Nyheter MDTV Forum Om Doner

Hvordan får kapitalen sin verdi?

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/10/hvordan-far-kapitalen-sin-verdi/

Av Tollef Hovig. Før vi ser nærmere på svaret som stilles i overskriften, er det nødvendig med et lite teoretisk perspektiv på kapitalen og dens avkastning. Vi tenker oss at vi har en kapital verdt 100 penger. Den kapitalen kan ha en positiv eller negativ avkastning i løpet av en periode før kapitalen resettes, og…

Årsaken ligger i at jordbrukskapitalen går bratt nedover fra 1700-tallet og blir bortimot utradert som kapitalform rundt første verdenskrig. Gitt at dette stemmer må vi trekke konklusjonen at kapital kan bli borte. Ikke bare i form av enkeltkapitaler som går konkurs, men også i form av at en av samfunnets store kapitalkategorier går til grunne. Jordbrukskapitalen ble ikke fysisk borte, for jorden ligger jo der fortsatt, men borte i form av at dens verdi blir vurdert til null.

Figuren viser kapitalformene som prosent av nasjonalinntekten. Så det er strengt tatt ikke slik at denne kapitalen blir hverken utradert eller går til grunne. Det er de andre kapitalformene som øker så mye at jordbrukskapitalen relativt sett ser ut til å forsvinne. Det er til og med mulig at jordbrukskapitalen har økt. Alt som skal til for at andelen for jordbrukskapitalen som prosent av nasjonalinntekt skal fortsette å falle er jo at andre kapitalformer øker mer.

Og det er forresten heller ikke slik at “jorden ligger der fortsatt”. Med rovdrift - som med ukritisk bruk av kunstgjødsel og plantegifter - så ender jorden opp med å bli noe helt annet enn den var. Det er jo også et problem med det meste av “økonomisk teori”. Mye av “veksten”, kanskje det meste, skyldes hverken arbeidsinnsats eller forbedringer av produksjonskapital, men rett og slett forbruk av ikke fornybare råvarer.

2 Likes

Veksten i dag, er lånebasert, og regnskapsmessig tatt fra framtiden.
Nå er det vel sannsynlig at meningen er å holde oss i permanent gjelds-slaveri, men da må dagens regnskapssystem endres.
Eller så må vi stryke hele greia, og starte på nytt.

2 Likes

Det er bra du ikke gir opp tankevirksomheten, men hva i all verden er det som gjør at du vil la alle høre hvordan det knaker?
Du vil ikke kunne tenke klart om økonomi, før du har kvittet deg med alt det marxistiske slagget.
Du finner bedre innsikt i økonomi i Det gamle testamentet.

dette gjelder i høyeste grad penger!

Vær oppmerksom på at kapitalformene vises i prosent av det angjeldende års nasjonalinntekt, slik at årlige endringer i nasjonalinntekten er innarbeidet i figuren. Det vi derfor ser er at den årlige verdien av jordbrukskapitalen synker i forhold til den årlige nasjonalinntekten.

En flyreise over Europa en klarværsdag vil vise at jordbrukslandet ligger der fortsatt. Men du har rett i at kapitalen søker gratis forbruk av ikke fornybare råvarer for å tjene mest mulig. Men det meste jordbrukslandet er fornybart, dog i litt forskjellig tidshorisont, selv det jordbrukslandet i Karthago (Tunis) som romerne salta etter seieren i den tredje puniske krigen viste seg å være fornybart. Fossilt brensel derimot, er nok i den kategorien du nevner.

Hyggelig at du følger med til tross for at du er uenig med måten å tenke på.

Det spørs om de fleste marxister har klart å få med seg hva Karl Marx egentlig sa?

Jeg har lært at det finnes både en Marx1 og en Marx2 som sier litt forskjellige ting.
Marx1 sier til arbeiderne: Menneskelig arbeid er den viktigste produktivkraften.
Marx2 sier derimot: Billig energi (i form av bla kull, gass og olje) er den viktigste produktivkraften, kostbar muskelkraft (muskelenergi) blir erstattet av billig fysisk energi.

Og man kan godt si at både Marx1 og Marx2 har rett.
Den industrielle revolusjon var primært en energirevolusjon og sekundært en teknologirevolusjon.

Olje, kull og gass kan betraktes på flere ulike måter. Olje kan fungere som et hjelpestoff som smører maskineriet. Olje og gass kan også fungere som et råstoff som bearbeides videre feks i petrokjemisk industri og ved produksjon av asfalt og oljegrus. Men olje, gass og kull kan også fungere som en (kraftig) energikilde som driver maskineriet. Men problemet med olje, gass og kull er at de billigste kildene etter hvert tømmes ut.

I tillegg til profittratens fallende tendens kan man også snakke om energiprisenes stigende tendens.

Profitrate fram til 2016:
profitrate-2016

Oljepris fram til 2018:

Jeg er jo litt nysgjerrig når de som jeg en gang regnet som mine egne, tenker høyt om økonomikk i dag. Det skjer ikke for ofte. Dessuten er jeg forpliktet jfr. Esekiel 33.6
Dessverre er dette er basisen for dagens økonomiske fata morgana. Det er veldokumentert, i motsetning til Marx.

Hei, hvor har du denne tolkningen av Marx fra?
Når det gjelder oljepris, er den i hovedsak en funksjon av bruksverdivurderinger. Dvs. brukeren/kjøperen vurderer hvor mye han vil gi for oljen på basis av en behovsvurdering. Oljeprisen flytter penger mellom kapitaleierne. Den ene taper det den andre tjener. Fortjenesten som danner utgangspunktet for profittraten kan enten være en forbedringens profitt (mindre arbeid pr. produsert enhet) eller en arbeidets merverdi (billigere arbeid pr. produsert enhet). Det er former for fortjeneste som skapes av produsenten/selgeren. Situasjonen i dag er at forbedringens profitt blir stadig mindre og erstattes av arbeidets merverdi. Flytting av penger mellom kapitaleiere blir en annen betraktning.

Det er det som gjør Marx så effektiv. Han snakker fra begge munnviker, men på en slik måte at de fleste detter av, lenge før de når slutten.
De få som holder ut til enden, er gjerne så stolte over bragden, at de ikke kan tenke på annet etter på.
Langt mindre kritisere det de har lest.