Nyheter MDTV Forum Om Doner

Mediegigantene kveler de uavhengige stemmene


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/06/mediegigantene-kveler-de-uavhengige-stemmene/

Av Ivar Austbø. I 2018 har uavhengige medier virkelig opplevd følgene av sensur i sosiale medier. Forbindelsen mellom amerikanske etterretningsorganisasjoner og de sosiale medieselskapene har medført at nyheter som utfordrer de offisielle fortellingene blir slått ned på. Sist august, meldte nyhetssiden Mintpress News at en ny Google algoritme som skal fjerne «falske nyheter» hadde strupt…


#2

…og de som varslet/advarte mot dette fenomenet ble for bare få år siden stempla tinfoilhats og det som verre var. Og gjør det vel fortsatt. At leseføre mennesker i 2018 fortsatt forventer at the establishment har folk flest sitt beste på agendaen er intet mindre enn imponerende. For ikke å si patologisk…c",)


#3

Nettet er ikke lenger fritt og det er på tide å gå hardware, og med dette mener jeg virkelig hardware, med stoler og bord, helst laget i eik, bøk, bjørk eller andre harde treslag. Mitt forslag er den nye kafékjeden Kaffedebatt1. Her blir det ikke så lett å sensurere oss fra Washington eller Brussel, med mindre de møter opp mannsterke med tåregass og gummikuler.

-Kaffedebatt1 & Grendepoesi

Første del av prosjektet blir ei kaffebordbok. Etter å plutselig våkne en morgen og være møkka lei av alt som smaker av sakprosa, har jeg nå forvandlet meg til en hardcore grendepoet. Merkelig nok befinner jeg meg nå i huset etter oldefar oppunder Totenåsen, etter å ha mistet enhver strime av håp i lommehullet vårt på Gjøvik. Ja, her er alt ødelagt av Moderniteten, både stedet og kulturen, men du verden hvor mange spor her er, og jeg ser meg nå som en speider med kamera, eller kanskje mer korrekt en sporhund med kamera, hvor jeg leter opp små, nesten usynlige spor, som kun en ekte sporhund kan oppfatte, hvoretter jeg dokumenterer disse snart utviskede sporene med kameralinsa, for deretter å ekstrahere et dikt utav dette. Prosjektet kalles Grendepoesi, hvor diktet og fotografiet møtes i en poetisk symbiose: https://permaliv.blogspot.com/search/label/Grendepoesi


#4

Miles Mathis skrev om Zuckerbergs CIA forbindelse i mars 2011.
http://mileswmathis.com/zuck.pdf


#5

Ikke kødd med hatten min. Makan.


#6

Udmerket, en bror i den skjønne digterkunst!

Uten et grann sammenligning for øvrig: Jeg har her forsøksvis knadd en symbiose av eget dikt og andres silketrykk. En slags sjømannsvise for alle seilere på livets hav. Værsågod, kast loss.


På havet blir alle hunder blå


av hav er du kommet
til hav skal du bli

men av hav skal du atter
mang en gang

før den tid

kave kroppen opp på knatten
i siste liten

som ei halvdrukna fillebikkje
med skam til pass

og hjemløs lengsel

for på havet blir alle hunder blå

         ~ ¤ ~

fra stjerner er du kommet
til stjerner skal du bli

og mot stjerner skal du atter
i mang en sang

før den tid

strekke drømmen ut i natten
den siste biten

som ei besatt losbikkje
med knust kompass

i sjelens fengsel

for på havet blir alle hunder blå



George Rodrigue: Blue Dog – I’m Looking For Someone Like Me (2001)


#7


Husker du denne debatten? Hvis teleleverandøren (enda mer nedsalg) “privatiserer” hele nettet, kan det bli mye værre… Noen bør snakke sammen - og samle seg.


#8

Hvordan kan Google og Facebook ha fått lov til å vokse seg så enorme uten at anti-monopol lover, anti-trust lover og anti-kartell lover har blitt brukt mot dem? Svaret er nok at fødselshjelper for begge var CIA, og Google og Facebook er en kilde til informasjon om befolkninger og enkeltpersoner i de fleste land, som denne etterretningsorganisasjonen ikke engang klarte å drømme om før Internetts tid.

En svært nøyaktig profil på en person kan fås frem utifra personens bruk av Google og Facebook. Politiske og seksuelle preferanser, kjøpevaner og kjøpekraft, utdannelse, når og hvor personen er på nett og i hvilket land vedkommende befinner seg og mye mer. Noe som er uvurderlig når psy ops operasjoner og politiske kampanjer skal iverksettes.

Så vet folk flest om dette når de setter seg ned foran datamaskinen? Hovedstrømsmedia er ikke akkurat ivrige på å advare mot at alt du laster opp på nettet blir der, og blir analysert av dataprogrammer og lagret. Så er også MSM eiet av de samme kreftene som vil ha en profil av deg.

Dessverre så aner de fleste Internett-brukere fred og ingen fare, mange tenker:- jeg behøver ikke å forsvare mitt privatliv for jeg har ingenting å skjule. Det blir det samme som å si jeg behøver ikke forsvare ytringsfriheten for jeg har ikke noe å si. Da blir det lett for de som eier og kontrollerer Internett å styre hva store befolkninger skal mene og velge.


#9

Husker.

Det er i sannhet interessante tider vi lever i, med tanke på at det kan se ut til at noe som i så fall ble en parantes på kun et par tiår med et relativt anarkistisk internettparty for “alle” på en lånt tomt, nå aksellererer mot sin solnedgang.

Vi - de et par generasjonene som var der - skal komme til å snakke om den festen til barnebarna med et drømmende blikk, men også en viss tilfreds konstatering av at det kanskje var til det beste at vi ikke hadde noe valg annet enn å reboote den analoge hverdagen vi pleide å ha mer enn nok med i steinalderen, eller når det var. Jeg tror kanskje mengden informasjon som i dag må siles inn i tankene, og den massive prosesseringen og struktureringen den gjennomgår på forhånd til ære for vår kollektive tornerosesøvn, er i overkant mye for oss. Alle nettfenomenene, ikke minst de (anti-)sosiale nettverkene, gjør noe med oss som individer og samfunn, og det har gått vanvittig fort å få oss dit/ bli som vi gjør av det. Men personlig hadde jeg neppe valgt det bort helt frivillig, da med unntak av akkurat FB, som er den ene, obligatoriske arenaen jeg faktisk forlengst har valgt bort.

Uansett er det nok ikke hvis de helprivatiserer tomta, men når. Jeg synes de forlengst er overbevisende godt i gang?

Skulle jeg spå, ville jeg for det første anta at det tydeligere enn nå vil utkrystalliseres en spesielt teknologikyndig, mindre andel av befolkningen som lager seg sine egne nett, men det vil ikke være noen digital allmenning, kun et enormt, kombinert digitalt kjøpesenter og søvnlaboratorium, og en remake av “Revenge of the Nerds” kan endelig bli årets film.

For det andre tror jeg vi bør følge Sverige med argusblikk, da det er et samfunn i full oppløsning på vei mot borgerkrigslignende tilstander. De kommer til å være pionértidlig ute med utilslørte og umiddelbare nedstenginger av store deler av sitt digitale rom, med formell avvikling av generell ytringsfrihet og regelrett kriminalisering av forsøk på å tøye den strikken, utover “bare” de stigmaer og sosiale selvmord det allerede er å tenke høyt der borte.


#10

Godt poeng, og folk bør fatte at det ikke er tilfeldig at vi befinner oss foran skjermene støtt, i dialog med en ekstremt avansert teknologi vi bare betaler knapper og glansbilder for å “få lov” å ha tilgang til. Dóg har den allikevel også vært preget av muligheter for å “misbruke” etterretnings- og tankekontrollverktøyet til ganske ekte og ganske frie transaksjoner, kommunikasjon og idéutvekslinger. Noe det selvfølgelig må bli mer og mer slutt på. Makan.


#11

Alle husker hva mutter’n eller bestefar fortalte om hvordan tyskerten kom på hjemmebesøk med Luger og lommelykt for å lete opp skjulte radioapparater under okkupasjonen på 1940-tallet? Bytt ut radio med modem. Kanskje det blir det nye tiltalepunktet? :wink:


#12

Her passer det å skyte inn at FYTTI HÆLJEROA, sommervarmen her sørpå tar opp kampen med mediegigantene om å være best til å kvele min uavhengige stemme. Men vi får inn en båtlast kullsyre her i morgen, så det blir ikke noe av forfriskningskrisa riktig enda, i det minste. Jeg puster lettet ut, og bidrar på den måten med mitt til et betryggende høyt CO2-nivå. Hva miljø-miljøet synes om at vi bruker opp deres krise til øl, har det foreløpig ikke lykkes Kommentariatets Diktatur å få noen kommentar på. Stay tuned.


#13

Jeg har samlet meg så godt jeg kan, og nå skal jeg snakke sammen.


#14

Disqus for eksempel samarbeider med noe som heter Zeta global.


Her er også listen over tredjepart firmaene, og mulig man lærer noe ved å se på disse :

Appnexus
OpenX
Rubicon Project
Meme Global
Polymorph
DistrictM
ServerBid
Oath
Google
Taboola
Vidazoo
Teads
Insticator


#15

Jeg jobbet på kjøkkenet på Cafe Osebro en sommer, og da var det knallvarmt der inne. Det eneste som hjalp var å spise sitroner : )


#16

Takk for tipset. Google er på listen over tredjeparts firmaene som samarbeider med Disqus, så da vil Google få tilgang til brukerprofiler for Disqus brukere også. Selv om en bruker har forskjellig brukernavn og E-mail adresse på forskjellige blogger når hun/han kommenterer innlegg, så vil vel NSA og CIAs programmer se at det er samme bruker på IP adressen hvis de ønsker det.


#17

Aha, ja, du har tilknytning til “oppi fjorden”, som vi sier her på Telemarkskysten (Fjorden = Grenlandsdistriktet, Skien/ Porsgrunn, for uinnvidde).

Vel, som kjent: Alle vegar førar til Telemark, men ingjen vegar førar ut or Telemark – men det gjæ’kje noko, for ein ska jo ingjen plass; poenget æ bære å kruse ront! I Telemark.

Så da er du vel der enda, fjordfant. Sitron er veldig bra, men hvis man ikke er jobbmessig låst til et kjøkken i varmen, anbefaler jeg i tillegg (og enda varmere) følgende, klassiske tiltak – pluss drikke vann, vann, vann:

Skygge
Bade
Vind
Is
Luftkondisjonering eller varmepumpa i reversmodus
Vifte
En vifte til
Litt salt

Gjentas ved behov.

Sitron er for øvrig en ting intet kjøkken med selvrespekt kan leve uten. Finjustering av syre/ sukker-balansen er et viktig moment ved tilberedning av mange retter, og det vil svært ofte være mest relevant å benytte sitrusfrukt fremfor eddik til dette. Lime kan noen ganger være tingen også, men da må du gjerne være veldig gjerrig på mengden, ellers kan det spolere maten helt, noe som er nesten umulig med sitron. Og følgende tips høres sikkert tvilsomt ut før man har prøvd, men prøv å skvise litt sitron over et stykke entrecôte eller ytrefilét på grillen eller i panna under steking. Det gir et subtilt løft ved fortæring av biffen, og duften der og da er jo bare hinsides digg.

Og der måtte jeg ut og lage noe mat, gitt! Sitrus, here comes daddy!


#18

Innmari dyre knapper. spør du meg. Selv betaler jeg 600 kr. pr. måned.


#19

Ok, jeg “legger meg flat, og tar ansvar”, som det heter i politikk- og pengebransjen, før de fortsetter som før, for den noe lettvinte påstanden om at det er så billig. Vi betaler vel forsåvidt enda litt mer enn det for rimelig raskt nett her i huset. Men nå var det egentlig terminalene i enden av nettet; pc’en og telefonen, jeg først og fremst hadde i tankene som unaturlig billige i forhold til det teknologiske nivået og i forhold til andre og langt enklere massekonsumprodukter.

Jeg tror saken er at vi nå betaler det vi gjør fordi vi bor i Norge, og derfor kan betale høyeste takst for dopet vårt - selv om også det egentlig er “billig”, dvs. den egentlige prisen er ikke av pengenatur. Det må jo være drømmekonseptet for både kremmere og spioner, dersom vi har så Stockholmssyndrom ifht. teknologien at vi går med på å betale skjorta for noe leverandørene i siste omgang nærmest ville dytta på oss gratis om nødvendig, for å være sikre på å ha oss på nett. Hvermansens oversikt over hva det koster å utvikle og produsere datamaskiner og programvare er begrenset, men de fleste har fått med seg i hvert fall én helt åpenlys sponsormekanisme som gjør en butikkny laptop litt mindre dyr enn den ellers ville vært, og det er all den bedritne, forhåndsinstallerte tredjeparts programvaren som følger med, og i mengder som truer med å knele hele maskinen allerede før folk har knotta den ubrukelig selv. Virker det usannsynlig at det også er andre og mindre åpenbare slike dealer vi gjør med de luringene når vi kjøper en datamaskin, og som er med å holde prisene akkurat der de er? Selvfølgelig er store kvanta en faktor, men allikevel: Det er utrolig avanserte produkter - for ikke mange år siden var det hinsides de flestes fantasi å snart skulle være eiere og brukere på heltid av noe sånt. Vi bare glemmer så fort og venner oss til nye nivåer like fort, men det er jo egentlig rene magien. Og i en tenkt, litt alternativ historieversjon, dersom det ikke hadde vært en slags grotesk felles interesse hos selger og kjøper av at datamaskiner skal være allemannseie, hvor de i stedet var et lite utbredt og formodentlig som luksus betraktet produkt, ville teknologi som krever så enormt med ressurser i utvikling og produksjon, og er fysiske manifestasjoner av vår mest avanserte kunnskap om naturen og materien, vært mye, mye dyrere. Tenk hvor lite du ellers får for prisen av en ny pc: Nesten ikke noe mat til kjøleskapet hjemme, kanskje én måneds boutgifter hvis du bor billig, én eneste dunjakke av et hipt merke, eller én kveld på byen for dekadente folk som liker å svi av spenna på overpriset mat og drikke og drosjebiler. Men en datamaskin så vanvittig kompleks og avansert som vi har nå, det får du faktisk også. Som et påfallende økonomisk unntak. Og prisene på datamaskiner og de små datamaskinene, telefonene, er jo sterkt varierende etter hvor i verden vi bor. I land der nesten ingen ville hatt råd til å betale norske priser er de enda billigere, for pc (og nett) skal folket ha, så de tar aldri mer for dem enn at veldig mange kan ha minst en hver. Og ja, det er masse fattigfolk i verden som ikke har råd til dem også, men det er en annen plan bak akkurat det med å ha noen fattige uten pc og medisiner til å skremme oss andre med, så det gjelds ikke i denne sammenheng.

Ta TV som et eksempel på samme prinsipp, det at uansett hvem som skal betale for utvikling og produksjon i første fase, så skal produktet være standardutrustning i heimen av andre grunner enn at TV- eller pc-fabrikken skal gå med overskudd: Vi vet nå at TV, som ble utviklet parallelt og lansert omtrent samtidig i Tyskland og USA, i utgangspunktet fremfor alt var tiltenkt to spesifikke funksjoner i folks liv: I Tyskland skulle TV overføre Hitlers taler og annen politisk propaganda til folket; rett inn i stua med Adolf. I USA var det primært ment som et reklamemedium for kommersielle produkter, og det vi tenker på som programmer med reklame innimellom, var/ er strengt talt reklame med programmer innimellom; programmer (underholdning) for å gjøre det attraktivt nok til at folk ble trofaste konsumenter av reklamen og de produktene det ble reklamert for. Derav navnet “såpeopera”, altså en forestilling man laget for å selge såpe til amerikanske husmødre, rett og slett. Du kjenner sikkert til dette. Og disse to formålene er såpass viktige at de nesten kan antas å ha vært klare for å påby TV, hvis det ikke hadde gått så greit å få seerne til selv å ta utgiftssiden av driftsregnskapet også. Men det gjorde og gjør vi, seerne, konsumentene, og jeg tror de bak forhenget elsker oss enda høyere på grunn av det. Det oppsto jo fort en slags postmoderne emosjonell og samfunnsmessig feedback loop av dette her, kjent som McLuhans “the media is the message/ massage”, men det begynte med enkel kommers og propaganda, og det skal vi ha trykket ned i halsen enten vi vil eller ikke. Hvor fett at vi ikke bare går hen og oppfyller kontrakten ved å kjøpe ting og stemme på Hitler om og om igjen, men jaggu betaler vi ikke selv for det nødvendige tekniske utstyret til å styre oss til det også. Jo, de elsker oss definitivt svært høyt for dette.

Om akkurat prisen på nettilgangen oppleves som høy eller lav i denne konteksten varierer vel noe med privatøkonomien til den enkelte; sannsynligvis er den rent matematisk blant de mest overprisede ingrediensene her, men ting har utviklet seg videre gjennom en egen dynamikk, og det var populært å få seg en datamaskin lenge før internett ble det vi kjenner og like obligatorisk som maskinene vi uansett først må ha for at nettet skal være interessant. I totalbildet er hele pakka mulig å gi den ønskede utbredelse uten å påby den ved lov, noe som formodentlig ville fått folk til å ane uråd vedr. hva i kølsvarte de er så gira på at vi absolutt må bruke dette for, ved at de gjør det hele mest mulig moro for unga, og holder oss på plass på den måten, og i tillegg setter prisene slik at de fleste kan innlemmes i folden som gode informasjonskonsumenter. I dag er vi imidlertid kommet såpass langt i en tilstand av avhengighetsfølelse og tilknytning til teknologien at storebrødrene våre kan leke seg med å se hvor mye de nå kan jekke opp egenandelen vi betaler for de ulike nødvendige greiene som utgjør datasirkuset vi er klovner i, og det er derfor du som norsk nettdebattant må ut med de seks hundre sure pr. mnd. for å kunne logge inn og trigge meg til å skrive nok et langdrygt essay i kommentarfeltet til Steigan - slik at storebror kan få vite nøyaktig hva jeg mener om f.eks. dette her, uten at hverken avfødelsen av essayet eller storebrors gevinst var din hensikt med det, selvfølgelig, men vi har nå engang slikt å gjøre, både storebror og jeg. Temmelig genialt egentlig. Og billig. Essayet er sogar helt gratis, og det er ikke engang tilpasset reklame innebygget i det.

Skulle du fremdeles tvile på at vi ikke betaler mer enn de til enhver tid tør å prøve å snyte oss for når det å ha oss alle online er det overordnede målet, for noe som ellers ville vært påbudt, vurdér da om det er hjertelag og spanderbukser, eller kanskje andre motiver som ligger bak Googles prosjekt med å ville tilby gratis internett til folk i fattige og/ eller av konkurrerende krefter strengt regjerte regioner av verden, gjennom å ha ballonger utstyrt med wifi-tilgangspunkt svevende på himmelen over den øvrige elendigheten. Billig nok da, eller?


#20

Jeg betaler fordi jeg er pukka nødt til å ha internett-tilgang. Ikke for noe annet. At jeg må ta med bakdører og innlagt selvdestruksjon på kjøpet, synes jeg faktisk ikke er noe å rope hurra for.