Nyheter MDTV Forum Om Doner

Kommunismens fortid og fremtid


#102

Ja, ikke sant? Og det var nok ikke overraskende for bolsjevikene. Bolsjevikene var jo bare én av flere grupper som alle var enige om å avsette tsaren og innføre en ny orden. Så ordet «kupp» er ganske dekkende her. Du velger å si det på din måte; «revolusjonen ble angrepet av indre og ytre fiender». Jeg velger å si det slik; bolsjevikene stengte alle andre ute, nektet kompromisser og demokratisk samarbeid. For det kunne vært en mulighet.

Riktig. Det var jo en stor del som var motstandere av denne såkalte revolusjonen. Mye av lidelsene gikk for seg i Ukraina. Og da som nå; de «hvite» ble nok til dels støttet av vestlige makter, men det skal ikke herske noen tvil om at motstanden i det ukrainske folket var stor. I denne blodtåka virket nok revolusjonen samlende på de radikale, og Lenins popularitet økte. Det hjalp nok på at han tok rotta på uønskede fraksjoner på den revolusjonære sida etterhvert som de dukket opp. :disappointed_relieved:. Etterhvert var det ingen som turte å dukke opp lengre.

Faen heller, tenkte vel Stalin. - Her må det enda sterkere lut til. «Uansett hva vi gjør blir ikke folk fornøyd». Ikke rart han ville svinge ljåen!

Men alvorlig talt, Hammer; hvorfor hadde stadig revolusjonen indre fiender? Det var nok helst fordi utgangspunktet var som galest; den steinharde linja, knebling av det meste av motstand, også på egen venstreside. Det var eliten (ja!) i bolsjevikpartiet som hadde fasciten. Dette kunne aldri gå bra. Den russiske revolusjonen er et godt eksempel på autoritært føleri. Så lenge politikken (eller revolusjonen) ikke er jorda i enkeltmenneskers virkelige opplevelser av virkeligheten, eller behov, ja da blir det bare avstand og fremmedgjøring. Det holder ikke at 10, 20 eller femti prosent er fornøyd, så lenge de andre er rent ut sagt misfornøyde . Jeg tror nok det er her vår uenighet er mest målbar; du mener at en god plan kan erstatte eller ihvertfall omskape ekte liv, mens jeg tror at en god plan er god bare hvis den tar høyde for, og greier å inkludere motstand, eller hvis det ikke er mulig må den bare akseptere motstand. På en eller annen måte. For kølsvarte! For eksempel ved å akseptere tapet i det neste demokratiske valg. Så kan du godt si; ja, men da blir jo revolusjonen aldri fullført. Nettopp, kjøre venn. Det er hele poenget.

I følge sovjetisk og russisk historieskriving, var det «de røde»(da) / Russland (nå) som befridde Europa. Joda, de gjorde en kjempejobb! Men de gjorde det ikke alene. Og de ble støttet materielt av USA. Hvor mye dette dreide seg om vet jeg ikke.

Vi skal heller ikke glemme dette: De hellige russiske kommunistene gikk i allianse med fascistene! Da Hitler gikk inn i Polen forsto alle - om de ikke hadde forstått det før - at dette var en angrepsallianse. Sovjet var raske med å svare. Kommunistene og fascistene delte landet mellom seg i «lebensraum». Hadde de snakket sammen mon tro? Skulle ikke forundre meg. De hadde jo en allianse.

Det sies at Stalin ble overraska da noen vekket ham en morra og fortalte at Hitler hadde angrepet Sovjetunionen. Han ville ikke tro det. Akkurat da viste Stalin en menneskelighet. Jeg hadde ikke trodd det sjøl, tror jeg. En av mine svare sider er å stole på folk.

Som du kanskje vet ble også sovjetunionen tilbudt «marshall-hjelp». Det er mulig det ble stilt betingelser fra USA her, hvis du vet noe om dette, tar jeg gjerne imot info. Uansett avslo Sovjetunionen dette, og jeg mener det var av ideologiske grunner.

Hammer! Dette er litt av det som foregår i hue mitt! Ingen av oss er aristokrater. La nå Aford få lov til å sitte på den haugen sjøl!! Vi to er vanlige mennesker som prøver å tenke sjøl (og av og til knaker det der oppe) - imotsetning til disse herlige aristokratene som på død og liv skal gjøre alt til poesi :smiley_cat:.

Men alvorlig talt; Vi deler interessen for politikk, og jeg syns det er meningsfult å snakke om det. Her fikk du noen av mine tanker. Og takk for dine!!


#103

Hvem har fortalt deg at dagens kommunister ikke erkjenner feil, overgrep og drap gjort av kommunistiske partier? Jeg har i mine innlegg både på forumet og i offentlig sammenheng påpekt at en stor og alvorlig svakhet under Stalin var at partiet ikke greide å utvikle en kameratslig samarbeidskultur som førte til: åpenhet, trygghet og solidaritet. Jeg har også påpekt at de ikke var flinke til å løse motsetninger i folket på en riktig og overbevisende måte, slik som: Motsetninger i folket, må læses på en slik måte at folket (folkegrupper) opplever i praksis at partiets løsninger gir et bedre liv enn den gamle måten. Det betyr at tvangskollektivisering av jordbruket er unødvendig når en ser at frivillig kollektivisering gir et bedre resultat, enn den gamle dyrkningsmetoden. Men å forstå, på historisk riktig vis, det som skjedde i “Stalinperioden” vil kreve et omfattende arbeide som jeg ikke har tid til og i tillegg regner jeg med at svært mye av dokumentasjonen ikke er tilgjengelig. Å basere seg utelukkende på Borgerlige historikere, vil ikke være historisk holdbart. Når det gjelder det Store Spranget i Kina så har jeg offentlig uttalt meg om at dette forsøket på rask industrialisering var ikke grunnlagt på solide og holdbare planer med hensyn til hva som var mulig å gjennomføre og førte derfor til fiasko og katastrofe hvor fattigfolk (fattigbønder) døde i store antall. Når det gjelde Kina, så har vi det sammen problemet og det er holdbar dokumentasjon. Når Kina har greid å redusert den vestlige imperialismen, slik at den ikke har noe annet valg enn å samarbeide, så er det mulig at KKP vil dokumenter det som skjedde i Det Store Spranget. Pol Pot: Her er det mange av oss kommunister som ikke oppfatter dette samfunnsforsøket som et kommunistisk forsøk. Men her også er det svært mye falskneri ute å går. Rettsoppgjøret tok ikke inn USAs massive bombing og krigføring i landet over mange år, antall mennesker som ble drept på grunn av denne krigføringen og bombingen ble dyttet under teppet. Så tar du feil Brunders: Marxistisk eller kommunistisk politikk har aldri gått ut på å utrydde den herskende klassen slik som du antyder: Avlive/drepe dem. Men å forandre samfunnsforholdene slik at det ikke er rom lengre for at folk kan leve av å utbytte andres arbeidskraft. Det vil si: Deres privilegier fases ut (gradvist). Da Brunders, hører vi alle, hjemme i samme kultur!


#104

Matematikk er en måte å beskrive fenomener på. Matematikken kan ikke beskrive den menneskelige vilje, men beskrive hvilke resultater det får. Hvis du ønsker noe annet, må du ta tak i mennesker, og da ender det opp i diktatur. Så enkelt er det!


#105

Du har rett her, Hammer. Og ikke bare viste revolusjonen i Russland at de mislyktes i dette; de kappet også huene av kameratene som som falt utenfor i denne dysfunksjonelle samarbeidskulturen. For å løse problemet. Ser du den?

Igjen har du helt rett. Frivillighet er undervurdert. Menneskene er noen utakknemlige skapninger; de vil ha følelsen av at det som blir skapt, skal de faen ta meg skape sjøl. Ikke helt ulikt ideoligier kommunistene (i hvertfall de i Sovjet på denne tida) tok den sterkeste avstand fra.

Jeg vurderer å forandre ikon-bildet mitt her på Steigan.no til en sirkel med en B inni. A’en har jo hoffpoeten vår Aford lagt beslag på ( hva nå enn A skulle bety :cowboy_hat_face:), så for meg må det bli B. B for borger, eller borgerlig.


#106

Hvis du av en eller annen grunn veldig gjerne ville hatt den A’en, kan jo jeg vurdere å skifte til en “S” for “sosialdemokranarkist” for din skyld, Erland. Ingen gud, ingen herre, alt for kjærligheten (-SNoB). :black_heart:
Eller vi bare bytter, og jeg tar “B” for “blandingsøkonomi”, hvis ikke du evt. heller vil ha den i steden.

Iom. at de kommunistiske og selvproklamerte marxistiske, blodige totaliteter ikke er til megen inspirasjon for digterkunsten, skal jeg avholde meg fra å si mer om den saken i denne omgang, enn at omlag 40 prosent av verdens befolkning har lidd eller dødd på grunn av Gulag, hungersnød, diktaturer og annen form for undertrykkelse utført av selvproklamerte marxister gjennom mesteparten av det 20. århundret. Heldigvis har Hammer og jeg en ting til felles: Ingen av oss har en fremtidsvisjon som med noe fnugg av sannsynlighet kommer til å kunne bli realisert i Norge i uoverskuelig fremtid, overveiende sannsynlig absolutt aldri. Den globaliserende finanseliten har kommet oss begge i forkjøpet med syvmilsstøvler og pansret artilleri, og er bl.a. i full sving med å avvikle Norge som suverén nasjonalstat fullstendig, sammen med mye av resten av vesten. Ok, så ble det ett bitte lite rim der da, for kølsvarte. Litt moro skal jo passasjerene på Titanic ha. Makan.


#107

@Hammer: Skulle du sett på faen, så lik han var en prest! Hvis det kan være til noen trøst, har du full støtte for din oppfatning om at Marx idéunivers per se ikke på noen rimelig måte kan settes i forbindelse med all den lidelse og død som er forvoldt i hans navn - hos EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, som ved avdukingen av ny, made-in-China Marx-statue i Marx’ hjemby Trier ved 200-årsdagen for Marx’ fødsel 5. mai 2018, sa følgende:

“Today he stands for things, which he is not responsible for and which he didn’t cause, because many of the things he wrote down were redrafted into the opposite.”

Ja, det er jo av fulle folk og barn man får høre sannheten, så da får vi regne med at det ikke ligger en eneste liten pygméugle i mosen implisitt i dette og peker med vingen mot en dypere sammenheng, der den globale finanselitens Europa-hovedkontor har våte drømmer om nok en gang å bruke stakkars rakryggede Marx’ ord til å forføre nye, historieløse generasjoner, denne gangen inn i sitt planlagte verdensherredømme 5.0, uten nasjonalstater og alt det andre arbeiderfiendtlige tøvet vi har slitt med i så mange hundre år nå.

Og om det ikke var overraskende nok at Juncker nå viser seg som en god femtekolonistmarxist i de såkalt konservative kretser, kommer i tillegg den pussighet at dette ikke omtales på steigan.no. Jeg tror ikke jeg gjetter helt i vildens sky når jeg antar at en eventuell Junckersk omfavnelse av en del andre historiske navn med tilsvarende dårlig rykte blant folk flest, gjerne sentralkomitéens favorittskurker, la oss si en Hitler eller en Banderas, ville blitt behørig omtalt. I relativt syrlige vendinger. Man burde jo egentlig være veldig glad når det viser seg at man har en alliert i fiendens leir, og det helt i toppen av flaggstanga. Jaja, sånn går nu dagan, Hammer. Man kan ikke få alt i én og samme avis, det sier seg selv. Makan.

For den som vil lese en kostelig ytring i sakens anledning fra en rumensk politiker og skribent, Traian Ungureanu i full lengde, finnes hans rimelig indignerte artikkel på norsk her hos document.no. Det er mye i artikkelen ellers jeg personlig ikke stiller meg ubetinget bak; det er en fyr godt utpå høyresida som skriver, og i tillegg er det for ham et retorisk og sikkert personlig poeng at det var en kristen kirke som ble skjendet ved å brukes til å fremføre budskapet, noe jeg egentlig ikke har så sterke meninger om selv, da jeg jo ikke er kristen på en flekk. Men følgende sitat fra artikkelen er såpass spot-on at jeg mer enn gjerne videreformidler det:

For dem som vil vite hva Marx tenkte uten å måtte lese seg gjennom ruvende bind, er essensen tindrende klar. Marx skapte en filosofi for å omvelte verden, ikke for å forstå den. Marx ville ha et nytt samfunn og en fullstendig ødeleggelse av den gamle verden. Marx’ dogmer påbyr følgende: privat eiendom skal avskaffes, den vitenskapelige sosialisme og den dialektiske marxisme skal innføres, det skal utløses en revolusjon ledet av proletariatets avantgarde, og enhvert tilløp til annerledes tenkning skal elimineres. Politisk skal proletariatet, anført av personer som er inspirert av de sosialistiske ideer, ta makten gjennom revolusjon for så å bygge en ny kollektiv økonomi og tilintetgjøre alle ideer og institusjoner som er til hinder for dette. Disse er jo uttrykk for de klasseinteresser som er sosialismens motstandere, det vil si motstandere av den ene sannhet. Historien når nå sitt høydepunkt, menneskeheten er reddet, og marxistene har selvfølgelig all makt og vil for alltid forbli ved roret. Det er det hele.

Spørsmålet er: hvilke av disse ideer er det som er blitt forrådt eller ikke riktig iverksatt av de kommunistiske regimer? Hvor ligger feilen som forvrenger bildet av Marx? Hvilke praktiske og teoretiske detaljer ved disse ideer er det som ikke er blitt opplevd på kroppen av den del av menneskeheten som kommunistene har sikret seg makten over? Kan Juncker presist fortelle oss på hvilket punkt kommunisttidens slaveri var en karikatur av marxismen?

Men nei! Det som bekymrer Juncker og akademias og medias aristokrati i Vesten er ikke Marx. Det er det ekstreme høyre, det er populismen og fascismen, slik Juncker benevner massen av dem som forsatt tror at demokrati hviler på retten til å avgi stemme og på toleransen for å tenke eller være annerledes.


#108

Jeg forstår at du ville ønske enda et forsøk på å opprette en idéell kommunistisk stat ett eller annet sted i verden. Det må bety at du antar at du er smartere, sterkere og mer prinsippfast enn både Lenin, Stalin, Mao og alle disse andre som etter hvert er havnet på historiens skraphaug. (Mao er riktignok fortsatt tilbedt i deler av Kina, men det er ikke lett å finne mye kommunisme i dagens utgave av Xis Kina; faktisk minner det mer om Gerhardsens Norge, i alle fall på avstand.

Du kan ikke fase ut privilegier uten først å “fase ut” den politiske og økonomiske motstanden mot utfasingen. Den vil trolig alltid være større enn den kraften du vil kunne utvikle som “utfaser”, og minst like dødelig i en konfrontasjon.

Kapitalismen er ikke en ny eller vesttlig oppfinnelse: Den ble “oppfunnet” den første gang en jeger betalte for en “beta” med et hjortelår, eller noe, og en annen betalte for et stykke tøy med et annet hjortelår.

Pengemakta vil alltid være større enn proletarmakta, det er nok den egentlige grunnen til at både Stalin, Mao og Pol Pot nå er kapitler i historiebøkene, og ikke i lærebøker om økonomi og statsvitenskap.

Skal vi få til noe bedre, så må det videreutvikles en samfunnsteori på fundamentet av den såkalte Nordiske modellen, med en blandingsøkonomi, og klare grenser for hva privatkapitalen skal ha lov til å kontrollere. Alle deler av samfunnet må ha plass i samfunnet, og samfunnet må ha lovgiving og kultur for de begrensningene som må til for å hindre de verste utvekstene av rovdyrkapitalismen, og de verste utvekstene av utfasinger.


#109

Nøyaktig hvor tøff Hammer er vet jeg jo ikke, men vi må nesten anta at han er temmelig tøff utfra disse nådeløst ærlige selvbeskrivelsene:

Her har det utvilsomt falt ut et “ikke”, men hva han prøver å si er relativt klart. Ingen pingle der, alt-så.

Nuvel.


#110

Veit du - eller noen andre her - forresten noe om hva han sa om personlig eiendom, forresten? Jeg er pinlig lite lommekjent i både Marx og kommunistisk filosofi (og forstår dette er nok et hull i min allmenndannelse), men jeg er blitt gjort oppmerksom på at noen i denne sammenhengen visst skiller mellom begrepene “privat eiendom” og “personlig eiendom”, samt at en del kommunister i dag vil avskaffe privat eiendomsrett over produksjonsmidler, råstoffer og naturressurser, mens de vil bevare eiendomsretten over egen bolig, bil etc. (og er de da på linje med Marx eller ikke?). Jeg fant følgende hos vår små (og jeg sikter selvfølgelig her kun til partiets størrelse) venner i NKP:

“Alle mennesker som anskaffer seg privat eiendom av hus, bil, forbruksvarer og lignende på bakgrunn av egen arbeidsinnsats og – inntekt skal beholde dette. Anskaffelsen skjer på basis av ikke profitt og utbytting av andre mennesker. Kommunismen ”tar” ikke all eiendom fra arbeiderne som høyrekreftene skremmer med. Det er bare snakk om å avskaffe privat eie av produksjonsmidlene: maskiner, teknologi, naturressurser, råstoffer m.m. I Sovjetunionens lovgivning var arbeidernes eiendom beskyttet.” (Fra Prinsipprogrammet til NKP)


#111

Vi kan jo starte med det mest kjente sitatet som problematiserer eiendomsrett:

La propriété, c’est le vol (“eiendom er tyveri”).

Det skriver seg fra anarkisten Pierre-Joseph Proudhon, som Marx hadde lest, og etter hvert tok tydelig avstand fra. Det samme gjør for øvrig også jeg og nesten alle andre i denne verden, slik utsagnet står ute av kontekst. For marxismens del, og rett skal være rett, har det nok aldri vært tenkt eller praktisert noe forbud mot en nøktern liten haug med personlige eiendeler og eierskap til egen bolig. Ikke hva jeg vet, i hvert fall, selv ikke i de mest groteske varianter av selvproklamert marxist-leninistisk styresett. Det hele gjelder eiendomsretten til produksjonsmidlene.


#112

Som en kuriositet vil jeg nevne at det eneste systemet med utgangspunkt i den vestlige verden jeg har hørt om, med et antall individer som betydelig overstiger et Wam&Vennerødsk hippiekollektiv på 70-tallet, der personlig eiendom helt ned til undertøyet (og kjæresten, selv om denne knapt kan være noens “eiendom”, kun et gode i beste fall) var forbudt, var i det dansk-baserte og svært sekteriske og svindelpregede Tvind-skolesystemet og deres mange bofelleskap i den tredje verden. Jeg kjenner folk som har jobbet der som frivillige, og de visste knapt om de kunne ta på seg den underbuksa de hadde hengt til tørk etter vask forrige kveld når de sto opp om morran, da selv den var kollektivt eid og prinsippet om førstemann til mølla gjaldt fra dag til dag. Kjærestepar ble forventet å ikke vise tegn på sjalusi dersom én part hadde sex med andre enn den offisielle partneren, og helst skulle man eksplisitt demonstrere sitt åpne sinn og sin universelle, altruistiske kjærlighet ved å praktisere sex med flere partnere. Det ble solgt inn som en del av veien mot en idealtilstand for både individ og samfunn. Litt som bonoboene (dvergsjimpanser).

Eller i Fyttihælvetesdrittbygda i Norge:

– Her puler vi bare rundt på kryss og tvers hele året og deler unga til jul!


#113

Det heter seriemonogami og er så anstendig atte, såh! (Og snakk for Dem selv, forresten!).
Men jammen har det vært litt av en utvikling. Når man i viktoriansk og tidlig edvardiansk tid rundt om i religiøse miljøer diskuterte om “gjengifte” var greit. var det selvfølgelig kun gjengifte for enker og enkemenn man diskuterte, og for de mest romantiske var det aldeles ikke ansett som greit (i alle fall ikke for enker, menn er nå engang menn, så for dem gjaldt litt andre regler), men som et brudd med tidens romantiske syn på kjærligheten.

Gosj og jøss og gid, og jeg trodde min utvidede bekjentskapskrets var eksotisk når det gjaldt samlivsformer, men dette slår dem jo laaaangt ned i støvlene. Selv har jeg oppigjennom tidene bare møtt folk som lever i (enten de er hetero, homo eller bi/pan):
Monogami eller seriemonogami (lykkelige eller ulykkelige)
Single (stort sett misfornøyde)
Glad-sølibatære (og noen mindre glad-sølibatære)
Flermanneri (tidligere mormonerdame fikk åpenbart behov for å snu på flisa)
Harem (en gubbe, en førstekone og til enhver tid et utbyttbart lag av yngre “medkoner” - førstekona mente visst det var supert å alltid ha barnepass og hjelp i huset, og for hva jeg vet kan hun også ha satt pris på avlastning på andre områder, men det er ren spekulasjon fra min side)
Åpne forhold (men har aldri sett det funke over tid)
Åpne forhold, men kun innafor den “rette” tantriske retningen (å tafse på folk utenfor tantraskolen ble sett på som ekstremt ekkelt og urent og måtte sones med nokså ubehagelige renselsesritualer, så vidt jeg skjønte), og bare dersom alle involverte var enige på forhånd om at det var greit - og dessuten med noe strenge regler om hva slags aktiviteter som ble ansett som sunne og usunne (tro’kke jeg skal gå inn på det her - jeg fikk et lite foredrag om det hele i en minnestund der jeg uforvarende havnet ved det “tantriske bordet” og fikk et interessant foredrag av ei hyggelig tantrisk dame som virket rent overlykkelig over å få snakke om “saka”)

Men nå skal det sies at de fleste (kanskje alle) jeg kjenner godt hører til de tre øverste kategoriene.

Og når det gjelder kommunismen, er vel den egentlig nokså “borgerlig” og “moralsk” når det gjelder samliv? Det er vel stort sett forpliktende tosomhet som er idealet for kommunister? Eller?


#114

Nei, seriemonogamiet er det som er normalen i det meste av landet, og fører til “mine barn, dine barn, våre barn” i de til enhver tid gjeldende parkonstellasjoner og samboerskap.

I Fyttihælvetesdrittbygda i innerste utkant-Norge (egentlig Skiensgutten Tommy Sørbøs uttrykk fra forestillingen “Dråges Eventyrblanding”) – og nå er vi over i undertegnedes egne og lett karikerte bilde av visse bygder lenger inn i trollskauen her i Telemark, dessuten ute på øyene – bor det ikke så mange, men de har seg med et så inkonsekvent mønster at det overhodet ikke er snakk om monogame forhold med varighet utover den tida det tar å ha seg. Derfor er alle i nær slekt, og en del litt uheldige helsetilstander blomstrer derfor over snittet godt den dag i dag. Det har ikke gått fullt så langt som til det som kalles innavlsdepresjon, der det genetiske materialet til alle individer i en isolert populasjon til slutt er endt opp på et minste felles multiplum, og ytterligere videreføring av praksisen derfor ikke lenger medfører ytterligere rariteter til jul, men plagsomme tilstander og nokså spesielle personligheter er et ugjendrivelig faktum. Jeg kjenner noen i kategorien som av nysgjerrighet på dette fenomenet pga. egne symptomer dykket ned i gamle kirkebøker og folketellinger for å kartlegge egen families genetiske historie så langt tilbake de klarte, og som en sa, temmelig bleik om nebbet:

Herregud mann, det var jo pokker ikke annet enn fram- og tilbakegifte mellom den samme håndfullen etternavn i generasjon etter generasjon. Det er ikke mye om å gjøre at jeg er min egen fetter, og at vi i det hele tatt lever og kan snakke i min familie er jo et mirakel!


#115

Det får kommunistene svare på, for kølsvarte. Hva tar De meg for. Makan.


#116

Det har du naturligvis rett i. Selv vet jeg det finnes minst et menneske som går rundt og er mine halvsøskens halvbrors halvsøster (=stebrors halvsøster på andre siden) og som jeg har glemt navnet på og bare så vidt har møtt én gang da hun var baby - og sånt vanner jo ut familiebegrepet en smule. Et annen ting er at forholdet mellom steforeldre og stebarn ofte funker heller dårlig og alt for ofte er preget av sjalusi og konkurranse (skjønt i mitt tilfelle må jeg si at en av stefedrene mine muligens når jeg tenker over det, i praksis var den som har vært mest pappa for meg også i årevis etter at det ble slutt mellom ham og modern, kanskje han forsøkte å gjøre bot for alle de lausungene han hadde som han ikke hadde mulighet til å ta seg av. Jeg vet også om noen få andre som i voksen alder har vel så nære bånd til eks-stefamilie som til det meste av egen biologiske familie).

Vel, man hadde et litt annet syn på slikt før. Det er ikke så lenge siden heller. Min egen farmor foreslo en gang i fullt alvor (tror jeg) at dersom fetter og jeg ikke fant noen andre, (hun hadde visst ikke særlig tro på noen av oss på det punktet), kunne vi jo bare gifte oss med hverandre. Jeg husker fetter og jeg så skrekkslagent på hverandre (fetter er i praksis det nærmeste jeg kommer en bror, brødre medregnet) og gjorde det klart for den kjære matriarken at ettersom vi foretrakk at ev. avkom skulle ha færre hoder enn armer og bein, var dette aldeles uaktuelt. (Troll).

I deler av Midtøsten kaller man slikt “timesekteskap”.

Jeg glemmer til stadighet at De er en verdikonservativ anarkist.


#117

Jøss, kult! Da har jeg jo vært gift likevel, da! Who’d thought!


#118

Fornuftig. Særlig nærmere en bror enn på en fetters avstand bør du egentlig ikke komme, av ovenfor nevnte helsemessige årsaker for evt. avkom som ellers fort kunne blitt resultatet. :thinking:


#119

Egentlig synes jeg det er et godt prinsipp å holde folk generelt på en fetters avstand. Det gjør livet så innmari mye enklere …


#120

Helt klart. Folk på én fetters avstand, og det store flertall på minst to.


#121

Og vi har nok en gang sykla oss såpass langt ut på åpent off-topic hav at vi har mistet kommunistfastlandet av syne. Tror jeg får prøve å legge ned diktaturet til det kommer noen marxister innom på juling, eller slagsbrødrene dukker opp for taktisk møte.

Edit:

Og Juncker, du tar med et par kanner av den rakettfuelen du alltid har i reserve. Marxistskurk.