Nyheter MDTV Forum Om Doner

Kommunismens fortid og fremtid


#81

Hva skjedde egentlig med din konto? Ble den ikke åpnet etter dette ? Det var kanskje samme sak som du skrev om i forbindelse med en nyere tråd i dag ? Her fant jeg noe som kanskje interesserer deg, hvis du ikke alt har sett det. Jeg har bare sett litt på det, da jeg har temaet gass som jeg holder på med. Spesiellt Russisk gass, og siden det snart er valg i Ukraina, så opplever jeg at det er endel sammenhenger der å sette seg inn i . ( har sett 3 videoer ) Russland prøver å omgå Ukraina, og deres gass er billigere enn USA sin, som selges bla annet til Asia, fordi der får de høyere pris.Det ville også vært interessant å vite hvor den går, om den går til industri i Eurasia for eksempel. Det med gass har med industri og økonomiutviklingen å gjøre, men også geopolitiske sammenhnger, derfor er dette , i sammenheng med at vi som nasjon også har gass ressurser, et tema som vi bør kjenne til.
Godt nytt år Dagfinn.
Lurer på om du klarer å finne ut hva konklusjonen deres ble.


#82

Dette var flaut. Marxisten Richard Wolff har gått glipp av at kapitalismen ikke er en lære, men en analyse av hvordan økonomi fungerer. Marxismen er en ønskedrøm, om hvordan Marx ville at det skulle fungere. Vi har sett at det ender opp i proletariatets diktatur, og videre kommer det ikke.

Alle venstreorienterte ideologier, som kommunisme, nazisme og sosialisme feiler. De setter mennesket over Gud, og da ender det i forferdelige diktaturer. Hvor mye historisk materiale trenger vi for å skjønne dette?


#84

Jeg syns kanadieren Jordan Peterson har en interessant innfallsvinkel. Han sier at både høyre- og venstresiden i våre sammfunn er like nødvendige og uunngåelige, ut fra et sosialbiologisk synspunkt.
De som lurer på hva han egentlig mener, må sjekke sjøl.
Men konsekvensen er at høyre- og venstresiden må slutte å bekjempe hverandre som fiender, og heller utforme rammebetingelser som hindrer at den ene eller den andre siden får for stor makt i samfunnet.

Som vi tydelig har sett gjennom historien, så er begge sidene, i rendyrket form, dødelige.
På den andre siden, så er det kanskje denne kampen som har holdt befolkningseksplosjonen i sjakk?-)

Såvidt jeg kan se, ville en slik grunntanke både gjøre venstresidens politiske kamper like nødvendige som før, men nå for å bevare en balanse, og det ville gjøre venstresiden mindre utsatt for hatkampanjer fra dem som setter profittmaksimering helt øverst på agendaen.


#85

Jeg for min del har sjekka sjøl forlengst, og han har helt rett. Og det var denne balansen vi egentlig hadde fremdyrket og kultivert i Norge, og som kunne som avleses i måten lønnsoppgjørene foregikk på inntil for ikke så altfor lenge siden, før fagbevegelse og arbeiderorganisasjoner gikk i dass som noenlunde jevnbyrdige motpoler til høyresiden.

Men for kommunister har alltid medfødte forskjeller og ting som oppfinnsomhet og initiativ vært suspekte greier, i den grad de har villet tro at det i det hele tatt fantes. Sikkert fordi det minner dem om at individet er en størrelse minst like relevant som samfunnet, noe som gjør det vanskeligere å bare operere med ideélle modeller og gre planene sine med veldig grov kam.


#86

Du har helt rett i at det var det vi hadde, inntil kort tid siden, nemlig en systematisk blandingsøkonomi, den såkalte skandinaviske modellen, som ble skikkelig utviklet under Gerhardsen og de etterfølgende regjeringene fram til Gro gikk av.
Det var åpenbart snakk om en blanding av planøkonomi (Statsbudsjettet) og privatøkonomi, samt systemer og funksjoner som støttet opp under dette. Noe av det viktigste i hele dette systemet, var at Staten holdt full kontroll med alt som smakte av infrastruktur på nasjonalt nivå. Raseringen av dette systemet er nå kommet så langt, at selv Veivesenet og Posten er overlatt til private hender.
Dette er å tippe balansen alt for langt over til privatøkonomien, og det seneste ti-året har vi også sett at private kjører knallhardt for å overta pensjonene våre.
Hvor er venstresida blitt av??


#87

Å, den er ute på jakt, den. Etter kjettere som synes virkeligheten er overordnet behovet for å stå igjen for historiens retrospektive blikk som moralsk uklanderlige.


#88

Rødts hovedsak er jo mindre forskjeller, og det er mulig gjennom bedre fordeling, men nå er det jo FNs 17 bærekraftsmål som gjelder, der å utrydde ekstrem fattigdom er et av målene.Erna Solberg er jo pådriver for FNs bærekraftsmål, så mulig noen blir forvirret i det politiske landskapet, siden terrenget handler mer om globalisme- nasjonalisme.


#89

“Mindre forskjeller”, hva betyr det?
Er det snakk om “litt av hvert”? Er det snakk om “ting og tang”? Eller er det noen samlende prinsipper som skal være styrende for det hele?
Jeg håper virkelig ikke at globalisme er et ideal for Rødt, siden det etter mitt syn er høyresidens glansnummer i prosessen med å etablere Megakapitalen som eneste styringsprinsipp.
Nasjonalitet som grensesetting er med andre ord Megakapitalens siste motstander i verden, og under det som vi kunne kalle det kapitalistiske skallet er der fortsatt så mange forskjellige kulturer og - ikke minst - religioner i verden, at nasjonale grenser kanskje ikke bør gå helt av moten helt ennnå.

Dersom venstresiden skal ha håp om å oppnå noe mer enn en og annen personlig fundert popularitetsbølge, så må en grave fram noen prinsipper igjen, om ikke nødvendigvis noen gjenåpning av proletariatets diktatur og 5-årsplanene.
Blandingsøkonomien, med Statsbudsjettet i sentrum, og statlige / nasjonale funksjoners tilbakevending til statlig kontroll, ville være en begynnelse.


#90

Jordan Peterson deltar i møte i Trilateral Commission.


#91

Les: Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse. Av: Friedrich Engels og du lærer hva en stat er og dens kontrollerende og undertrykkende funksjon. En stat er et redskap for den klassen som hersker. Du er nok på ville veier her Brunders! :wink:


#92

Hammer. Hvis jeg forsto deg riktig, skrev du et eller annet sted her at revolusjonen i Russland var vellykket, men at det var noe i fortsettelsen som gikk feil… Jeg er bare nysgjerrig på hva du mener som gikk feil, og hvorfor. Bare helt kort. Jeg er jo enig i at noe gikk feil. Kanskje vi er enige om noe her. Ellers er jeg jo helt grunnleggende uenig med deg i at denne revolusjonen i utgangspuntet var vellykket. Men det har vi snakket om før.


#93

Ok, jeg siden du provoserer skal jeg forsvare kunnskapen!

Jeg tror nok den godeste Petter Kvinlaug ‘har gått glipp av’ betydelig mer enn økonomiprofessor Wolff når det gjelder innsikt i økonomiske teorier og analyser av kapitalismen. Det er bare å sjekke hans merittliste og sammenligne med din egen.

Men for å være positiv: Siden du etter sigende er interessert i matematikk, her er en bok-referanser som behandler Marx’ hovedverk (Kapitalen) på en matematisk form (interessant for anvendte matematikere):
https://www.amazon.co.uk/ANALYTICAL-FOUNDATIONS-ECONOMIC-Jan-27-1989-Paperback/dp/B008KU1VK0/](https://www.amazon.co.uk/ANALYTICAL-FOUNDATIONS-ECONOMIC-Jan-27-1989-Paperback/dp/B008KU1VK0/)

(Obs: Das Kapital er en analyse og kritikk av KAPITALISMEN, den er ikke en oppskrift på sosialisme eller kommunisme - bare for å unngå dumme misforståelser.)


#94

Momentant etter revolusjonen ble den angrepet av fiender, både indre og ytre. I tillegg til de indre kreftene (tsaristiske) gikk også 14 nasjoner til angrep for å knuse den. Det ble krig og borgerkrig som førte til enorme lidelser og ødeleggelser av en nasjon som nettopp hadde gjennomlevd 1. Verdenskrig. Bolsjevikene vant invasonskrigen og borgerkrigen men kostnadene var enorme både menneskelig og materielt, hungersnød inntraff. Hadde det ikke vært for den massive støtten fra arbeiderklassen i de europeiske landene så hadde revolusjonen vært tapt. Under Lenins ledelse så kom de seg på beina og hadde stor fremgang helt til 1927. Lenin døde i 1924 og de tapte sin dyktigste og mest erfarende av kommunistene. Lenins politikk var i stor grad innstilt på kompromisser med de delene av borgerskapet som ville samarbeide, både nasjonalt og internasjonalt. Lenin påpekte også at arbeiderklassen og de ledene kommunistene måtte lære seg å styre landet på en annen måte enn tidligere, men først og fremst måtte de lære seg å ta beslutninger og å gjennomføre dem, det vil si å styre, noe de ikke hadde erfaring i. Etter at partiet valgte J. Stalin som leder så ble det innført en svært stram politisk styring som blant annet førte til store motsetninger mellom deler av folket og partiet. Diskusjonen har vært om denne stramme politiske styringen var nødvendig eller ikke, her er det mye uenighet. Sovjet fikk ikke fred til å utvikle seg, både indre og ikke minst ytre fiender arbeidet svært aktivt for å stoppe/knuse forsøket i å bygge opp kommunismen/sosialismen. Bare 20 år etter revolusjonen angrep den tyske fascismen landet i den hensikt å knuse en gang for alle dette politiske forsøket. Alle de vestlige landene håpte på at Tyskland skulle greie oppgaven. Sovjet ved den Røde Arme knuste nazismen og hindret at Europa ble underlagt et fascistisk styresett. Men landet ble rassert både menneskelig og materielt. Etter krigen var Vesten på nytt igang med å sabotere utviklingen av landet, noe som medførte at de greide aldri å utvikle sine produktive krefter på høyde med de vestlige. De ble frosset ihjel. Dette er noe Kina har lært mye av. Vel Erland, bare et forsøk på en svært så rask oppsummering.


#95

Fantastisk eksempel på innskrenking av en diskusjon til to varianter av samme side i det spørsmålet som burde vært diskutert. Skal man vurdere om “stram politisk styring” (det var da vitterlig et fullstendig menneskefiendtlig diktatur, ikke stram politisk styring) var eller ikke var “nødvendig”, bør man først spørre seg om det overhodet har legitimitet utover maktens rett; makten i geværmunningene, å underlegge mennesker noe sånt. I kølsvarte, dere er gærne. Måtte du aldri få makt eller våpen mellom hendene.


#96

@Hammer

Lite forbrødrer menn som en god handel. Jeg har et ekte uniformsemblem fra det russiske politiet her (metallskilt, se bildet). Det kan virke som om du trenger det mer enn meg, så derfor foreslår jeg følgende:

Du byr, vi forhandler frem en grei pris, så sender jeg deg skiltet i posten. Ved mottak betaler du den avtalte summen, f.eks. tilsvarende ett års støtteabonnement, til steigan.no/ Mot Dag AS.

Interessert?


#97

Jeg har et lite merke av Lenin som jeg fikk av en god arbeidskamerat etter at jeg hjalp han, det holder lenge. Du er lik deg selv Aksel, elsker å provosere og på linje med ditt greske ideal! Jeg forstår at du hater autoriteter (forhåpentligvis ikke meg), men da blir det svært vanskelig å leve i hvilket som helst samfunn uansett politisk retning. Det jeg skrev til Erland var som du leste en veldig kort oppsummering, jeg skrev ikke om hva jeg selv mener om perioden i Sovjet fra ca. 1927 til 1941. Og det var i den hensikt å fortelle Erland om min oppfatning av historien og så langt er jeg jo ennå ikke kommet. Men lik deg selv, så har du allerede trekt konklusjonen om min oppfatning! Du verden du verden, for en flott motdebattant! :wink::sun_with_face:


#98

Jeg skal her og nå kun gi en liten korreksjon mht. mitt forhold til Sisyfos-myten:

Glem alt du vet om bakgrunnen for Sisyfos’ hvileløse og repeterende rulling ifølge gresk mytologi. Det er faktisk ikke en del av denne pakka. Jeg forholder meg til Sisyfos fra Albert Camus’ vinkel, og i hans essay er ikke dette relevant for hva han forsøker å si om menneskets kår. Det er Sisyfos’ forhold til selve aktiviteten som er hele poenget. Hvorfor han opprinnelig holdt på med steinen sin oppe i lia der, at det i de gamle grekernes mytologi egentlig var en straff fra gudene, er en annen historie.

Det Camus i sitt essay dealer med er Sisyfos som metafor for menneskets kår. Camus oppfattet verden som så grunnleggende gudløs, absurd og kjemisk fri for håp om en virkelig grunnleggende, netto forbedring mht. å kunne etablere en permanent tilstand av mer mening, rettferdighet, frihet etc., at alt vi kan er å gjøre er å fortsette med et arbeid som aldri tar slutt og aldri kommer til målet i horisonten. Litt som å trå vannet; ikke for å fly, men for ikke å synke. Dette vil de fleste i utgangspunktet oppfatte som temmelig trøstesløst, og for Camus en slags prinsipiell begrunnelse for å ta sitt liv, da det uansett ikke har noen mening at vi eksisterer hvis det hele er så nytteløst at man aldri kommer i mål.

Camus’ eksistensielle grep er å i stedet konkludere med at Sisyfos kan ha vært vis nok til å ha forstått dette med å trå vannet, og at det ikke er meningsløst, men bare et bilde på vårt felles lodd i livet; at det er det å rulle stein vi mennesker gjør, og at Sisyfos allikevel er stolt og fornøyd, og heller setter sine krefter og utholdenhet inn i et forsøk på å gjøre hva han må med dyktighet, og uten å skjele til ikke-eksisterende guders vilje. Gode miner til slett, eksistensielt spill, rett og slett. Jeg siterer som avslutning de siste to avsnittene fra Camus’ Myten om Sisyfos:

All Sisyphus’ silent joy is contained therein. His fate belongs to him. His rock is a thing. Likewise, the absurd man, when he contemplates his torment, silences all the idols. In the universe suddenly restored to its silence, the myriad wondering little voices of the earth rise up. Unconscious, secret calls, invitations from all the faces, they are the necessary reverse and price of victory. There is no sun without shadow, and it is essential to know the night. The absurd man says yes and his efforts will henceforth be unceasing. If there is a personal fate, there is no higher destiny, or at least there is, but one which he concludes is inevitable and despicable. For the rest, he knows himself to be the master of his days. At that subtle moment when man glances backward over his life, Sisyphus returning toward his rock, in that slight pivoting he contemplates that series of unrelated actions which become his fate, created by him, combined under his memory’s eye and soon sealed by his death. Thus, convinced of the wholly human origin of all that is human, a blind man eager to see who knows that the night has no end, he is still on the go. The rock is still rolling.

I leave Sisyphus at the foot of the mountain! One always finds one’s burden again. But Sisyphus teaches the higher fidelity that negates the gods and raises rocks. He too concludes that all is well. This universe henceforth without a master seems to him neither sterile nor futile. Each atom of that stone, each mineral flake of that night filled mountain, in itself forms a world. The struggle itself toward the heights is enough to fill a man’s heart. One must imagine Sisyphus happy.


#99

Anarkisten prøvde å hanke inn litt kronasj til Mot Dag AS her med denne dealen, men marxisten ville ikke det. Pussig.
Jeg får legge skiltet ut på ei side der sånt omsettes og sende penga sjæl, da.


#100

Tror ikke det.
Den som er villig til å utrydde den såkalte herskende klassen har allerede forsøkt det. Jeg nevner i fleng: Stalin, Mao, Pol Pot. Totalt antall døde, trolig noe mellom 100 og 200 millioner. Talle er forresten uinteressant, når vi først har passert de første par titalls millonene; resten er bare mer av det samme.

En ideologi som ikke er villig til å innbefatte alle mennesker som naturlig hører hjemme i en kultur, er tydelig livsfarlig.


#101