Nyheter MDTV Forum Om Doner

Mediegigantene kveler de uavhengige stemmene


#21

Det at du opplever så sterkt at du er pukka nødt, er du ikke alene om. Teknologien vi snakker om er jo så dypt integrert i våre samfunn på alle bauger og kanter at det ikke er lett for de fleste av oss å se for oss hvordan vi personlig skulle kunne velge det bort. Hvilket bekrefter hva jeg skriver over; det er bestemt, opp og avgjort at alle må være på nett.

I likhet med ting som reiseutgifter man påføres utelukkende for å kunne komme seg til og fra et annet sted hver dag, og jobbe for andres fortjeneste, eller det å selv måtte punge ut til lunsjen, og slik betale litt av lønna rett tilbake til hånda den kom fra - når lunsjen er noe man spiser der man gjør det, fordi man jo må ha påfyll i den tida man jobber/ slaver der, kan du selvfølgelig si at også datautstyr og internettilgang er noe man pådyttes, og som det derfor i anstendighet burde være dem som dytter som spanderer hvis de vil ha deg som arbeidskraft. Akkurat som gratis skolemat for elevene på skolen samfunnet ved lov tvinger barna til å gå på.

Det finnes jo eksempler på samfunn der arbeidsgiver faktisk betaler slikt for sine undersåtter, men jo mer det funker sånn, jo mer kan du være sikker på at det også er eller nærmer seg totalitære, sentralstyrte økonomier og samfunn med Staten som eneste arbeidsgiver, far og allmakt. Vi har nå engang skapt en litt annen variant i dette samfunnet, og som innebærer at vi liksom betaler “selv” for ting, og det gir nok mange følelsen av mer frihet at det er sånn. Selv om det nok også ofte er illusorisk, all den tid penger i seg selv er oss pådyttet og en del av svinebindingen til rollen vi er tildelt i verden.

Men akkurat i hvilken grad man trives eller mistrives med å være en del av dette, hvor mye man føler på det at dette ikke er ens egne, frie liv man lever, tror jeg faktisk ikke nødvendigvis har å gjøre med hva du betaler for internett. Du skal få slippe å rope hurra, det gjør jeg sjelden selv heller, men jeg burde kanskje gjort det, for jeg føler ingen personlig bitterhet over tross alt, uten å ha gjort annet for det selv enn å være født norsk i moderne tid, være blant det mest privilgerte sjiktet i verden av ellers maktesløse og tildels slavebundne små maur. Jeg føler også at jeg “må” både ditt og datt i en stor verden jeg ser uendelig mye galt med, men det trenger tydeligvis ikke automatisk bety at man personlig mistrives i sin lille verden eller forakter internettpluggen på veggen som en evig påminnelse om ens ufrihet fra storebror.

I forhold til det meste av realistiske eller allerede utprøvde scenarier, kan det derimot oppleves som en temmelig bra deal når alt kommer til alt, og det uten å være mer korrumpert enn at jeg bare liker teknologien jeg pådyttes like godt som dem som lager den gjør, eller uten å være særlig lojalt innstilt til sjefene våre. Jeg er en rimelig desillusjonert person uten særlig mye tro på at det vi driver med er bærekraftig eller gir oss verdighet som mennesker, og også et frihetselskende og -søkende individ, og sånn sett burde jeg vel ha det som skal til for å være bitter og misfornøyd jeg også. Men jeg er jo ikke det på egne vegne i det hele tatt. Hva kan det komme av? Og hvorfor er det ikke sånn for deg og alle andre med omtrent samme betingelser som både du og jeg lever under?

Kanskje har jeg bare gjort Jim Morrisons ord til mitt mantra i praksis: I just want my kicks before the whole thing goes up in flames.

Det er dessverre i ferd med å skulle bli adskillig tøffere for de fleste av oss, og kanskje vil også jeg måtte føle mer på nedsiden ved å være maktesløs og tålelig bra betalt for å holde kjeft og i store trekk gjøre som jeg blir bedt om. Og på vegne av alle jordiske søstre og brødre som ikke har fått tildelt mye annet enn ulempene og ydmykelsene ved vårt klassesystem skal jeg fortsette å klage og protestere fra min krok av verden så lenge det er signal i pluggen på veggen, og mediegigantene ikke fullstendig “kveler min uavhengige stemme”, for å knytte dette opp mot artikkelens tema, også selv om jeg evt. også i fremtiden skulle få beholde muligheten til selv å fortsette å leve i min skamløse, behagelige illusjon om å ha det temmelig bra og være en venn, ikke fiende av teknologien, sånn i utgangspunktet.

Men der du føler at du noe, men ikke liker det, føler nok jeg mer at jeg ikke må, men liker det. Jeg tror jeg ikke er så verst god til å trives, og til å finne måter å forholde meg til verden på som gjør at jeg helt sikkert ville kunnet finne på å trives også i mange andre varianter av såkalt sivilisasjon. Det er klart, det er utvilsomt lettere å trives/ holde ut når man er desillusjonert og kynisk nok til ikke å ha særlig store ambisjoner om å dramatisk forandre eller redde verden og menneskene i sin alminnelighet fra noe som helst. Men jeg er jo dessverre ikke dummere eller mer svaksynt enn at jeg godt ser galskapen, urettferdigheten og lidelsene dette påfører store masser av individer, så bevares, blir det revolusjon får du endelig ringe. Jeg er med på pur faen i det minste. I mellomtida er jeg med på nett, og jeg liker det.


#22

DEN satt aford! :+1:


#23

Ja, når eller hvis du bruker disqus, kan du herretter åpne kommentarene dine med denne malen

:scream::flushed::dizzy_face::nerd_face::astonished::upside_down_face::stuck_out_tongue_winking_eye::nerd_face::scream:
"Sergey Brin & Larry Page! !
We salute u!
Enjoy !


#24

Takk skal du ha. Her har du det større perspektivet:


#25

Du er inne i en god periode. Heier på deg, jeg.


#26

Hysj nå da. Det der var en glipp. Jeg har faktisk et kølsvart image å pleie.


#27

Jo,jo - men å få positive vibber fra det svarteste av det kølsvarte…er jo helt greit.