Nyheter MDTV Forum Om Doner

Månegudinnen har landet


#341

Ja. Glapp litt for Mr. Still Upper Fripp, der … eh, Stiff Upper Lip, mener jeg.


#342

Jeg synes denne måne-og-jazz-tråden mangler nok Nina Simone, så jeg tar på meg oppgaven å nevne henne. Hun synger faktisk et par sanger om måneskinn og måne over Alabama og liknende, men jeg hopper over hele månetemaet (om ikke over månen), for én gangs skyld. For noe av det aller fineste med Nina, synes jeg da, er hennes særegne evne til å blande sorg og glede i ett og samme uttrykk. Glade sanger får et touch - og en dybde - av sorg, og triste sanger får et løft av livsbejaende - og kanskje til og med trassig - glede. Et eksempel på det første er “Feelin’ Good”:

Og et eksempel på det andre - og dessuten at dama også kan spille piano - er låta “Love Me or Leave Me”:

Og nå er det sannelig vinterferie.


#343

Det var på tide med Nina Simone!!


#344

Jeg forstår du liker svarte kvinnelige jazz-vokalister, og jeg skal ikke si deg imot.

Både Nina Simone og de andre, har stemmer fra himmelen, så da spiller det ingen rolle hva de synger om egentlig. De hører til i denne tråden.

Men nå prøver jeg meg på en hvit vri (hvor er du, @runeulv). Nemlig Lucinda Williams.

Jeg må innrømme at jeg alltid har likt folk som fra naturen ikke er er utstyrt med glatte fine stemmebånd, men som allikevel synger ufortrødent og helt naturlig med den stemmen de har. Klassiske eksempler er Bob Dylan og Neil Young. «Hva sa du? De synger jo som kråker. Jeg liker mye bedre Elvis jeg!»

For meg handler det om noe litt udefinerbart. Nerve, sjel. Og at de også lager sine egne sanger, og synger seg selv.

Jeg synes denne visa med L. Williams er utrolig sår og vakker. Vokalmessig er det ikke i Nina Simone- land - men det er liksom ikke så nøye.


#345

Det var fint sagt!! Og veldig riktig.

Enig! Den er helt nydelig! Flott stemme også! (Men hvis jeg har en tåre i øyekroken, er det selvfølgelig bare fordi jeg kutter løk, altså). Jeg har ikke noen fordommer mot hvite jazz-sangerinner heller. Og upolerte stemmer, kan være veldig, veldig fine.


#346

Lucinda Williams er vel litt køntri, eller americana. Men her, i denne låta, er det litt jazzy. Men hva har vi av hvite jazz-vokalister? Karin Krogh har jeg aldri forstått meg på. Hun har ikke nok jazz i blodet. Hun er en pretender, sikkert flink. Radka Toneff er en engel.

Jazz er så mye rart. Vi har den amerikanske jazztradisjonen med de svarte sangerne som du kommer med. Vi har Miles Davies og de andre instrumentalistene som har blues og bomull i blodet. Et par generasjoner av dem. Eiropeisk jazz er selvfølgelig inspirert av amerikansk, men fikk heldigvis sitt eget løp. Ta Garbarek, som alle kjenner til. Det er noe helt annet enn bomull og svette der. Det er en kjølig nordisk greie. Og veldig fint.

Julie London kommer på en tiendeplass på ei liste jeg opp da jeg googlet «best female jazz vocalists». De første ni var svarte. Julie London var jo hu som hadde en hit med «cry me a river». Og du valgte en litt svartere versjon som vi vet… Diana Krall er på lista.


#347

Det har du sikkert rett i. Jeg er ikke noe god i å avgjøre sjanger. Men apropos køntri og Americana, har du vært borti Gretchen Peters (det hun synger må da være noe sånt)? Hun lager sine egne sanger og har en litt rufsete stil.

Absolutt!

Jepp! Men jeg la ut Londons Fly Me to the Moon, om jeg ikke husker feil.

Som seg hør og bør.


#348

Hun er mer pop enn jazz, men brutter pleier alltid å påpeke at “Dusty Springfield er hvit, men hun har svart belegg på stemmebånda!”


#349

I avdelingen for nordisk og veldig fint: Det er neppe ubetinget kjølig, snarere et uttrykk for den lune vårvinden som varsomt kjærtegner vinterskruden av landskapet og tiner markens tele for de lyse sommernetter som skal komme. Men nordisk og veldig fint er det: Jeg lytter i skrivende stund til Ingebjørg Bratlands splitter nye album, en samling nytolkninger av gamle salmer i samarbeid med Espen Lind. Og det gjør jeg av én eneste grunn, og ville gjort det av samme grunn uansett hva det tekstlige innholdet måtte være: Det er for å høre Ingebjørgs overjordisk vakre stemme synge hva som helst på verdens vakreste talemål, som er Vinje-dialekten.

Jeg er super-busy og burde vært en blekksprut mht. til antall hender på ulike steder samtidig akkurat nå, men dere får ha god helg så lenge!


#350

Jeg synes de har laget en veldig kul variant av “Eg veit i Himmerik ei borg” (er dette muligvis den tekstlige inspirasjonen for sanger som “Castle in the sky”/ “Eg veit eit slott i villan sky”?), som jeg aldri har hørt før.

Men hvis vi først skal snakke om salmer på Steigan på en søndag (og det skal visst i alle fall jeg), så må jeg også si at jeg er veldig svak for Helene Bøksles “Mitt hjerte alltid vanker”, selv om den litt avslepne Mandals-dialekta for mange kanskje ikke når helt opp til Vinje-målet. Men selv en vantro hund fritenker som meg får gåsehud og litt ståpels i nakken når hun kommer til “for deg, for deg alene / jeg leve vil og dø”:


Og der er jo månen også!

Jeg er overbevist om at opptil flere av de kristne på forumet ikke helt tror deg her … :smirk:

Og kan du egentlig være så sikker på at denne nye, uforklarlige salmelyttingen ikke er en skummel bi-effekt av at de sikkert ber for deg (din hedning)?

To hender er alt for lite! :octopus: (Men på den annen side blir det unektelig mindre ugang på den måten … :space_invader: )
Helg sjæl! :smile:


#351

Man kan ikke noe for spontane assosiasjoner, kan man vel?

På dine charmante lender,
der er jeg, og alle mine hender.

(Helgeland/ Lier/ Christensen)

Fra “REFLEXSJONER I EN KALD DUCH” – Sterk Naken og Biltyvene (SNoB), 1990

Fortsatt god søndag.


#352

Joda, gå og vask hjernen din i grønnsåpe, unge mann! :soap:

Edit: Det finnes faktisk en mytologisk skikkelse i buddhismen som er portrettert med alt fra fire til tusen armer. Det er medfølelsens bodhisattva, som i Tibet og India kalles Avalokiteśvara og der portretteres som en mann, mens i Kina kalles denne bodhisattvaen Guan Yin (Kwannon/Kannon i Japan) og er en kvinne. Armene er selvsagt der for å hjelpe alle de lidende (men jeg ser at tibetanerne - som er tantriske buddhister - har gitt Avalokiteśvara en kjæreste, så kanskje kommer de også til nytte på annet vis). Noen myter sier også at han/hun har tusen øyne i tillegg.


(fra Wikimedia Commons)


#353

Nedenstående Bodhisattva er, som alt i det tekstlige universet til Walter Becker (RIP) & Donald Fagen, låtskrivere og kjernemedlemmer i Steely Dan gjennom drøye fire tiår, stappfullt av subtil ironi, kynisme og deres mørke, lakoniske humor. Men husk at i hippietida på seint 60-/ tidlig 70-tallet (skiva er fra 1973) var det en overflod av opportunistiske, skjeggete guruer og tåkefyrster i vesten, særlig i California, med østlig mystikk i den ene lomma på kjortelen, og nøklene til mansion’en og Ferrarien i den andre, dette da selvfølgelig kjøpt for sine tilhengeres penger.


#354

Fin video.

De eksisterer ennå, er jeg redd. (Det har vært noen skandaler ganske nylig i flere bevegelser, i kjølvannet etter Metoo). Med eller uten skjegg og med ymse kjøretøy. Felles for en del av dem er at de tar med seg gamle østlige tradisjoner (gjerne med tantrisk tilsnitt), men forkaster alle de slitsomme reglene som er laget gjennom århundrene, blant annet for å holde (kanskje særlig mannlige, er mitt inntrykk, men i rettferdighetens navn må det sies at det vel finnes noen ganske sleipe kvinnelige guruer også) lærere på matta. Og da går det litt for ofte som det “må” gå. Det hjelper vel ikke akkurat at de blir behandlet som popstjerner heller …


#355

Klarer ikke dy meg! Ny månegudinne har landa! https://www.youtube.com/watch?v=TtUrFyeGFUw&feature=share


#356

Hun har utrolig fin, klar stemme!


#357

Begge småtrolla her i huset synes denne er knall​:baby::notes::venezuela::syria:


#358

Apropos månelanding:


#359

Nei, så trist. Makan 'a gitt.


#360

Her har det jo vært postet mange kjærlighetssanger, men her er en rolig og vakker liten ballade om hat, “If I had a Gun”, fra albumet “One to the Heart, One to the Head”, for de som foretrekker sint kunst, apropos tema i en annen tråd her.
Bare to merknader før snurr film (NB! SNUSFORNUFT-ADVARSEL!):

  1. IKKE forsøk dette hjemme, vær så snill! (Dette egner seg utvilsomt bedre som kunst enn som virkelighet).
  2. For ordens skyld, jeg har heldigvis ingen personlige erfaringer med slike åpenbart voldelige forhold, men jeg har jo forestillingsevne, og det er ikke spesielt vanskelig å forestille seg elendigheta. (Jeg leste en gang at traumer kunne endre genuttrykket og arves nedover i generasjoner, og dersom denne artige, men foruroligende, tanken virkelig stemmer, ligger kanskje slike erfaringer fra forfedre/formødre som et avtrykk i genene til de fleste av oss.)
  3. Gretchen Peters er dessuten en kul dame uansett hva hun synger om: