Nyheter MDTV Forum Om Doner

Månegudinnen har landet


#301

Ja det er kun de systemgenererte hos meg også, men det har vart noen dager nå, eller iallfall siden i går. Jeg ser flere har løst det med å skifte til egenvalgt avatar i det siste. Jeg får vurdere å krype til korset om det vedvarer. :thinking: Firkanten med krysset i går meg etter hvert litt på nervene.


#302

Det i særklasse vanskeligste for nesten alle gitarister å gjøre på instrumentet – enda mer krevende enn å øve – er … ingenting. Stillhet. Pause. Legge av. Skru av lyden med potmeteret som ellers er limt fast på 11.


#303

For meg løste det seg ved å slette cache i browseren, restarte den og laste sida på nytt i stad.


#304

Åkæi, takk! :slightly_smiling_face:


#305

Tvi-tvi. :crossed_fingers:


#306

Skulle det knipe får du vurdere denne igjen:

inkon%20circle


#307

Den er jo helt genial!!! :joy:
(Det var en annen fin en også, men denne ville gi en litt mer sømløs overgang)


#308

Å, jeg ber. Staten v/ Norsk Riskremkasting spanderer fonten.

Edit, ju-hu, der var den satt i tjeneste!


#309

Det håper jeg du gjør! :pray: :prayer_beads:
Hjertelig takk!!! :blush:


#310

:+1: Slit’n med helsa.

Nei. Jeg ber aldri. Jeg får åkkesom. Men jeg takker. Som regel inni meg, men bevisst og rituelt. Flere ganger daglig. For mat, for husly, for alt hell jeg og mine barn har hatt, og ikke minst for alle fantastiske mennesker og gode venners bevisste og ubevisste hjelp og bidrag til mitt livs glede og komfort.


#311

Det høres bra nok ut for meg :relaxed:
Som kvasi-buddhist og agnostiker med kristen oppvekst i bagasjen, har jeg litt sans for det utvidede bønnebegrepet man finner i mange tradisjoner, som en slags bevisst opprettholdelse av kontakt med noe høyere, eller kanskje til og med det skumle K-ordet.
I buddhismen snakker man vel mest om “aspirasjoner”. Men ellers har jeg litt sansen for definisjonen til katolikkenes aller søteste 1800-tallshelgen, Thérèse de Lisieux:
“For me, prayer is a burst from my heart, it is a simple glance thrown toward Heaven, a cry of thanksgiving and love in times of trial as well as in times of joy.”

Men jeg regner ikke med at andre enn meg her har sansen for franske helgener fra 1800-tallet …

Edit: Her i rollen som “Jeanne d’Arc” før hun klippet håret og tok sløret:

image


#312

Jeg kjente jo på ingen måte til den figuren der, men sans for hennes talemåte har jeg så absolutt. :slightly_smiling_face: Det er akkurat sånn det skal være, og vakkert formulert var det.

Etter en relativt tidlig forståelse (i tenåra) av at det ikke er uvanlig at folk skiller veldig tydelig (for meg egentlig uforståelig eller mistenkelig tydelig) mellom sin tro, religion, ritualer, filosofi, eksistensielle forestillinger etc. på den ene siden, og sine hverdagsliv og sitt arbeide, sine samhandlinger med andre på den andre siden, og selv om jeg ikke hadde hverken så klare, eller kanskje så fasttømrede egne alternativer da som nå, ble det i hvert fall klart for meg at jeg mente at ingen filosofi eller religion var verd blekket og papiret sitt, dersom ikke den iboende visdommen og betraktningsmåten på verden i stor grad uten problem lar seg medbringe inn i hverdagen på de fleste plan; inviterer seg til å tas med inn mellom mennesker i hverdagen i praksis.

Der, i hverdagen, har også min opplevelse av kontakt med noe høyere etter hvert blitt sin egen sterkeste og ikke minst viktigste utgave. De mer rent rituelle eller på annen måte dedikerte stundene for spirituelle opplevelser, for å bruke en klisjé, er vel og bra, men hva betyr det i en større kontekst, dersom det hele utelukkende forblir en privat affære uten hverken sosiale eller etiske implikasjoner, enn si opplevd assistanse og rettledning midt i hverdagen?

Men takke, det tror jeg er viktig å gjøre mye, sånn i forbifarta, som en personlig/ privat sak mellom en selv og whatever man mener man retter takken til. Det har også noe å gjøre med å trimme ydmykheten og evnen til å innse det hvis man faktisk har mye å være glad for. Da blir det mer opp- enn nedtur støtt.

Dette siste er jo da noe jeg har begrepet i voksen alder.


#313

Du formulerer deg vakkert selv.

Helt enig. Samtidig tenker jeg at slike ting som “formell” meditasjon har sin klare nytte (i alle fall for meg) fordi det kan være så vanskelig å “roe ned” midt oppi dagliglivet uten en slags formell praksis der man faktisk setter seg ned i stillhet og puster. Men målet må jo være å ta det mer og mer inn i dagliglivet. Men ting tar tid.

Absolutt! Og ellers det jeg skrev over.

Jeg tror det også er en god kur mot det som kalles “poverty mind” (hva heter det på norsk? “Fattigdomsmentalitet”? “Offermentalitet?”) Altså tendensen til å fokusere på det man mangler, og til å føle - på overdrevet vis - at “alle andre” har, eller oppnår, alt man selv ikke har eller ikke oppnår. Det er i grunnen en last jeg selv ikke alltid er så helt fri for (men jeg har vært mye verre på den måten enn jeg er i dag), så jeg tror jeg skal la meg inspirere til å ta med meg noe av det du sier her på veien. (Takk igjen! :slight_smile:)

Ja, det er jo en modningsprosess. Det hele …


#314

Jo. Men i rettferdighetens navn, mht. hva jeg ellers sa om dette her, dersom man jobber med seg selv for bedre ro og hvile, tilstedeværelse når det er greia, og andre ting som tar vare på det beste i en selv, er bevisst og ellers har gode hensikter i det sosiale rommet, så kan det jo komme veldig positive virkninger med inn i hverdagen som resultat av bl.a. de rituelle aktivitetene/ stundene. Så det er helt fint i rett kontekst og med plaster på rett hjerte.

Janei, å vikle meg inn i taperroller, offerroller og krenkethet i utrengsmål gidder jeg bare ikke. Jeg ser at det kan virke til et visst punkt i visse kontekster, rent instrumentelt, sånn i debatter, maktkamper og symbolpolitikk, dessuten er nok mange praktiserende ofre under sterkt konformitetspress fra resten av den krenkede gruppa si til ikke å ta seg sammen. Men kva gjer no slikt noko med ein sjølv då, for kolsvarte Tinnsjøen. Ikkje bra.


#315

Jeg liker bruken av aksentuerende nynorsk! :+1:

En eller annen gang når det ikke er så seint, og det passer sånn, spør jeg deg kanskje mer om hvordan denne veien ble til.

Men no er det sanneleg natta!


#316

Spørre er lov. Skal svare om jeg klarer. Natta!


#317

Sweet dreamzzzzzzz :sleeping:


#318

Jeg må henge opp en vask til tørk først, men sweet dreams sjæl. :jeans::socks::tshirt:


#319

To eksempler på klassisk kinesisk månepoesi av Tang-dikteren Li Bai ( (701 – 762) i svensk gjendiktning
(det er fullmåne):

Dricka ensam med månen

Från en kruka vin bland blommorna

drack jag ensam utan sällskap.

Höjde bägaren, frågade jag den klara månen,

ge mig min skugga så blir vi tre.

Månen kan inte förstå mitt drickande,

min skugga följer mig tyst där jag går.

Månen följer tillfälligt skuggan,

passar på att ha en glad stund.

Månljuset vandrar runt när jag sjunger,

skuggan flyter med när jag dansar.

Njuter att vara vänner när jag är vaken,

kamratskapet slutar när jag är full.

Låt oss behålla vänskapen för alltid,

vi kommer att mötas igen i den stora himlen.

Stillhetens nattliga tankar

Månen skiner klar framför min säng,

jag misstog den för markfrost.

Höjer mitt huvud, jag ser den klara månen

Böjer mitt huvud, jag har hemlängtan.


#320

Som zentral manifestasjon av egen vilje, ikke-zendrektig kvasi-hominoidea, modulerer jeg bærebølgen og gjentar den illuminertes sat-ord-i-bevegelse: