Nyheter MDTV Forum Om Doner

Kapitalistklassen, klasseanalysen og den nasjonale sjølråderetten

Originalt publisert på https://steigan.no/2020/04/kapitalistklassen-klasseanalysen-og-den-nasjonale-sjolraderetten/

Svar til Benny Andersson. Av Pål Steigan. Clartéveteranen Benny Andersson har skrevet tre kritiske artikler mot mine artikler om finanskapitalen og deres «klima»politikk. Jeg har svart med fire artikler, og her kommer min femte og siste. Tidligere artikler i denne diskusjonen: Benny Andersson: Steigan flörtar med klimatkrisförnekarna Pål Steigan: Benny Andersson, klima, kapital og klassekamp…

1 Like

Et typisk eksempel på lite konstruktiv utveksling av meninger, som kun går ut på å legitimere egne ideologiske standpunkt, hvor man i stor grad bevisst eller ubevisst snakker forbi hverandre.

Andersson har åpenbart et fokus på hvordan den alvorlige klimakrisen påvirker de ulike parter, både økonomisk og politisk. Mens Steigan tviholder på et stereotypt kommunistisk fokus, hvor alt skal defineres og forklares fra et klassekamp perspektiv, i forhold til et statisk og stereotypt fiendebilde, uten noen form for nyanser. Som om Karl Marx økonomiske analyse er hva som forklarer alt om virkelighetens realiteter.

Virkelighetens realiteter er at corona virus krisen går over i løpet av kort tid, mens den kommende økologiske katastrofen har et helt annet tidsperspektiv. Klimakrisen har svært langsiktige konsekvenser, og et svært kort tidsvindu for å unngå de verste konsekvenser. Den fossile industriens tid er over, og det erkjennes endatil av Larry Fink (BlackRock), WEF m.fl. Klimaendringene skapt av menneskelig aktivitet er en utfordring som må møtes med et svært langsiktig perspektiv, og samtidig med tiltak som det haster med å få initiert.

Steigans økonomiske fiendebilder har erkjent noe Steigan enda synes å nøle med å erkjenne i forhold til klimakrisen og den livstruende økologiske kollaps videre global oppvarming kan medføre. Det samme gjør store deler av fagbevegelsen, og den del av venstresiden som har tilpasset seg nyliberalismens realiteter. De utviser et meget synlig Stockholms syndrom i forhold til sine industrielle gisseltakere.

Larry Fink og hans like vil nok fortsatt arbeide for å beholde makt og politisk styring på sin hånd. Men de har erkjent at det økonomiske system må fornyes. Økonomien må gjøres bærekraftig i forhold til naturens evne til å produsere fornybare livsvilkår. Det hjelper lite å sitte med store finansielle midler og formuer, dersom det ikke er noe fornuftig å bruke dem til i en verden hvor alle og enhver må bruke det meste av sin arbeidskapasitet til å skaffe seg mat, drikke og dekning for de mest primære behov.

Uten vann er den arbeidskapasitet man har til å finne drikke uendelig mye mer verdt enn en feit bankkonto og stor formue.

…var det noen som skrev om sjølstyre?

Maktkonsentrasjoner utviser egeninteresse, noe Steigan viser forståelse for (så lenge maktkonsentrasjonene ikke kan assosieres til marxisme), og med det vinner han diskusjonen lett. Men Steigan forstår ikke hva subsidier er, og er fordømt til å tyte på sin løysingsuorienterte marxisme.

–“Grønne subsidier” er bare en ny måte å grave til seg penger fra statskassa. Det underliggende problemet er at individer og organisasjoner i det hele tatt kan motta subsidier. Subsidier er alltid ei overføring av midler til et mindretall, og støttes/praktiseres av alle tradisjonelle partier, som støttes av brorparten av det norske folk.

Du vil ikke ha folkestyre i Norge når en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon i Norge kan synse og føle hvordan samfunnets ressurser anvendes. Det sier seg sjøl.

styring fra politisk-økonomisk maktkonsentrasjon ≠ folkestyre

For å generere folkestyre må folk flest ha friheten til å assosiere seg, ytre seg, og skape & bytte verdi, slik de sjøl ønsker. Dette oppnår man kun gjennom ei ubetinga overføring av statens inntekter mot infrastruktur som gir lik nytte til alle, samt ei universal grunninntekt.

Et overordentlig system basert på subsidier utdelt av en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon vil først og fremst gagne maktkonsentrasjonen, mens allmuen blir tildelt EU-medlemskap, NATO-aktivitet og masseinnvandring. I et større perspektiv er slik maktkonsentrasjon farlig fordi den åpner for ei kniving om ressurser mellom internasjonale maktkonsentrasjoner. Adskilte “øysamfunn” som ikke står og faller på hverandre er en bedre overlevelsesstrategi (for menneskeheten).


helsing thormothr,
autoritet på sjølstyre

Dette emnet ble automatisk lukket etter 5 dager. Nye svar er ikke lenger tillatt.