Nyheter MDTV Forum Om Doner

Kryptostigmergi

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/09/kryptostigmergi/

Av Einar N. Strømmen & Tor G. Syvertsen. Professorer emeriti, Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU For  femti år siden konstaterte Herbert Simon: «I en informasjonsrik verden vil informasjonsflommen skape knapphet på noe annet— en mangel på hva det er informasjon legger beslag på. Hva informasjon forbruker er ganske åpenbart: den forbruker mottakerens oppmerksomhet. Derfor vil overflod…

3 Likes

Fjøsboka, for kølsvarte. Fjøset er huset saueflokken bor i mens bonden arrangerer ulvejakt for den lokale militsen, right?

Fjesing er noe annet, det er en fisk, og som sådan antakelig for frisk til å la seg telles og oppføres i noe slags fjesingregister av irriterende, snusfornuftige og systemlojale geitekillinger som tilfeldigvis har lært seg å telle på klovene.

Makan.

3 Likes

Fjesingen har et giftig stikk- så helt ueffent er det ikke.

2 Likes

Veldig spennende saker.
Jeg har bare lyst til å sette et lite spørsmålstegn ved belønningssystemer. Hvorfor trenger vi egentlig det?
Utover å få dekket produksjonskostnadene, er etterspørsel belønning i seg selv. Bare spør alle You Tuberne eller denne smykkeproduserende kjerringa.

Jeg er heller ikke enig i at penger fungerer som smøremiddel - det er kun i den illegale økonomien. Penger er livsblodet, som skal sørge for at alt havner på rett sted - og i dag også til rett tid. Alle opphopninger er i grunnen tegn på sykdom, og dreper like effektivt. Spør Trond Andresen om den modellen han utviklet for Steve Keen. Der får du det visualisert.

2 Likes

Informasjonsflyten i samfunnet er i økende grad virtuell/digital, og derfor er temaene som dekkes her høyst aktuelle og interessante. Jeg fant artikkelen verdt å lese alene for Herbert Simon’s tidlige og geniale konseptualisering av oppmerksomhet som en begrensa ressurs - jeg er vant til å tenke at vi har begrensa makt/frihet til å påvirke/bli påvirket, men å definere sjølve vår oppmerksomhet som en gitt vitenskapelig størrelse var en litt uvant tanke, og er et nyttig, høyere konsept som jeg vil ta med meg videre. --For meg fremstår likevel artikkelen mer som en surrete brainstorming, enn en gjennomtenkt idé. Her er noen problemer med teksten som jeg finner kritikkverdig:

Hva er målet, problemet og løysinga?
Med velvilje kan man si at målet med artikkelen er å adressere hvordan man kan fordele oppmerksomhet effektivt. Men hva er effektivt? Hva er det overordnede målet? Tenkes kryptostigmergi - som er tittelen til artikkelen - å være sjølve løysinga, eller er den én av mange løysinger? Jeg leste artikkelen flere ganger for å skrive denne kommentaren, og fortsatt finner jeg budskapet i teksten å være vagt og diffust. Dette er et tegn på at artikkelforfatterene ikke sjølve er helt klar over hva de prøver å uttrykke (uklart).

I mitt perspektiv er interesser(/behov/verdier) subjektive, og må reflekteres subjektivt. Politisk-økonomiske maktkonsentrasjoner med andre interesser enn meg vil ikke reflektere mine interesser på en god måte, og derfor er det et demokratisk problem når maktkonsentrasjoner kontrollerer hvilken informasjon folk kan uttrykke, og hvilken informasjon folk kan oppfatte. Dette er det generelle problemet ved informasjonsflyten i samfunnet, slik jeg ser det - ikke at jeg på YouTube blir dels anbefalt å se sensasjonelle eller tøysete videoer, eller at tjenesten er finansiert med reklamer for noe jeg ikke ønsker å kjøpe (eller verre: noe jeg ønsker å kjøpe). Problemet er hva du ikke får se i det hele tatt, og hva som med overlegg drukner i skeive algoritmer (som Ron Paul Liberty Report) pga. et fåtall sine ideologiske, politiske eller økonomiske interesser. --Tydeligvis er ikke artikkelforfatterne bevisst dette problemet, for deres eksempel nettleseren Brave/BAT-kryptovaluta er inga løysing på problemet jeg beskriver, da amerikanerne bak Brave/BAT bare ønsker å være den nye maktkonsentrasjonen/gatekeeperen (en ny “don’t be evil”).

For mange konsepter og henvisninger.
Akademikere har behov for å vise andre akademikere hvor kunnskapsrike de er. Her med litt uheldig utfall. --En nabo ville imponere meg med en overdådig pizza. Det var ikke måte på hvor mye han hakket opp og puttet på pizzaen. Men for å få stekt den måtte den stå ekstra lenge i ovnen, og det var likevel ikke nok. Den var svidd utenpå og rå inni, og nær uspiselig.

Elendig presentrasjon av konsepter.
I første avsnitt skrives det feks. “Kryptostigmergi kan avlaste noe av åket; det er et enkelt prinsipp som fremmer nytte og kvalitet fremfor kvantitet og utnyttelse. Konseptet bygger på stigmergisk koordinering ved hjelp av kryptovaluta.” Dette er intetsigende babbling, for man har ennå ikke presentert koden som kan gi setningene mening.

Når artikkelen etter hvert opplyser hva stigmergi er, så er det fortsatt noe forvirrende. På norsk vil jeg uttrykke latinske “stigmergi” som kollektiv atferd gjennom hverandres avtrykk i miljøet. Vi ser jo at en forvirret Pål Steigan ikke har forstått dette når han legger til et bilde av en flyvende stærflokk - hvor stærene tilpasser sin bevegelse direkte til hverandre. (Men vi vet at Pål Steigan er konseptuelt handikappet og mener kommunisme betyr frihet uten å kunne forklare hvorfor, så det er kanskje dumt å bruke ham som et eksempel.)

I avsnittet “Superdistribusjon” får vi ikke vite hva superdistribusjon er; vi får bare vite at det er en eller annen metode, og får presentert en analogi som liksom skal ha relevans til superdistribusjon. (For øvrig mislykket å påstå at blyanter er bedre “superdistribusjon” enn Microsoft Word, siden sistnevnte benytter seg av programmeringsspråk utviklet av hundrevis av personer. Man må dessuten bruke konkurranseutsatte PC’er, skjermer og tastaturer for å bruke Word. Og dobbelt-dessuten, så hadde jeg flere dårlige blyanter på barneskolen, mens viskelærene på tuppen stort sett var ubrukelige.) Først to avsnitt senere under en annen tittel opplyses det hva som er ment med superdistribusjon.

Hva er konseptene’s relevans for det vage og diffuse budskapet?
Artikkelen fokuserer mye på “stigmergi” - som er et interessant konsept i seg sjøl - men hva er relevansen? På YouTube kan alle oppvotere og nedvotere, abonnere og se mer av dem de liker, og du kan også krysse vekk kanaler du ikke vil se mer. Blant det politisk og ideologisk aksepterte er Youtube flinke til å gi mer oppmerksomhet til det folk liker, og til å anbefale videoer som er innenfor din smak. Dette er allerede “stigmergi”. Så hva er revolusjonerende med at du med nettleseren Brave først må KJØPE kryptovaluaten BAT for å ha særlig makt, og så bare kan bruke den på nettsteder som folka bak Brave godkjenner (som Guardian)? Her er det inga utvikling i dimensjonen “stigmergi”! Man har bare introdusert en sær og innvikla annen form for stigmergi. Brave/BAT er forresten en mindre demokratisk form for stigmergi enn feks. Reddit, hvor ingen brukere har mer enn én stemme til å opp- eller nedvotere innlegg og kommentarer (legge avtrykk), og hvor du ikke har mer makt på nettet fordi du bruker din høye, statsfinansierte lønning til å investere i BAT-kryptovaluta…

Kryptovaluta er et pyramidespill, og kun ei “løysing” for uopplyste nerder.
Kryptovaluta kan sammenlignes med gull, bare at den er helt uten praktisk verdi. Du kan investere i starten av pyramidespillet, eller i en heldig bølgedal, og bli rikere på bekostning av at andre blir fattigere, og that’s it. Kryptovaluta har for det meste “nytte” for kriminelle, perverse, narkiser, traffickere, overgripere, svindlere, osv., som vil holde seg unna rettsvesenet. For normale mennesker og samfunnet generelt har kryptovaluta vært en sløsing med intellektuelle og materielle ressurser - en samfunnsmessig distraksjon fra reelle problemer i samfunnet. …hvordan kan jeg forklare til uopplyste hvor tåpelig kryptovaluta egentlig er?

Si at du har en 6-felts motorvei mellom Oslo og Trondheim. Så vil noen jernbane-nerder i tillegg bygge en jernbane mellom Oslo og Trondheim som skal overta mye av trafikken. Jernbane-nerdene selger aksjer i jernbanen, og skaper blest om hvor populær jernbanen kommer til å bli. Aksjene stiger og stiger i verdi. Så viser det seg at jernbanen er svært kostbar, bruker vanvittig mye strøm, og bare tar unna 1% av trafikken fra motorvegen uten at det i det hele tatt var behov for det for andre enn smuglere. Men jernbane-nerdene sier Hysj! Vi revolusjonerer samfunnet med denne jernbanen. Kjøp flere jernbaneaksjer for de vil bare fortsette å stige i verdi! -Dette er kryptovaluta.

De som presenterer kryptovaluta som en løsning på samfunnets problemer er enkle og åndstomme sjeler. Artikkelforfatterne går slik fra å være surrehoder til å mot slutten av artikkelen avsløre seg som fjerne akademikere i en boble-tilværelse på NTNU:

“Enhver kryptostigmergisk organisasjon kan bli rasert (…) av grådige grupperinger som utnytter menneskelig dårskap. Vi tror imidlertid at kryptostigmergiske verdier og holdninger vil vinne fram, slik vi erfarer med den første og dominerende kryptovalutaen Bitcoin.”

Wikipedia:
In an initial coin offering on May 31, 2017, BAT sold 1,000,000,000 BAT for a total of 156,250 Ethereum (US$35M) in less than 30 seconds. An additional 500,000,000 BAT was retained by the team for developer and user growth pools, which is used to promote the adoption of the platform.

Linux og Wikipedia.
Overnevnte er de andre eksemplene som gis på vellykket stigmergi. Linux er kanskje et bra eksempel, men hvor vellykket var det å tillate kommersiell bruk av Linux slik at Google nå kontrollerer Android og operativsystemet til brorparten av verdens mobiler? Jeg mener det ideelle ville være en sjølstyrt organisasjon med det eneste formål å utvikle, eller legge til rette for utviklingen av, et operativsystem for mobiler - altså at Linux Foundation sjøl var ansvarlige for “Android”.

Wikipedia fungerer for ikke-politisk informasjon, men trass i at de er non-profit, så har de en maktkonsentrasjon av administratorer på toppen som mottar donasjoner og som stenger ute dissens. At Wikipedia er korrupt kan du lese om her. Eller du kan bare lese artikkelen deres om terror-organisasjonen White Helmets.

Oppsummering.
Ironisk nok produserte artikkelforfatterne en lite gjennomtenkt og surrete artikkel om å bruke den begrensa ressursen oppmerksomhet på en effektiv måte, noe som beslagla oppmerksomheten til dens tusen lesere (?) på en ineffektiv måte. Og på toppen av kransekaka anbefales kryptovaluta (!) som løysing på eventuelle problemer med informasjonsflyten i samfunnet. Jøss!
Jeg tenker på NTNU Gløshaugen som noe av det beste Kongeriket Norge subsidierer, men denne artikkelen var jo åndelig sørgelig, og forfatterne bør kanskje holde seg til rene tekniske oppgaver.

Jeg kan kort gi litt bedre åndsdanning: Den eneste røynda vi kjenner til er våre tanker, og slik eksisterer kun to tilstander - lidelse og behag. Mennesker og andre dyr må dekke sine grunnleggende behov for å ha det bra, og for å gjøre det trenger man en dose frihet/makt/innflytelse. Alle er først og fremst interessert i å reflektere sine egne interesser, og problemet med informasjonsflyten i samfunnet er derfor når den i for stor grad korrumperes av en maktkonsentrasjon (hvor det underliggende problemet er at man ikke forstår og klarer organisere seg på en måte som motvirker den naturlige tendensen til maktkonsentrasjon). For om de makteløse i samfunnet ikke får tilstrekkelig tilgang til relevant informasjon (input) og ikke får tilstrekkelig reflektert sine interesser i storsamfunnet (output), så vil disse heller ikke tilstrekkelig forstå, få satt fokus på og løst sine problemer, og slik få dekket sine behov nok til at de har det bra. Dette gjelder også - og i større grad - for våre produksjonsdyr uten menneskelig språk. Og dette er samfunnsproblemer - ikke luksusproblemene til fjerne professorer.

–Og hvorfor presenterer Pål Steigan gladelig det uopplyste perspektivet til to surrete akademikere, mens han undertrykker de mye mer opplyste - noen vil si mest opplyste - idéene til en “arbeider”. Jo, fordi Pål Steigan er en bolsjevik og intellektuell kvakksalver som sjølsagt ikke kan innrømme at hans livs arbeid i å propagere marxistisk svada var forgjeves, som blir konklusjonen når man tydelig og enkelt kan vise hvordan en marxistisk organisering av samfunnet nødvendigvis tenderer mot det Pål Steigan offisielt motarbeider - maktkonsentrasjon.

3 Likes

Krypto-valuta er absolutt en mulighet men da må vi først forstå og bli enige om hva som skal være basisen for den. Et pengesystem er bare gyldig, så lenge folk er enige om å bruke det. I Norge er det slik at NOK er lovfestet gyldig betalingsmiddel- det vil si at den er garantert av den norske stat/oss som Norge består av.
Det som tradisjonelt er et pengesystems verste fiende, er forfalskning- derfor har straffene for det vært så harde. I dag, når de fleste transaksjoner skjer uten fysiske betalingsmidler, er det utrolig lett å forfalske penger - som jo all unøyaktig regnskapsføring på en måte er. Titten-tei-regnskap som Max Keiser kaller det.
Jeg har fått en forståelse av at krypto-valuta vil kunne gi bedre kontroll, men jeg vet ikke nok til å påstå det.

1 Like

Hei AnneBrit :upside_down_face:

Krypto-valuta er en mulighet for hva…?

Vel, jeg må presisere at jeg snakket om dagens tungrodde kryptovaluta hvor man i første omgang må kjøpe valutaen fra utsteder, og så bruke mye strøm for å finne løysinga på neste blokk i kjeda. Tenk for deg at alt gullet i verden fantes i én gullgruve eid av ett selskap, og at man måtte kjøpe gullet fra selskapet som eide gullgruven før man kunne bruke det som valuta. (Alternativt bruke nesten like mye penger som gullet koster på å grave det frem sjøl.) Og legg til at man bare kan handle med gullet når det er flytende, slik at man må bruke enorm energi på å hele tiden holde det varmt. -Dette er kryptovaluta.

Du har ikke mer lån i banken om du gjør feil i regnskapet; jeg skjønner ikke hvordan det er så lett å forfalske penger, og jeg tviler litt på at det kan være et særlig stort problem når jeg ikke kjenner til det. Men om Norges Bank kan bruke en sentralisert og energieffektiv versjon av blokk-kjedeteknologien til å gjøre krona sikrere, så er jeg ikke motstander av det.

Poenget med penger er å bevare verdien av arbeid/energi, og dette gjør den norske krona bedre enn volatil og tungrodd kryptovaluta. I min lengre kommentar kritiserte jeg det å presentere bruken av kryptovalutaen BAT i browseren Brave som ei løysing på problemet med ineffektiv informasjonsflyt i samfunnet - med fanfare og store ord later surrehodene i Trondheim som om de behandler et stort samfunnsproblem, og så kommer de altså med ei sær, lita ikke-løysing hvor man dessuten kunne brukt US dollar som belønningssystem uten at det hadde hatt noe å si for “stigmergien”.

p.s. Pål Steigan er en intellektuell kvakksalver og skamløs selger av marxistisk svada.

1 Like

Oi- snakk om å være høy på seg selv. Har du eget firma? Jobber du innefor finans eller regnskap?

…nei, men jeg har lært om det dobbelte bokholderi og avstemming av regnskapet. Har også hørt om revisorer og Økokrim. Jeg har nok mange kunnskapshull, men våger likevel å anta at jeg hadde hørt om din digitale forfalskning av penger om det var et så stort samfunnsproblem at det kunne være nødvendig å innføre kryptovaluta.

–Og så til din skråsikre uttalelse om at krypto-valuta absolutt er en mulighet - hva er det en mulighet for sett i forhold til løysinger på problemer med informasjonsflyten i samfunnet (jamfør det du siterte meg på)…?

p.s. Pål Steigan er en tissefant.

Du kan ikke bli sur på folk fordi de ikke leser dine ting, om du ikke har hjulpet de først.

Marxister har ikke begått overgrep der hvor det har vært ytringsfrihet. så ved å være knallhard på den, så slipper Steigan unna.

1 Like

Anonymitet?

Noen har fått til ting, og det er vel best å ikke høre på de?

1 Like

Ikke personlig ment, men regla om du ikke skyter tilbake, så er du en cuck som er tilfredstilt med å se på, og da skal du mobbes og ingen unge menn skal vise deg noe respekt, var en ting vi brukte for å skjemme ut menn til å begynne å ta igjen, i steden for bare å akseptere alt sammen.

Det finnes ikke noe lavere og mer motpydelig enn en frivillig cuck, som synes det er mer moro å analysere hvordan han blir begjøket, enn å samarbeide med andre menn om å en slutt på at vi lures til å jobbe mot det som ikke er bra for oss.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kommet med den regla, da det absolutt vanskeligste var å overkomme den tillærte passiviteten om at det ikke nytter allikevel.

Det var trollene som gjorde at Trump vant nominasjonen, og selv om han dolket oss i ryggen på alle vis når han skulle bli venner med republikanerne etter det, så er det tusenvis der ute, som nå har forstått at de ikke er maktesløse til å påvirke den offentlige diskursen.

Det er også mye bedre psykisk også å ta igjen, selv om det er aldri så patetisk og nyttesløst, da man slutter å bare være et offer, og begynner å tenke på seg selv som en spiller. At man slutter å være alene er nok vel så viktig, da man blir kjent med de andre i samme sitsen.

når ingen prøver, så får de som prøver Trump til å bli den republikanske presidentkandidtaten. Om ikke annet, så var det moro.

Det er kun en liten del av den totale pengemengden som noensinne blir manifistert som klingende mynt. Det er det vi kaller M1. Bankinnskudd kalles M2, og er også ganske reelt - det er i hvertfall noen garanti for deres eksistens. Når vi kommer til M3 og så videre, begynner det å bli mer uklart - så uklart at det er helt sikkert at dette er “penger” som aldri kan realiseres ( omgjøres til M1 eller 2)
Dagens revisjon blir i hovedsak utført av firma som KPMG. De er bare fire slike selskaper igjen i verden. Tidligere var de fem, men Atrhur Anderson gikk med i Enron-dragsuget.
Da ledelsen i fagforeningen min hadde foretatt noen tvilsomme transaksjoner, som vår mangeårige revisor påpekte, ble det vedtatt å skifte til DeLoitte på neste styremøte. De foretar kun stikkontroller- og de blir betalt av de som kontrollerers. Bokettersyn fra skatte-etaten gjøres egentlig på samme måte. Den dagen de kaster seg over DNB, er det nok Game Over.
Økokrim har nok med å jakte ulvejegere.

Mish Shedlock gir her en god presentasjon av hva som skjedde da Nixon gikk av gullstandarden.

I tillegg harBill K. Black funnet at det er de bankene som rapporeterte det beste resulatetet, som var mest korrupte.

Du, jeg og Ahmadinejad… :wink:

Du har utvilsomt en utsøkt nase for kvalitet, og om det er slik at MotDag er et foretak i beste kommunistiske ånd der deltakerne styrer, så gir jeg min stemme til deg som den nye redaktøren for Steigan.no. Så kan Pål Steigan fokusere på det han er flinkest til - journalisme.

Jeg òg liker forumet - fordi det er så få kommunister her. :sweat_smile:

…men om Steigan skal være tro mot sin ideologi, hvorfor slipper han til flokker av velstående, statsfinansierte akademikere, men ikke meg “arbeideren”? Eller i det minste gir et svar på hvorfor, når jeg to ganger henvendte meg på en høflig måte? Da er min rimeligste tolkning at han ikke tolererer intellektuell og ideologisk konkurranse på sin plattform (utover dette lite besøkte forumet), sjøl om jeg og Steigan har et lignende overordnet mål.

Jeg drakk kaffe under skrivingen, som setter fyr på hjernen min, og kommentaren ble litt kvassere enn planlagt. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, for artikkelen hadde et svært interessant tema og en spennende innledning, men så endte den jo i en verst tenkelig baklengs salto.

Statsbudsjettet er på over 300.000 kroner per person. Det er et grunnleggende problem at folk flest bare kan påvirke hvordan dette budsjettet hentes og brukes ved å avgi sin stemme til det minst verste partiet hvert fjerde år, mens en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon ellers styrer skuta. En maktkonsentrasjon favoriserer seg sjøl, og slik korrumperer organisasjonen (og kontantstrømmen). Det tredelte maktprinsipp er ikke nok til å unngå statlig maktkorrumpering. På utgiftssiden er derfor mitt svar at det må lovfestes at staten bare kan foreta prinsipielle, ubetinga overføringer. Den må 1) kun kunne dekke grunnleggende behov (ikke preferanser), og 2) tilby lik makt/frihet til hver enkelt. I praksis kun tilby grunnleggende infrastruktur og borgerlønn (altså ingen subsidier av noen form (minus nøkterne lønninger til tjenestemenn i statlig infrastruktur)). --Men for å bevege seg mot dette siktemålet, så må folk tenke over og sjøl finne ut at det gir mening, og derfor ønsker jeg å massepropagere budskapet gjennom video (siden de fleste ikke gidder å lese lange tekster).

Jeg tror jeg forsto metakommunikasjonen din, men jeg forsto ikke din verbale kommunikasjon - om et barn tenker “hva føler den som sier dette?” eller “tror den som sier dette selv på hva som sies?” så er vel dette allerede avansert metakommunikasjon?

Psykologen Jean Piaget mente vi kan lære høyere konsepter i hvert fall fra vi er tenåringer, ifølge hans oversikt over et barns utvikling:

The sensori-motor stage (0-18 months):
Developing motor skills and eventually a sense of permanence of objects (looking under the cover for a toy).
The preoperational stage (from having speech till around 7 years old):
Using words to represent objects. A tendency to treat objects as symbols of other things, and judging physical characteristics by appearances (higher level of water in narrower glass is thought of as more water).
The concrete operational stage (7-11):
Understands quantity and relationships between objects.
The stage of formal operations (11-15):
Thinking in abstract terms and considering hypothetical situations.


Du overgår nok ikke min fremtidsanskuelse. Jeg forventer at samfunnet slik vi kjenner det vil opphøre innen 2040. Pga. maskinintelligens. Og at det er positivt.

1 Like

Min gamle venn, metaulven.

Om jeg var sur, så var det ikke annet enn reaksjonen til en hvit autist. Å være hvitautist er min eneste identitet, og den eneste faktoren som virker på min atferd i møte med miljøet.

miljø --> hvitautist --> reaksjon

Jeg opplyser om dette fordi man alternativt kunne tro at det å kalle Pål Steigan noe så banalt som en tissefant var en sjøl-ironiserende henvisning til en tidligere, gretten bemerkning. Men faktum er at man ikke kan forstå vår verden som annet enn dialektikk mellom det hvitautistiske og det ikke-hvitautistiske, og våre menneskesinn som bestanddeler i dette samspillet.

Jeg er ikke helt uenig i det du skriver, men det skurrer uansett mellom Steigan’s preiking og praksis.

p.s. har forresten hjulpet PS litt ved å dele hans artikler på fjesboka. Bare for å nevne det.

OK. Jeg kjenner jo til kreativ bokføring, og at man da kan tiltrekke seg lån og investeringer på uærlig vis. Lehman Brothers i USA drev med storstilt finansiell triksing rett før resultatet skulle publiseres, og gikk så back to business like etterpå. Slik kan man få banker til å skape “ekte penger” på urettmessig vis - og det er kanskje det du mener med forfalsking av penger? Jeg tror likevel ikke at du har klart for deg hvordan kryptovaluta skal løse problemet med “forfalsking av penger”. Det har i hvert fall ikke jeg uten at du forklarer det til meg, og det gjør du ikke.

Hvis du fulgte Tollefs eskapader her for en tid siden, så var han opptatt av M3 og M4 og oppover. Alle disse “pengene” er avhengig av den enkeltes ærlighet, og det er mye lettere å trikse med tall i et regnskap, enn å lage falske sedler.
Nei - det eneste jeg vet om krypto-valuta er at det kan spores hele veien. Ved at hver enhet har en egen signatur. Akkurat som pengesedler. Regnskapspenger har ikke den egenskapen. Og at det er mulig å tilskrive hver enkelt person en egen mine, som vil kunne gjøre en borgerlønn mer uavhengig av politiske strømninger.

Jeg vet ikke om du er kjent med John Perkins “The confession of an economic hitman”?
Den beskriver opptakten til der vi er i dag, og Charlie Robinson forklarer det veldig greit her- selv om intervjuet ikke handler om det.

Jeg har ikke kunnskap om dette, men jeg vet at porno er skadelig.

1 Like

Jeg undrer meg over blyant-analogien. MS Word er jo ikke særlig anvendelig uten en datamaskin. Bare tastaturet (altså inn-enheten, tilsvarende blyanten) krever en langt mer kompleks forsyningskjede enn blyant og papir (ut-enheten), representert av skjermen og alt annet som understøtter bildefremvisning i PC-en. Papiret eller blokka fungerer også som permanent (non-volatile) lagringsenhet, tilsvarende harddisken, eller utskrift fra en printer.

1 Like

Dette er fremtiden, folkens og sosial kreditt er valutaen:

1 Like