Nyheter MDTV Forum Om Doner

Månegudinnen har landet


#241

Hehe, det er nok ikke så heldig, nei … :blush:

Men det er ikke sikkert det alltid er rein selvgodhet som gjør det. Jeg kunne selv aldri blitt sangerinne (av flere grunner) blant annet for jeg blir rørt av tekster - spesielt med fine melodier til. Jeg kan til og med bli pinlig rørt til tårer av sånne uventede ting som eldgamle salmer, og det uten å være kristen og uten egentlig å ha vokst opp i en veldig salmetradisjon. Jeg har en mistanke om at jeg ikke hadde kommet meg helskinnet igjennom Over the Rainbow heller.

Men her er Ella, som en avslutning fra min side, og hun er som sedvanlig proff og i full kontroll:


#242

Det tar aldri slutt. Så heldige vi er. :slightly_smiling_face:


#243

Ray Charles mekka og satte for øvrig sine egne heroinskudd, blind som en muldvarp.


#244

Hvis musikk er nær selveste Meningen med livet, og har evnen til å gjøre folk så lykkelige og taler direkte til sjela eller nervesystemet eller hva det er og bringer dem i kontakt med Altet eller hva det nå er folk hevder - HVORFOR er nettopp mange gode musikere da så innmari (selv)destruktive og ulykkelige og dør unge av overdoser etc …?

Jeg får det ikke til å gå opp … :thinking:


#245

Flere mekanismer. Kreative, gærne mennesker med full fyr i begge ender av lyset sitt, eller som Sailor (Nicolas Cage) sier i “Wild at Heart”: – Wild at heart, and wicked in the brains, too! – ofte mye traumer og drit; som kjent er en lykkelig barndom ødeleggende for en karriere som kunstner.

Og det å leve som artist innebærer voldsomme adrenalinkick, hjernen bader i alt som ikke lar deg sove eller hvile, og heroin hjelper temmelig bra for å komme ned etter en gig. Men opiater har en egendynamikk mht. vanedanning, så det blir sin egen motivator nokså fort uansett hvilken vei inn man tar.

Mange finner det kreativt stimulerende også, og Chet Baker sa det veldig greit, at for ham var det et livslangt ønske om å kunne flytte inn i en boble 24/7, der det kun eksisterte musikk, bare være i den, helt uforstyrret av verdens trivialiteter, og at heroin hjalp ham å føle at han hadde fått den bobla, sånn en stund jaffal. Det badla jo på seg med trivialiteter selvfølgelig. Daua gjorde’n óg. Og så er det jo både mange overnysjerrige og risikosøkende mennesker og en masse selvoppfyllende myter i musikkbransjen/ showbiz generelt. For mange store kunstnere er det sikkert sant at kunsten er meningen, men for noen blir heroin eller annen sterk rusgift en del av veien. Og det er jo ikke alltid enten-eller … Mange vil ha begge deler, samme hvor mye de lovpriser kunstens helbredende kraft, etc. Ufattelig som kjemien har vært involvert i det 20. og 21. århundrets musikk og kunst.


#246

Gode poenger!

Kanskje er det også noe med perfeksjonismen til mange store musikere også, som ikke er helt sunn , selv om det kan gi fabelaktig musikk? Og all den potensielt avhengighetsskapende oppmerksomheten som blir gode musikere - og artister - for øvrig til del… Det å hele tiden være i sentrum for oppmerksomhet, har antagelig også lett for å øke eventuelt preeksisterende selvsentrerthet (som jeg tror du nevnte et sted over). Det aner meg dessuten at sterk selvsentrerthet sammen med sterk perfeksjonisme kan være en nokså giftig kombinasjon :biohazard::radioactive:, som det sikkert også kan være fristende å medisinere seg bort fra. Særlig hvis det ligger mye skadet selvfølelse i bånn.

Og for de største stjernene må det være et kjempestress med hele det kostebinderiet av tilknyttede folk som er avhengig av deres prestasjon og stadige jobbing for å tjene til livets opphold, eller som vil utnytte dem for å bli rike, og som sikkert for noens del presser dem til å jobbe mer enn de egentlig ønsker eller orker.

Jaja, men nå er det natt her. :waxing_gibbous_moon:


#247

Alt du tilføyer er sant.

Natta. :slightly_smiling_face:


#248

Men læll da! Tenk om noe jordbasert hadde slike selv-rensende solcelle-paneler!


#249

Jeg vil hevde at årsaken er den “ultimate predictive programming” - nemlig Bibelen.


#250

Kreativt i den forstand at Heroin er avslappende og fjerner endel eksistensielt ubehag, og da kan de kreative kreftene lettere komme til uttrykk. Det er utrolig mye bra musikk som er laga av sånne folk. Men man skal ikke undervurdere LSD og cannabis heller, som virker på en litt annen måte. Fra «she loves you» til «strawberry fields» og «Lucy in the Sky with Diamonds», på et par-tre år.


#251

Det er en av de best lagde månelandings-fornekterne, det skal den absolutt ha. Jeg tror dette var tredje gang jeg ser den i løpet av noen år, og særlig den åpningssekvensen med Dinah Washington, Destination Moon og alle de kostelige klippene av et utvalg genuine, fine bomskudd, er jo alltid verdt en reprise. Og jeg skjønner godt hvordan filmen er egnet til å overbevise mange.

Men i rettferdighetens navn, ta til gjengjeld en titt på denne, den er 13 minutter lang, og dermed bare ca 1/4 av lengden på filmen du deler. Jeg lover at det ikke er en myndighetslojal komapasient som snakker; han sier selv i innledningen at dersom amerikanske myndigheter ikke har løyet for deg i dag, er det antagelig bare fordi de ikke har fått i seg morrakaffen enda.

Det finnes mange flere debunkere der ute, som tar for seg andre av påstandene fra f.eks. “din” video, og jeg vil generelt anbefale å alltid aktivt oppsøke noen motforestillinger fra sindige skeptikere når man står overfor veldig kontroversielle hypoteser og påstander.


#252

Det er litt av en trip.


Ellers fra syrediktoratet:

Tenche Syhre

Inni syrehuet

gjennomsyres

gjennom huesyre

syrehuets diktning

av dikterhuets

syrediktersyre

ikke Wenche Myhre

LSD-25


#253

Jøss, han sier faktisk det, ja.
Kaffe er en slippery slope til mye elendighet, åpenbart. (Jeg sto imot til jeg var 28, men så lot jeg meg lokke til å smake på brygget av noen skumle svenske katolske nonner).

Mens jeg slutter meg til poenget om å søke motforestillinger til alle artige hypoteser, så må jeg likevel innrømme at akkurat ordet “skeptiker” i min bok dessverre er kommet til å være mer og mer en betegnelse for “person som bare tror på de offisielle forenklingene fra myndigheter og poplærvitenskapelige blader (og populærvitenskapelige underholdningsprogrammer, som “Folkeopplynsningen” fra nrk) og som dessuten har som kjennetegn en spesiell forkjærlighet for å argumentere overveiende via hersketeknikker som bl.a. stråmannsargumentasjon (herunder"guilt by association”) og negative personkarakteristikker".

Og det er jo egentlig litt synd. :blush:

Edit: PS: Fiffig dikt! Temaet vet jeg ingenting om, men ordspillene er morsomme.


#254

Nå har jeg sett meg igjennom en hel haug med Lucy In The Sky-videoer, og sikkert bare skrapt litt på overflaten av det som finnes. For eksempel;


Flaming Lips har til de grader rendyrket syre-estetikken og grodd fast i seksti og søttitallet. Om det er bra er jeg litt usikker på, men morsomt er det. De gjør visst ikke annet enn å covre de gamle folka, har laget sin egen versjon av hele Dark Side Of the Moon, samt Sgt. Pepper.

#255

Re: Begrepet skeptiker

Jeg vet at dette ordet er blitt utsatt for begrepstømming og etterfylt med nytale, men nekter å gi fra meg bruksretten til den enkleste og mest uunnværlige definisjonen; en person som erkjenner sannsynligheten for egen confirmation bias, og derfor i sin relativt desillusjonerte jakt på virkeligheten i et villniss av løgn og feil, fremdeles insisterer på at ens egen skepsis må gjelde også for påstander som bekrefter ens begrunnede mistenksomhet mot offisielle virkelighetsbeskrivelser, og derfor kan være forlokkende.

Altså en ekte skeptiker, ikke en Foreningen Skepsis-skeptiker.


#256

Nemlig. Veldig viktig distinksjon! :grin:


#257

Nemlig. Så det.


#258

En i mine ører meget vellykket rediktning av dette albumet ble gjort av kanadiske NOJO (Neufeld-Occhipinti Jazz Orchestra) i 2010:


#259

Jeg kom akkurat på en av yndlingslåtene mine som barn og kanskje tenåring (jeg gikk og ønsket meg den til jul av min far i flere år, men han tok ikke hintet, så jeg kjøpte den sjæl til slutt, men den forsvant et sted på veien), og sannelig er den ikke minst like god ennå, Take Five:

Jeg ante ikke at det faktisk finnes en tekst til også. Har aldri hørt den sunget.


#260

Nå har’u hørt den sunget, for kølsvarte.

Egentlig begynte den fra Brubecks side i 1959 tenkt som et feature-nummer for trommisen i bandet; låta går store deler i 5/4-takt, som er en av de sk. truede taktarter, og relativt sjelden brukt i populærmusikk med et visst kommersielt potensiale, dog svinger jo akkurat denne vrien på 5/4 utrolig naturlig og fint. Uansett, det var først mest groovet og pianoet til Brubeck, før saksofonist Paul Desmond fort lot seg rive med og kom opp med den udødelige melodilinjen.

Teksten er noe Dave og kona Lola fant på sammen et par år etterpå.