Nyheter MDTV Forum Om Doner

Månegudinnen har landet


#221

Ben Webster spilte av og til mens tårene rant. Han grein. Han var forresten også en prøvet sjel, med herion og sånn. Denne generasjonen jazzmusikere var sånn. Det livet de levde… Han bodde forresten en periode i København, og dansk TV har laget en veldig god dokumentar. Den ligger på youtube,


#222

Ot- men denne var litt søt:


#223

Jepp, kjenner til dansketida hans, og hørt en del ukjente opptak fra København som dukket opp fra fortiden for få år siden. NRK Radio spilte en del av det, og prata med folk som var en del av miljøet i et eget program. Finnes sikkert i arkivet der det óg.


#224

:joy:Jeg digger JP Sears på det beste!!! :rofl:


#225

The bass player with the non stop name, som Oscar P. kalte ham. Say no more.


#226

Så utrolig voksent og modent og ansvarlig av deg. Nå har det jo faktisk hersket fred og harmoni her en stund … :cherry_blossom::wilted_flower::sunflower:

EDIT: Hmmmmm … vent nå litt og stopp en hal, forresten … dette sier’u bare fordi du vet at min planet ikke har ratifisert noen bindende utleveringsavtale av kriminelle og andre farlig dårlige vitsemakerehelere til din planet. Der lurte du meg jammen et sekund. :grin:


#227

Høres ut som noe som er verdt å få med seg. :slightly_smiling_face:


#228

Nevnte jeg mistenksomhet?


#229

Jeg kan ikke dy meg, men kjører på med litt mer rainbow… Hørt om John Martyn? Han overrasket de fleste da han smelte til med en noe suppete 80-tall-synth-pad-versjon av Over The Rainbow. Og her er en noe eldre korpulent Martyn i crooner-rollen. I dress!


Men for en følsomhet i stemmen. John Martyn ga ut drøssevis med album, og skrev for det meste alt sjøl. Veldig sterk musikk, det svingte voldsomt - men akkurat litt for mye off-pist til at den store hopen av publikum fikk det med seg. Anbefales!

#230

He he, jada, jeg kjenner godt både Martyn og versjonen hans av OtR også, jeg vettu. Artig gjenhør. :slightly_smiling_face:
Har vinylen i hylla enda, faktisk.


#231

Tenkte meg det. Du har god smak :slight_smile:


#232

Same, same! Og musikk er best!


#233

JP har en månelandingssatire også, men jeg lar være å poste den, klok av skade.


#234

Yet more:


#235

Eva Cassidy siste året hun levde:


#236

Eva Cassidy er den som i aller størst grad har overlevert denne låta som praksis videre til en ny generasjon eller to med aspirerende popvokalister/ trubadurer. Jeg vet ikke hvor mange jeg har spilt Cassidy-versjonsbaserte versjoner med, men det har blitt noen. Utrolig uttrykksfull dame det óg.


#237

Fikk ordentlig Martyn-nostalgi her jeg, nå. En meget original låtskriver og en sanger av Guds nåde. Takk. :ok_hand:


#238

Hendte det at noen av dem begynte å gråte når de sang den, slik det sies at Judy Garland av og til gjorde? I grunnen er det versjonene med henne som rører meg mest, enten hun er helt ung eller gammel når hun synger den.

Å ja! Absolutt!


#239

Skal prøve å gjøre noe litt annet hvert øyeblikk, men klarer ikke forlate en tråd med så mye bra musikk og geniale artister med genuine uttrykk, uten å dele noe av det inn i fyttikølsvarte hæljeroa sjukeste blå-blå og i alle ledd dønn virtuoseste som finnes; Ray Charles live i Leverkusen i 1993, da 63 år gammel, med eget storband, i hans eget og Count Basie-arret av “How Long Has This Been Going On”. Det er bortimot så bra som musikk kan bli. Og det sier ikke så helt lite.


#240

Kan ikke si jeg kan huske noen har helt bokstavelig grått selv. Men jeg må alltid flire litt hvis jeg er så uheldig å se noe med Celine Dion live, for hun gråter mye etter sine egne låter, men veldig sånn teatralsk, og åpenbart med ønske om å signalisere at hun rører seg selv med sin egen vakre stemme, først og fremst. :smile: