


#31

Flink gutt! Vær forsiktig lille fot hvor du går …


#32

Jo, takk for tipset, Frk. Fyttihelvetesrevesaksa.


#33

Aaaaaw, du har virkelig skjønt hva slags komplimenter som rører et troll.


#34

Det er deg vel unt. :blush:

For øvrig, og for endelig å gå skikkelig off-topic i det minste én gang, også i kveld/ natt: Jeg har blitt inderlig rørt selv i dag, faktisk! Ikke overraskende av sterk musikk. Jeg har i mange timer i dag blitt nærmere introdusert for armensk Duduk (et treblåserinstrument og tilhørende musikkform med minst 3.000 år gamle tradisjoner) av en god venn fra foten av de kaukasiske fjell, som jeg har tilbragt denne søndagen med. Makan til fabelaktig fløyte. Hva skulle nå folk styre med å finne opp klarinetter og saksofoner for. Det må jo nødvendigvis ha vært Duduk de ville frem til uansett. Mykeste, varmeste, smidigste og mest fraseringsvennlige inntil det mikrotonalt helt subtile lyden sin, det. Og alt i denne musikktradisjonen er preget av en verdig ro og kontemplasjon. En ren form av skjønnhet og emosjonell inderlighet, samtidig som det utvilsomt ligger en viss nærmest forfengelighet i å utstråle coolhet hos utøverne. Det fikser de rimelig bra også.

Et eksempel på den magiske Duduk:


#35

Føler du ikke at litt skepsis er på sin plass, når du leser slikt?


#36

Burde det være det? Nå er det sånn at denne aldersangivelsen er ikke noe jeg først og fremst har lest, men blitt muntlig fortalt over mitt stuebord av en fra den delen av verden der Duduken er en tradisjon så sterk at den er en institusjon.


#37

Det er vakkert, ja! Jeg har også en video med armensk duduk på spillelisten min, men jeg visste ingenting om instrumentet (edit: litt annen klang enn på den du postet forresten som var litt rundere, dypere og varmere i klangen enn denne - kanskje det er flere typer):


#38

Ja, de er stort sett håndlaget og unike, hvert instrument.

Og edit: Som med andre treblåsere har de et register, en klang og et uttrykk som på mange måter nærmer seg den menneskelige stemme mer enn de fleste andre instrumenter; det har med måten lyden genereres på. Så individuell teknikk og egne “indre kvaliteter”, som luftveier og stemmebånd/ taleapparat for øvrig gir ytterligere variasjon i klang og uttrykk.


#39

Ja. Det eneste stedet vi finner alle båttyper fra den uthulede trestokken til undervannsbåten er i Norden, og det er ikke mangel på dem heller. Det er veldig mange steg fra tømmerstokken til de første virkelige båtene, og hvis kronologien hadde vært rett, så skulle vi ha funnet dem i midtøsten.


#40

Javel? Nå er dette et musikkinstrument, ikke en båt. Jeg er usikker på hva du vil frem til, men Armenia ligger i hvert fall på fastlandet mellom to innlandshav.