Nyheter MDTV Forum Om Doner

Kan det endelig bli et oppgjør med Stoltenberg om Libya?


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/07/kan-det-endelig-bli-et-oppgjor-med-stoltenberg-om-libya/

Av Pål Steigan. Daværende leder i Senterpartiet Liv Signe Navarsete sier i et intervju med Klassekampen 30. juni 2018 at hun ble presset til å akseptere krigen mot Libya og at beslutningsprosessen var «helt uforsvarlig». Nå er det spørsmål om hva vi får vite om denne beslutningsprosessen i rapporten om Libya-krigen, som er ventet om…


#2

Nei - det kan det helt sikkert ikke. Navarsete og Halvorsen er for seint ute. Det eneste de oppnår nå, er å understerke at de ikke brydde seg nok til nekte. Litt som med oss.


#3

AnneBrit, jeg ser at du øver på en kledelig kynisme, og du har rett; selvfølgelig blir det ikke noe oppgjør.

Og vasking av dommerhender gjør lite inntrykk etter at eksekusjonen av den dømte har funnet sted.

Den lille etterslengeren av et halvhjertet selvpiskingsforsøk (“litt som med oss”) gikk ikke fullt så bra, da knapt noen av oss (uansett relativt impotente) kommentatorer ble informert eller spurt om hva vi syntes om et aldri så lite bombetokt i Libya som nyttig trening for våre piloter, som Jensegutt jo så eplekjekt mente dette kunne betraktes som. Det var jo nettopp det at det hele ble forsert i full fart og all hemmelighet som er mye av problemet. Jeg gjør riktignok mye gæernt, og antar at jeg derfor er i godt selskap her på bruket, men synes vi kan få slippe å stilles direkte til ansvar for akkurat Libyaskandalen.

Men 2 av 3 mulige rette er ikke dårlig i disse dager. :wink:


#4

I utgangspunktet hadde denne saken et FN-mandat. Men både Russland og Kina avholdt seg fra å stemme. Saken dreide seg i utganspunktet om R2P (altså om beskyttelse av sivilbefolkningen). Deretter utartet krigen seg til å bli noe helt annet (altså regimeskifte).

I Danmark ble saken behandlet i Folketinget hvor bla et stort mindretall stemte mot deltakelse i krigen. Men jeg vet ikke hvordan overgangen fra å være en operasjon for R2P til å bli en operasjon for regimeskifte ble håndtert i Danmark (man stemte for A, men fikk altså B). I Norge var det slik at SV endret mening da det ble klart at krigen dreide seg om regimeskifte (og ikke om R2P). Hele saken skulle da ha blitt behandlet i Stortinget.


#5

Jeg tviler på at norske politikere hadde vedtatt krig mot Libya og Syria hvis de hadde risikert straff for det. Og straff hadde de fått uten USA/NATOs beskyttelse.

Men de bør etter min mening ikke føle seg for trygge. For nå skjer det mye i verden, ikke minst forskyvning av makt, fra USA/NATO/EU til Russland/Kina/Asia, noe som forsterkes av splittelse i NATO og EU. Og det er ikke sikkert Donald Trump vil beskytte norske krigsforbrytere, eller Obama og Clinton for den saks skyld, hvis han blir gjenvalgt med et klarere mandat for å “drain the swamp”.


#6

Noen synes å mene ‘at det forelå et FN mandat’…
Om det forelå et FN mandat eller ei forandrer ikke på den katastrofen som Libya har blitt.
FN regjerer ikke over oss og vi kan vel si ja eller nei om vi vil delta i krig ?
Det er vel heller ikke slik at NATO har ‘licence to kill’ uten konsekvenser ?
En forbryter organisasjon med andre ord !!


#7

Halvhjertet er nøkkelordet.


#8

Svovelkis

Vi har sommersalat
med splintgranat

og fragmenter av
et splintret hjerte

Ja, ja, kjære barn
som har kroppen full

Det var ikke gull,
tjuefire karat

et smertelig faktum
i Stoltenbergs bryst

Det var kun pyritt
det ligner kun litt

og svovelkishjerter
kan ei føle lyst, ei liv

eller glede og lykke

men er et ganske
forkrøplet organ

der åpenbart trykket

skal ligge på
svovel og smerte


#9

Hva er strafferammen for å bryte grunnlovens §25?
Hvor stor bør en slik straff være for at det ikke skal være fristende å bryte denne loven?
For meg ser det ut til at en får beholde både ære, posisjon og økonomisk gevinst ved dette lovbruddet, så her trenger en ikke å tenke seg om 2 ganger…


#10

For ett år siden diskuterte vi dette på verdi debatt, og da kom det frem viktige opplysninger om sedvane i parlamentet som de klokelig holder kjeft om. Om dette skulle bli kjent, vil det gi grunnlag for en langvarig kampanje om endring.


#11

Jeg tror og håper vi får et nasjonalt etterspill etter Libya fadesen. En real runde i speilet for hele det politiske etablisementet og kanskje de fleste andre av oss. Jeg har lurt på hvorfor vi ikke har klart å gjøre det før. Svaret ligger kanskje i hendelsene på Utøya og den samlende rollen Stoltenberg fikk bare noen måneder etter.
Det var nok en god del mediestøy, men den rakk ikke å modnes før terrorangrepene
Men, flere statsledere har vært samlende for sitt folk og alikevel begått krigsforbrytelser. Han kommer muligens unna den merkelappen fordi det fantes et skjørt og tvilsomt FN mandat. Men når han bryter norsk lov og setter andre interesser foran de nasjonale, så lurer jeg på hva merkelappen på det er? Hvis rettsstaten skal ha noe troverdighet burde dette slås hardt ned på. Moralsk og kulturelt har vi alle et medansvar siden vi aksepterer såkalte fredsbevarende operasjonersom, som vår viktigste forsvarspolitiske virkemiddell, og ikke evner å gjennomskue dette som ren imperialisme. Saken peker på det faktum at norsk sikkerhetspolitikk styres av karieremuligheter for en liten gruppe hauker i toppen av norsk politikk. De finnes også i høyre og det blokkerer for en mulig oppvask blant de store partiene. Håpet er at arbeiderpartiets nedtur kan endre på dette og at de mindre partiene er de første som åpent og uten forbehold unnskylder sin unnfallenhet. Navarsete sine uttalelser kan ihvertfall gi håp om det. Hvordan venstresiden håndterer dette blir svært interessant å følge.


#12

FN mandat? De har vel kun mandat til å sende ut fredsbevarende styrker.

Ett annet problem med disse Norske krigsoperasjonene er hvordan de endrer karakter underveis, uten at det blir gjenstand for diskusjon og vedtak i hverken storting eller regjering. Dette må da kunne påtales.


#13

Hadde alle som var imot krigen, ropt det fra hustakene, så hadde vi vært uten skyld. Hvem av oss gjorde det?


#14

Oppdaget her om dagen at Norge gav fredsprisen til en som involverte USA i 1.verdenskrig. Den orwellske tanken at Krig er fred synes å tre tydelig fram, og verden er ikke som man trodde.
Fra Nobelsidene :

Nicholas Murray Butler

(1862-1947)

Fredsforkjemper på elitenivå

Nicholas Butler delte fredsprisen for 1931 med Jane Addams. Han fikk den for sitt arbeid for å styrke folkeretten og Den internasjonale domstolen i Haag.Butler studerte både i Frankrike og Tyskland. Han ble venn med keiser Wilhelm II, og senere med president Theodore Roosevelt. I 1902 ble han rektor ved Columbia universitetet.Butler deltok på fredskongresser og knyttet kontakter til flere fredsprisvinnere. Under første verdenskrig brøt han forbindelsene til Tyskland og støttet varmt opp om USAs krigsdeltakelse. Han talte mot at USA skulle delta i det nye Folkeforbundet i 1919 fordi det la for sterke bånd på USAs nasjonale interesser.I 1925 ble Butler formann for Carnegies fredsfond. Han mente at fred bare kunne skapes av en elite. Butler stod i nær forbindelse med Europas ledende statsmenn, og han støttet den franske utenriksministeren Aristide Briand slik at den såkalte Briand-Kellogg-pakten som forbød angrepskrig, ble virkelighet i 1928.
https://www.nobelpeaceprize.org/no/Prisvinnere/Prisvinnere2/1931

Kissinger fikk den i 1973.
Han skriver i boka om World order, og nå tenker jeg Finnmark og kampen mot tvangssammenslåing :

“The contemporary quest for world order will require a coherent strategy to establish a concept of order within the various regions and to relate these regional orders to one another,” he explains in the book (emphasis in original). And that, in a nutshell, appears to be what is taking place worldwide.


https://www.nobelpeaceprize.org/no/Prisvinnere/Prisvinnere2/1973

Nå oppdaget jeg også noe i en artikkel relatert til fred i forbindelse med regionreformen. Hvis man leser Kissingers bok, som jeg ennå ikke har gjordt, som heter “World order,” så ser man også kanskje konturene av fredskamelonen som ønsker å inndele verden i så små enheter at ingen er store nok til å utfordre en verdensregjering. Denne artikkelen er laget av en som har fulgt med regionalismen, og mener den er fra FN. https://bwcentral.org/2016/01/un-regionalism-push-building-blocks-for-world-government-regionalism-primer/
Her fra høring på 70 tallet om regionalisme i Illnois :
“Regionalism is a plan which emanates from the United Nations, is taking place on a world scale, and its ultimate aim is to organize populations into groups small enough that no people can challenge a WorldGovernment”
Her sier sjefsetterforskeren hvem “de” var :
Rep. Lucco : Fine. You’ve answered my question. Now, another thing. You took us back to 1908, and I came on the scene in 1912, about the time of the Balkan Wars, which you alluded to, and World War I. Now, today, and you said that we actually created – or “they”, whoever “they” are - actually created the situation of a war. Now that we have the…

Mr. Dodd : Wait, now. You deserve to know who the “they” are.

Rep. Lucco : I was going to ask you that.

Mr. Dodd : The “they” in this instance are the Trustees. . . were the Trustees of the Carnegie Endowment for International Peace. They were men who were prominent lawyers in New York; men like Nicholas Murray Butler, the head of Columbia University; also, and subsequently, Allen and Foster Dulles, as attorneys – that caliber of gentlemen.
http://www.sweetliberty.org/issues/regionalism/dodd.htm

Leste på førstesiden i Dagsavisen 30 mai 2018 , at ingen skjønte regionreformen som Finnmarkingene nå ikke vil ha.
Kunnskapsnivået hos journalister er ikke mye å skryte av .Ihvertall ikke ut ifra dette, hvor de antar at regionreformen er et norsk produkt.
Journalisten skriver på . 5 i avisen, i artikkelen “Regionrelegionen” : Det er vanskelig å forstå hva som kan være tanken bak denne prosessen.Med et mulig unntak: Høyre og Fremskrittspartiet har alltid vært imot fylkeskommunen.Nå har de laget et tredje forvaltningsnivå som er så ille at selv ikke en mor kan elske det."
Vindu inn i regionmotstanden i nord :
http://forfinnmark.no/author/torill/
Man trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se at regioneksperiment skjer der . Ganske avslørende for de som hevder nedbygging av nasjonalstaten:

Skånefederalisterna anförde sju huvudpunkter i sitt partiprogram:
Det skånska självstyret ska skrivas in i Sveriges grundlagar med lagstiftningsrätt och en regional författning
(Dette punktet under her må da være nedbygging av nasjonal identitet : )
Skåne är först och främst en del av Europa
Öresundsregionen ska vara gränslös som inom en stat
Mångkultur ska främjas
Skånsk kultur, språk och historia stärker identiteten
Media och organisationer bör vara regionala eller lokala
Personval, medborgarinitierade folkomröstningar och sann lokaldemokrati ska införas.


Malmø blir her i radiointervjuet oppgitt å være fremtiden derfor utdanner de politiet der : https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=6974621

Gjennom globale brilleglass er det fredskamelonen man ser konturene av, regionreformen kommer visst i pakningen Agenda 2030 som vi vet er fra FN. ( opprinnelig Brundtlandrapportens historiske linje) Internasjonale sosialister omtalte en plass Nato som et redskap for fred.Nå har jeg gravd i agendaen med sentralisering av makt som et fredsskapende arbeid, og den er over 100 år.
Cecil Rhodes var venn med Andrew Carnegie.
Cecil Rhodes som startet diamantfirmaet De Beers i Sør Afrika, etterlot seg i 1902 midler til å utdanne lyse hoder til å gå inn i viktige stillinger i samfunnet, og den globale agendaen ble ivaretatt. Bill Clinton var en av dem.
Boka “Foundations their power and Influence,” som jeg anbefaler at alle skaffer seg, puslespillbrikken vi ikke fikk på skolen, forteller i kapittel 7 om hvordan ting henger sammen.*
*Se Rhodes Scolars og Carnegie forbindelsen s 202
*Rhodes scolars connection to UN og ILO s 202.
*Carnegie endowments påvirkning på utenrikspolitikken.
*Internationalistiske konferanser og forum. s 203.

Det var i Carnegie Endowment for international peace at granskningskommisjonen ( Reece komiteen ) fant dokumentasjon på at det var konspirasjon om å involvere USA i krigen ( 1.verdenskrig ) Det ble så sjokkerende for advokaten som fant dette fra før 1910 at hun ble ute av stand til å utøve sitt yrke, etter dette.(Catherin Casey, Norman Dodds medarbeider )

On the arrival of that letter, Dr. Johnson, who was then President of the Carnegie Endowment, telephoned me and said, “Did you ever come up to New York?” I said, “Yes, I did, more or less each weekend.” And he said, "When you are next here, will you drop in and see us?” Which I did.

And again, on arrival, at the office of the Endowment, I found myself in the presence of Dr. Joseph Johnson, the President, who was the successor to Alger Hiss, two vice-presidents and their own counsel, a partner in the firm – a fellow by the name of Cromwell. And Dr. Johnson said (again after amenities), “Mr. Dodd, we have your letter. We can answer all those questions, but it would be a great deal of trouble. We have a counter-suggestion. Our counter-suggestion is that, if you can spare a member of your staff for two weeks, and send that member up to New York, we will give to that member a room in the library, and the minute books of this Foundation since its inception. And we think that, whatever you want to find out or that the Congress wants to find out, will be obvious from those minutes.”

Well, my first reaction was they had lost their minds. I had a pretty good idea of what those minutes would contain, but I realized that Dr. Johnson had only been in office two years, and the vice-presidents were relatively young men, and counsel also seemed to be a young man. I guessed that, probably, they had never read the minutes themselves.

And so, I said that I had somebody and I would accept their offer. I went back to Washington, and I selected the member of my staff who had been a practicing attorney in Washington. She was on my staff to ensure I did not break any Congressional procedures or rules. In addition to that, she was unsympathetic to the purpose of the investigation. She was a level-headed and very reasonably brilliant, capable lady, and her attitude toward the investigation was this: “What could possibly be wrong with foundations? They do so much good.”

Well, in the face of that sincere conviction of Kathryn’s, I went out of my way not to prejudice her in any way, but I did explain to her that she couldn’t possibly cover fifty years of handwritten minutes in two weeks. So, she would have to do what we call “spot reading.” I blocked out certain periods of time to concentrate on. Off she went – to New York. She came back at the end of two weeks, with the following recorded on dictaphone belts.

We are now at the year nineteen hundred and eight, which was the year that the Carnegie Foundation began operations. And, in that year, the trustees meeting, for the first time, raised a specific question, which they discussed throughout the balance of the year, in a very learned fashion. And the question is this: Is there any means known more effective than war, assuming you wish to alter the life of an entire people? And they conclude that, no more effective means to that end is known to humanity, than war. So then, in 1909, they raise the second question, and discuss it, namely, how do we involve the United States in a war?
And finally, they answer that question as follows: we must control the State Department.

And then, that very naturally raises the question of how do we do that? They answer it by saying, we must take over and control the diplomatic machinery of this country and, finally, they resolve to aim at that as an objective. Then, time passes, and we are eventually in a war, which would be World War I. At that time, they record on their minutes a shocking report in which they dispatch to President Wilson a telegram cautioning him to see that the war does not end too quickly. And finally, of course, the war is over.

At that time, their interest shifts over to preventing what they call a reversion of life in the United States to what it was prior to 1914, when World War I broke out. At that point, they come to the conclusion that, to prevent a reversion, we must control education in the United States. And they realize that is a pretty big task. To them it is too big for them alone.

So they approach the Rockefeller Foundation with a suggestion: that portion of education which could be considered domestic should be handled by the Rockefeller Foundation, and that portion which is international should be handled by the Endowment.
http://www.supremelaw.org/authors/dodd/interview.htm

I kapittel 7 i boka " Foundations their power and influence," leser vi at Carnegie Endowment for International peace, ble en propagandamaskin for internasjonalistisk tankegods . De fikk det inn i lærebøker, startet klubber og spredte det på læresteder.

Mange har tatt opp stafettpinnen og fått et internasjonalt sinn etter dette. Erna Solberg er en av dem. Søk bare Erna Solberg + “Global citizen.”
Meningen med fred gjennom regioner som overgir suverenitet til en verdensregjering er at det skal etableres så stor en sentralisert makt over disse, at krig blir umulig.Den forferdelige haken ved dette er de etniske konfliktene som vil oppstå for at de skal " skjønne behovet for en verdensregjering ".

Et tankesprang her : Grunnen til at resett.no ligger foran Steigan.no i antall besøkende ( 3 dobbelt på rekordtid ) er soleklar.Det er fordi resett skriver mer innvandringsrelatert stoff. Hvis Steigan tok opp mer av dette med økonomi og innvandring, så tror jeg tallene vil komme til å øke. Sikkert kritikken også.
Etniske konflikter ser jeg for meg vil fremprovoseres som en del av regioners tilpasning til en verdensorden.
Ford foundation var forresten med å finansiere “Black lives matter.”

Det er utgitt en bok som dokumenterer sammenslåing av kommuner over hodet på folk som heter “Nye Kristiansand unnfanget gjennom voldtekt,”
og der er globalisten Tore Sanner visstnok inne i bildet i boka, en som er med i organisasjonen En verden. Mottoet der er “Fred gjennom verdenslov” der faren til Jensemann er leder. Rødt og blått samarbeid. Så når man bruker tvang er det for alles beste. Det med demokrati og tvang… regionreformen og tvang… Monika Mæland og tvang, det må da sees i lys av FNs agenda 2030.
"Mælands trussel mot Finnmark: Det skal bli verre enn verst for dere om dere ikke gjør som jeg sier! "
“Regjeringa er desperat og ser ut til å ta stadig flere tvilsomme midler i bruk for å få oss bort fra stemmeurnene og ned i fosterstilling.


#15

Herregud hvor mye har jeg ikke skrevet om dette med Verdensregjering og religion…
Link etter link . Dokumentasjon etter dokumentasjon.
Folk hopper høyt og er livredde for temaet.
‘Konspirasjon’ , ‘anitsemittisme’…you name it.
Beskyldningene hagler og folk tør ikke ta i temaet med en klypetang.
Men har de tatt bryet med å sette seg inn i temaet ?
Har de sittet timevis foran skjermen år ut og år inn og lest seg frem til noe ?
Neida . Da er det lettere å bare hånflire fordi de har establishment på sin side.

Jeg har studert Bahai religionen . De har verdensregjering som mål , med felles valuta og språk.
Bahai reliionen er en sammenslåing av alle abrahamske religioner , og etter mitt syn var Abraham den første globalist.
Dette med verdensregjering som mål i en eller annen variant , er noe som følger disse religionene , som startet med jødedommen.
I jødedommen så venter de en messias som skal styre verden fra tempelet i Jerusalem og Eretz Israel skal opprettes.
Jeg tror ikke andre nasjoner skal ha noen annen funksjon enn å tjene messias og Eretz Israel.
Dette har diverse abrahamske religioner jobba for i årtusener !!

Globalismen vi ser i dag har ikke kommet som en tilfeldighet . Den har sine røtter i religion og dette er verken konspirasjon eller antisemittisme .
Dette er pur fakta og den som gidder å bruke tid på dette kan finne ut av det selv.
Tips ; begynn å studer Bahai religionen og videre messiasprofetiene .
Etterpå vil du forstå verden på en mye dypere og sterkere måte !!


#16

Amen. Jeg er helt enig i prinsippet; man har som utgangspunkt ansvar for alt man er vitne til. Så kan vi ta evt. moralsk pruting derfra i alle de tilfellene der det tross alt synes umulig på noen måte å kunne få handlet på, eller “tatt” dette ansvaret i praksis, og slik utgjøre en endrings- eller avvergende kraft; en vektor i ligningen. Og hvor man da stort sett ikke heller “holdes ansvarlig” av omgivelsene. Man har altså ganske ofte allikevel ikke eierskap til ansvaret, hverken praktisk eller etisk. Og som en hovedregel kan man si at graden av et individs (eller en befolknings) (handle)frihet er proporsjonal - jeg liker å si “egentlig identisk” - med ansvaret man har, og “frihet” da ofte som en slags resulterende, netto frihet i brytning mot andre viljers frihet; uttrykt som alt fra demokratiske flertallsavgjørelser til ren dominans og underkastelse, evt. kontinuerlig friksjon. I de ikke-demokratiske variantene erobrer selvfølgelig den dominante part ansvaret sammen med friheten og makten til å tvinge igjennom sin vilje.

Generell ansvars- og nødhjelpsplikt, og vanlige unntak fra dette, finnes det også innarbeidede og formaliserte regler for i jussen, såvel som i almenn retts- og rettferdighetsoppfatning og i dagligtalen.

For at et demokrati skal virke, for at de valgte representanter til enhver tid skal slippe å tvile på hvem og hva de er satt til å representere (det er menneskelig å glemme av og til …), og på at den nøye definerte beslutningsmakt de er tiltrodd gjennom sine verv, er noe de kun skal og kan forvalte under kontinuerlig tilsyn og kontroll av både innebygde, systemiske mekanismer - men også av en velinformert og engasjert offentlighet som legger sine folkelige neser opp i alt mulig hele tiden; ideélt er dette en stor del av, eller, i demografisk målt lille Norge: nærmest hele befolkningen, delvis selvgruppert som fagforbund, syndikater og andre naturlige interessefellsskap, anført av en fri og kritisk inntil det fandenivoldske presse; et kobbel ustoppelige blodhunder og møkkagreip, og med en eller annen heltemodig leder i presseforbundet, med napoleonshatt og sverd, aller fremst. Så man kan se at det faktisk er en jævla statsmakt som kommer marsjerende liksom, ikke f.eks. en synkronsvømmeklubb, eller en forening for forsiktige fyrstespeilforfattere eller noe. Makan. Altså, for at det skal virke, er demokratiet avhengig av at vi ikke overlater staten og statskassa til opportunister med alvorlig karaktersvikt uforstyrret i fire år av gangen.

Og det er klart, i sånne tilfeller som med Norges terrorbombing og bidrag til statsoppløsning i Libya, er det viktigere enn det aller meste at folket er både velinformert på et tidlig tidspunkt, våkent og engasjert - og dessuten de sterkt savnede hakkene mer ansvarsbevisst og rettskaffent enn hva de valgte representanter viser seg å være når de ikke blir holdt myndig i øra.

Og jeg er fortsatt enig i at Libyatoktene burde vært forsøkt stoppet ved folkelig motstand og direkte aksjoner mm.

Men: Kan man egentlig si at tilstrekkelig relevant og sannferdig informasjon om f.eks. situasjonen i Libya, lederen Gaddafi, FN-mandatet og oppdragenes natur, hva partilederne i hui og hast skulle vise seg å være i ferd med å hastevedta, ble formidlet tilstrekkelig godt i forkant til folk flest, slik at det bare var vår felles likegyldighet og oss-selv-nok-greie som gjorde at det heller ikke da ble opptøyer ved Stortinget og ved NATOs Nordkommando, pga. usemje mellom politikerne og folket om hva vår forsvarspolitiske linje er?

Jeg er vel ikke helt sikker på at de la opp til noen offentlig debatt, enn si noen særlig mulighet for at dette ville oppstå, rundt saken slik den i ettertid ser ut i all sin gru og skam. Et antatt minne, hvis sannsynlige riktighet styrkes av at de jo knapt selv rakk/ gav seg tid til å vurdere hva de drev med den gangen, og dessuten at prosjektets formål og metoder etter sigende endret seg underveis. Så selv om vår patetisk lojale alliansepolitikk er prinsipielt kjent fra før, og vi sånn sett kanskje skulle stått på takene og skreket våre protester og våre såre lunger ut hver dag hele året, er det knapt til å undres over at Libyatoktene, for Norges del, fikk gå nesten ubemerket hen inntil de forlengst var historie.


#17

Håp, ønsketenkning … whatever, bare det ikke er så innmari dyrt. Det er formodentlig fortsatt lov å håpe.

Men på deg høres det litt ut som om det var normalt anstendige mennesker vi snakker om. Dersom det er dette som gir grunnlag for håp, har hypotesen muligens et problem.


#18

Gretne gubber intrigespiller om verdens skjebne og Norge gir fredspriser til mordere og banditter? Herregud, Gatekeeper, hva blir det neste? Hadde jeg visst dette før, ville jeg startet revolusjon. Men sånn er det alltid; ingen forteller meg noe før etterpå. Makan.


#19

De folkevalgte jobber ikke for de som har valgt de.
De jobber ikke for landet sitt.
De har en annen agenda som skal forberede oss på denne usynlige visjonen om en Verdensregjering.
Som jeg har skrevet om før er denne agenda fundamentert i religion og har pågått over tusenvis av år.
Jeg lurer egentlig på om de folkevalgte er klar over dette selv ?
Det kan tenkes at de tror på sitt eget falske spill .
Det kan tenkes de tror de representerer demokratiet .
Jeg mener hvordan skal vi , vanlige folk , protestere mot dette når kanskje ikke aktørene selv er klar over spillet ?
Venstre siden har også blitt grundig lurt om at dette handler bare om ‘imperialisme’ .
Jeg skal ikke nekte for at dette kan ha betydning , men en ny dimensjon må inn for at vi skal forstå dette spillet og det er som jeg har sagt før ; religion !

Det trengs en grundig oppvåkning om hva og hvem som styrer dette spillet.
Et oppgjør med Stoltenberg om Libya kan være en begynnelse på denne oppvåkningen !


#20

Tro og håp må jo til:)
Jeg lurer på om vi undervurderer 22Juli hvis vi skal forstå mangelen på debatt og kritikk av Libyakrigen i Norge.
Ettersom alle politiske ledere (ubevist/ufrivilig/motvillig) sluttet opp om krigen, så har heller ingen hatt interesse av å kritisere Stoltenberg. -Og Spesielt ikke etter masakren på Utøya.
Håpet ligger i at etterhvert som tiden går og arbeiderpartiet raser nedover, så har ingen lenger noe å tjene på å forsvare Stoltenberg. Altså ikke et spørsmål om anstendighet eller ikke, men hva som er politisk og strategisk lurt.