Nyheter MDTV Forum Om Doner

IMF: Advarer mot norsk gjeldsbombe


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2018/06/imf-advarer-mot-norsk-gjeldsbombe/

Av Terje Alnes. Mangel på boligpolitikk gjør nyetablerte til gjeldsslaver de neste 30 årene. Nå er det så ille at IMF advarer mot en potensiell bombe i norsk økonomi. Tiden er overmoden for et alternativ til den borgerlige boligpolitikken. Etter et fall i 2017 viser maitallene fra Eiendom Norge at prisnivået på boliger snart er…


#2

Vi har en tilvekst på lånte penger uten at befolkningen har kunnskap om det monetære systemet. PONZI SVINDEL de lux med hinsides menneskelige konsekvenser. Bra artikkel med bra fokus men man bør nevne korrupsjonen også som gjennomsyrer MSM eksempelvis.

Ps, det er ikke første gangen imf eller eksterne aktører varner for det økonomiske selvmordet vi gjør og hvem som helst kan forstå hva som skjer nå om man vil. Dvs vi øker pengemengden hinsides i et kreditt basert pengersystem til systemet krasjer. Ikke første gangen og helt sikkert ikke siste.


#3

Alle skal tvinges inn på ”markedet”, dvs. sette seg i skyhøy privatgjeld som svinebinder den enkelte i 30 år fremmover.

Årsak: “Any man that has a mortgage to pay is not going to be a revolutionary.

Ellers er det de chapinske lommetunene som bør favoriseres som framtidas foretrukne bomodell. Disse forutsetter at Ross Chapins designnøkler følges, dvs. mønsterspråket for gode interpersonale forbindelser. Både formspråk, mønsterspråk og tunbeboernes forhold til tuntilværelsen, med vekt på drilling i vinnerstrategier, er vesentlige elementer for velfungerende lommetun.

PermaLiv AS på Gjøvik representerer det ypperste av spisskompetanse for utvikling av gode tunfellesskap. Norge var en tunnasjon, noe vi igjen skal bli! PermaLiv AS samarbeider tett med Ross Chapin, Nikos A. Salingaros og Terje Bongard, hver verdensledende på sine felt, alle med avgjørende kompetanse for gode tun!

Kanskje er det mange nok som heller vil velge en litt mer nøktern bolig til en rimeligere pris?

Alle vil være tilfredse med en mer nøktern bolig, så lenge naboen har tilsvarende, dette er elementær atferdsbiologi. Se fra 27 min. i denne forelesningen av Nate Hagens: https://youtu.be/2DpfsqjQbP0?t=27m


#4

Det var Høyres Kåre Willoch, med sine borgerlige koalisjonsregjeringer i årene 1981 – 1986, som deregulerte boligmarkedet. Mens sosialdemokratiets ambisjon i tiårene etter krigen var å tilby folk billige og bra boliger gjennom borettslag, gjorde Willoch selveierboligen til et ideal.

Det var Arbeiderpartiet som først fratok andelshaverne i borettslagene retten til å oppløse egne borettslag i 1974. Dvs fra da av måtte en søke Kommunaldepartementet om det en før hadde kunnet vedta selv. Dette var også et resultat av Aps venstredreining etter nederlaget ved valget i 1973 da SV tok en mengde velgere pga EF-striden. Ap la seg da mot venstre i flere saker. Og en av dem var også fjerning av den retten borettslagene hadde hatt til å oppløse seg selv ved hjelp av to generalforsamlinger med to tredjedels flertall. Initiativet kom fra ledelsen hos NBBL. Tendensen til et større antall oppløsninger skyldtes i hovedsak en økende prisforskjell mellom det regulerte markedet for borettslagsleiligheter og det uregulerte for selveierleiligheter, eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Når de ble fratatt oppløsningsretten opplevde mange borettslagsmedlemmer at de ble sittende fast uten mulighet til å skaffe seg en større bolig. Det var også først etter det der at det begynte å bli vanlig å “ta penger under bordet” ved salg av borettslagsleiligheter. Både dette at borettslagenes andelshavere ganske plutselig ble fratatt denne retten de hadde kunnet ta for gitt, korrumperingen med “penger under bordet”, og den økende prisforskjellen mellom det regulerte og uregulerte markedet spilte kortene rett opp i hendene på Høyre og ALP/Høyre. Det samme gjaldt hele den venstredreiningen Ap foretok på syttitallet.

<a href=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23663/Masteroppgavexsxrvollx6.11.2007.pdf?sequence=2">Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 - Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring


#5

Dagens gjeldsnivå i Norge er såpass høyt slikt at en gjennomsnittelig husholdning har en gjeld som tilsvarer 3 ganger årsinntekten. Mange klarer å betjene sin gjeld. Men det er totalt sett ganske mye penger i form av avdrag og renter som betales. Man kan si at dette er en slags form for tvangssparing. Istedenfor å konsumere så betaler folk heller renter og avdrag til finansbransjen. Tilsvarende skjer også i andre land. Hvordan klarer verden likevel å opprettholde tilstrekkelig med konsum ved denne meget store tvangssparing? Det høres ut som det foregår en form for overakkumulasjon i verden (ved nedbetaling av gjeld). Er det Kina som gjennom gigantisk gjeldsopptak i de siste årene har reddet verden fra gjeldskrise ved å bedrive storstilt lånefinansiert konsum?


#6

Boligmarkedet burde speile fødselsratene til de som bor i landet. De går ned. Man trenger da ikke mer fortetting fordi man egentlig ikke trenger flere lykkejegere inn hit. De er de nye som skaper dette markedet der vi stadig må ha flere boliger. Men politikerne vet det og sørger for at stadig flere kommer.


#7

Boligpolitikken eller rettere sagt en mangel på den, har ført til en spekulasjonsøkonomi med boliger. Salgsprisen som oftest det dobbelte eller mer av produksjonsprisen. De som sitter i beslutningskjeden i kommune og ellers har selv boligmasse i pressområdene, og ved å beslutte å bygge for få (rimelige) boliger, øker de prisen på egne boliger.

Arbeiderpartiet kunne ha rettet opp den borgerlige usosiale boligpolitikken, men sosial boligpolitikk har blitt fremmedord i AP etter Nordli, noe de ettertrykkelig har vist som foreksempel på Nesodden.


#8

Virker som det forrige krakket i eiendomsmarkedet, der vi fikk et lite gløtt inn i den reelle Norske boligpolitikken, har gått i glemmeboken.

Personlig forventer jeg en kollaps av Internasjonale Finanssystemer, med resultat at prisen på Norske boliger mere en halveres, eierskapet overføres til bankene, samtidig som bankene iverksetter vedtatte “bail-in lover”, der innskyternes penger behandles som gjeld til banken.
Fulgt opp med propaganda, at “dette var det ingen som kunne forutse”, og “nå må vi være solidariske og akseptere reduksjon av pensjoner og sosiale tilbud, for å sikre de svake i samfunnet”.

Mange kommer til å miste alt de har opparbeidet gjennom et langt liv, slik aksjeeierne i Norske Banker og eiendomsbesittere gjorde det under den forrige krisen.


#9

Bail-in blir da bankran, ran av innskyternes penger, utført av bankene selv. Noe som Stortinget har gitt bankene lov til. Det er dermed bankene, og ikke innskyterne som eier pengene (!). Hvor mange med penger på sparekonto vet det?

Regjeringen, politikerne og byråkratiet ivaretar eierne av bankene (global finanskapital) sine interesser, og ikke folkets interesser. Dette krisehåndteringsdirektivet ble vedtatt mens ACER pågikk, uten at NRK og hovedstrømsmedia syntes at det hadde nyhetens interesse. At NRK unnlot å nevne dette, skulle ha vært klaget inn til kringkastingsrådet som med underdekningen av ACER. Nok et eksempel på at statseide NRK ikke representerer folket, men finanskapitalen.


#10

“Stortinget har gitt lov…” Ja men dette bør nyanseres. Her var det opposisjon og den var synlig mange steder i innstillingen fra Finanskomiteen til Stortinget (Innst. 137 L (2017–2018)): Som for eksempel

"Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil særskild trekkje fram og kommentere fylgjande tilhøve:

Innskotsgarantien på 2 mill. kroner må behaldast

Skattebetalarane skal ikkje sitje att med rekninga for framtidige kriser

Finanstilsynet må ikkje svekkast ytterlegare

Desse medlemene viser til at den norske innskotsgarantien på 2 mill. kroner fungerer godt, og vil sterkt åtvare mot at regjeringa gjer disposisjonar som kan setje denne i spel. Det er i proposisjonen etter desse medlemene sitt syn ikkje i tilstrekkeleg grad gjort greie for denne for norske småspararar svært viktige beløpsgrensa. Desse medlemene ventar at regjeringa orienterer Stortinget og ålmenta på ein tydeleg måte dersom innskotsgarantien skulle kome i spel, og at ein då vil ta naudsynte grep, også i form av å føreslå lovendringar eller avståing frå lovendringar for å sikre at innskotsgarantien kan halde fram med dagens beløpsgrense. Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa straks orientere Stortinget dersom ein får grunn til å tru at innskotsgarantien med beløpsgrense på 2 mill. kroner må verte avvikla eller redusert.»

Desse medlemene minner om at Noreg har ein særmerkt og uvanleg økonomisk situasjon, og at det norske finanssystemet dessutan har særmerke som gjer nasjonal kontroll med finansreguleringa ekstra viktig.

Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med konkrete framlegg om korleis Finanstilsynet kan styrkast.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med framlegg om å gjenopprette reell norsk suverenitet over finansreguleringa i Noreg.»

Dette ble nedstemt av flertallet i komiteen som var regjeringspartiene (H+V+FrP) i tillegg til AP og KrF.


#11

Det ligger an til en renteheving i løpet av høsten. En enkelt liten renteøkning kan landets økonomi trolig tåle. Verre kan det bli hvis det blir en serie med rentehevinger framover eller hvis rentenivået i USA settes opp (da kan rentenivået fra USA smitte over til Norge via banksystemet).

Den gjennomsnittelig husholdning i Norge har nå en gjeld som tilsvarer 3 ganger årsinntekten. Offentlig regulering sier at gjeld maks kan være 5 ganger årsinntekten. Men når det gjelder forbrukslån finnes det i dag ingen regulering av denne form for gjeld, slik at regelen om 5-ganger i praksis kan være brutt. Iflg dagens media så utgjør renteinnbetaliger fra forbrusklån 12% av de totale renteinnbetalinger. Hvis renten stiger mer enn forventet (eller hvis feks prisen på strøm og bensin skulle øke ganske kraftig) så kan flere få problemer med å betjene sine lån og det kan oppstå mislighold blant en større gruppe av lånetakere. Hvis 10% av lånetakerne misligholder sin gjeld så kan det kanskje få alvorlige konsekvenser.

En sekundær effekt av at rentenivået stiger er at folk som har gjeld reduserer sitt forbruk. Typisk vil dette kunne gå utover retaurantbransjen når folk må prioritere gjeldshåndtering framfor forbruk. Og restaurantbransjen kan oppleve problemer med redusert omsetting, oppsigelser og en del konkurser. Når gjeldsnivået er høyt vil denne sekundære effekt bli tilsvarende større.


#12

Det går ikke å høye renten. Point of no return er for lenge siden passert. Det er så mye gjeld at det blir politisk kaos om man begynner å høye renten. Kick the can til systemet raser er melodien…