Nyheter MDTV Forum Om Doner

Med en mye større befolkning har Kina færre fattige enn USA


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/05/med-en-mye-storre-befolkning-har-kina-faerre-fattige-enn-usa/

Verdensbankens fattigdomsgrense globalt er på 1,90 dollar per dag. I 2015 var det bare 0,7 prosent av Kinas befolkning som levde under den grensa. Det vil si 9,9 millioner av en total befolkning på 1.350 millioner. Dette skriver Business Insider, som fortsetter: Kinas egen fattigdomsgrense er høyere, men selv når man bruker den som målestokk…


#2

Interessant vinkling, men egentlig er det jo temmelig misvisende å sammenligne hvor mange som faller under en nasjonal grense på 12 490 USD /år (34 USD/dag) med verdensbankens grense for ekstrem fattigdom på 1,9 USD/dag.

Etter en objektiv skala kan man ikke konkludere med at Kina har færre fattige enn USA.

Det er imidlertid ingen tvil om at den økonomiske utviklingen på dette området går i riktig retning i Kina.


#3

Dette sier litt om hvor mislykket systemet i USA egentlig er.
For mange på høyresiden er USA fremdeles det store forbildet.


#4

Den tilsynelatende reduksjonen av den ekstreme fattigdommen globalt kommer visst mye av at man endret fattigdomsdefinisjonen (samtidig med at FN også endret kriteriene for målsetningen om 50 % fattigdomsreduksjon og bedrev kreative statistiske utregninger for å få “bedre” tall).

Terje Alnes skriver om dette i Radikal Portal:

Her er et utdrag fra slutten av artikkelen:

(…)
Endret definisjon av «fattigdom»
Men det er mer, skriver Hickel. Ikke bare har målsettingene blitt endret, selve definisjonen av fattigdom har blitt endret. Terskelen for fattigdom – «fattigdomslinjen» – beregnes normalt av hver nasjon for seg selv, og skal gjenspeile hva en gjennomsnittlig voksen trenger for å klare seg.

The World BankPå 1990-tallet bestemte Verdensbanken at det absolutte minimum for å klare seg for et menneske i et utviklingsland var å ha en inntekt på minst 1 dollar pr. dag. Allerede i 2000 viste årsrapporten fra Verdensbanken at antall mennesker som måtte klare seg på 1 dollar eller mindre fortsatte å stige. Prognosen viste at antall mennesker som levde i ekstrem fattigdom ville øke med 700 millioner fra 1987 til 2015. Da ville anslagsvis 1.900 millioner mennesker være ekstremt fattige.

Dette var alarmerende nyheter, særlig fordi de frimarkedsreformene som Verdensbanken og IMF hadde påtvunget utviklingsland på 1980-tallet og 1990-tallet, hadde gjort situasjonen verre.

Det som skjedde de neste årene var at Verdensbanken ved to anledninger justerte minimumsinntektsgrensen ørlite opp, men lavere enn den faktiske inflasjonen. Dette bokføringstrikset gjorde at FN kunne hevde at 437 millioner mennesker hadde unnsluppet ekstrem fattigdom. I realiteten var disse like fattige som før.

Ideen om at mennesker kan klare seg på 1 dollar pr. dag tar utgangspunkt i situasjonen i de 15 fattigste land i verden. Problemet er at grensen er basert på svært mangelfulle data, og den sier ingenting om hvordan fattigdom arter seg i andre land enn disse 15 aller fattigste.

Jason Hickel viser til Sri Lanka, der undersøkelser viste at 35 % av befolkningen havnet under den nasjonale fattigdomsgrensen. Verdensbanken operert imidlertid med kun 4 % fattige. Bruker vi Verdensbankens egen fattigdomsgrense på USA skulle en amerikaner i 2005 klare seg med 1,25 dollar pr. dag. Som alle skjønner er det umulig.

3 – 5 milliarder mennesker lever i fattigdom
Peter Edwards ved Newcastle University har beregnet at fattigdomsgrensen må heves til det doble av det FN opererer med, hvis folk skal oppnå normal forventet levetid. Da får vi plutselig over 3 milliarder fattige, mer enn dobbelt så mange som det FN oppgir.

Hvis fattigdomsgrensen settes til det doble av FNs viser det seg at den globale fattigdommen har blir verre, ikke bedre. Det er nesten 353 millioner flere fattige mennesker i dag enn i 1981. Holdes Kina utenfor skyter tallet opp til 852 millioner.

Noen økonomer går lenger og mener fattigdomsgrensen bør settes på 5 eller 10 dollar pr. dag. Da viser tallene at over 5 milliarder mennesker lever i fattigdom, og at antallet stiger.

Falsk statistikk gir falsk virkelighetsbeskrivelse
Når NORAD-direktøren og andre «utviklingsoptimister» viser til FN-statistikk og hevder at «den ekstreme fattigdommen nesten er halvert» bidrar de samtidig til å legitimere «status quo». De gir inntrykk av at politikken virker, at globaliseringen og den stadig mer omseggripende kapitalismen bidrar til å utrydde fattigdom.

Hvor er de kritiske journalistene når vi trenger dem?


#5

Terje Alnes sin artikkel kunne godt ha blitt vist i MSM, men hvem eier MSM og hvem sitter i toppstillingene og høyere posisjoner i FN, Verdensbanken og IMF? MSM sin referent oppgave for den globale storkapitalen viser de når slike viktige kritiske artikler blir unnlatt vist. Den alminnelige befolkningen skal tro at alt blir bedre for alle, men i realiteten øker forskjellene hele tiden.

NORAD har høy troverdighet blant mange her i Norge, og skal sammen med NRK og øvrig MSM gi alibi for FN og Verdensbankens tall, mens den grusomme sannheten er at storkapitalens rovdyrkapitalisme årelater hele verden for at en prosenten skal bli rikere år for år. Hvor mange mennesker dør årlig av elendigheten som den sosialdarwinistiske nyliberale markedsøkonomien fører med seg, og hvem kan stille storkapitalen til ansvar for det?


#6

Det er sant, og jeg husker at jeg på et tidspunkt spurte meg selv om hvordan jeg i det hele tatt noen sinne kunne ha latt meg lure til å tro på tallene om betydelig mindre fattigdom - i verden med stor grad av rovdyrkapitalisme og med Verdensbankens jernklo om fattige land, som tvinger dem til å kutte velferd og til å privatisere, slik at mektige selskaper kan sko seg på ressursene deres. Det går jo ikke opp.


#7

Samme måte å løse fattigdomsproblemet på, som man løser problemer med skadelig stråling etter ulykker i atomkraftverk: Da Tsjernobylreaktoren gikk ned, justerte strålehygienikerne i Norge bare opp grensen for skadelige verdier her på berget.


#8

Det gjennomsyrer samfunnet, fra konsumpris-indeks til pengemengde.


#9

Her sammenligner man en kjøpekraftskorrigert $ 700 kr i året, med en kjøpekraftskorrigert $ 12750?

Altså, for $ 1000 i måneden er jeg i stand til å leie en studioleilghet i Biloxi området ($330) med kabel TV og internet. Jeg kan spise frokost for $1 på en av de mange hurtigmatsstedene. Bojangles er favoritten, men Popeyes går bra.
Jeg kan kjøpe dinner for $3 på samme sted. Men mest kan jeg kjøpe alt jeg trenger på Save-a-lot, en supermarkedskjede med små butikker (500 kvm) som selger det meste av frossen og fersk mat i pakninger som koster $1. Kyllinglår får du faktisk litt over en kilo av. Kyllingfilet, rundt 600 gram.
KOkte poteter får de 4 kg av for en daler, friterte rundt 2 kg.

Jeg regnet maten som å koste rundt $6 per dag (spiste ute for det meste), så med $ 200 i måneden i mat (faktisk det jeg bruker her i Norge), så har man det greitt. Bilen min kostet $ 800 å kjøpe, og utgiftene er rundt $100 i mnd, inkl bensin og forsikring. Så med $ 630 i utgifter, så oppfatter jeg ikke $ 1000 som fattig.

I KIna koster et måltid rundt 5 kr på gata, så der blir det nok mye mat hjemme, ris gjetter jeg.