Nyheter MDTV Forum Om Doner

Hvor går boligprisene?


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/07/hvor-gar-boligprisene/

Av Tollef Hovig. Det er i hovedsak to forhold som påvirker etterspørselen, og dermed prisnivået på boliger, rentenivået og det faktiske behovet. Når det gjelder det faktiske behovet, påvirkes det av flere faktorer som det kan være greit å samle i tre hovedgrupper. Den første gruppen dannes av netto tilflytting/fraflytting til området boligen ligger, den…


#2

Det er et stort problem at vårt behov for bolig, blir brukt mot oss, på denne måten. Men helt nødvendig for dagens økonomiske system. Hvis ikke må alt bevilges over statsbudsjettet, og det er det svært få som har lyst til.
Ikke så med bankene, de kan stort sett gjøre som gjeldende Basel-akkord (vi er på den tredje), anbefaler. Det offentlig kommer bare inn, når de holder på å gå overende.


#3

I en by slik som Oslo (hvor det har vært stor befolkningsvekst og knapphet på boliger over lenger tid) er det nok slik at det er befolkningens betalingsevne som i snitt bestemmer prisnivået på boliger i byen. (Betalingsevne som igjen er knyttet til inntektsnivået etter at skatt, renter, avgifter og tilskudd er tatt hensyn til). Folk med ordinære inntekter har problemer med å klare å skaffe seg bolig i Oslo. Men det finnes også en gruppe personer som kjøper opp boliger og som deretter lar boligene bli stående tomme eller leier dem ut feks til turister via slikt som Airbnb. En eiendomsmegler jeg snakket med for noen år siden, sa at veldig mange at bruktboligene i Oslo ble solgt til personer utenbys fra som ønsket å ha “hytte i byen”. Dette er vel egentlig en form for pensjonssparing eller regelrett boligspekulasjon. Hadde man feks innført en ekstra skatt for leiligheter som stod tomme mesteparten av tiden i Oslo, kunne man trolig ha fått til boligprisnedgang eller kanskje endog et boligkrakk i Oslo.

I 1899 var det boligkrakk i Oslo (Christiania). Da fallt boligprisene med 60% og det gikk deretter rundt 100 år før boligprisene igjen lå på samme nivå som i 1899 (justert for inflasjon). Det er altså ingen naturlov som sier at boligprisene i Oslo alltid må være høye. En større økonomisk krise i vår tid kan utløse noe slikt på nytt. Da vil feks en bolig som koster 5 millioner kroner plutselig koste 2 millioner kroner (ved et prisfall på 60%). Og da får man samtidig også råd til å finansiere slikt som feks eldrebølgen.

Når man ser på boligprisene i Oslo er det kanskje riktig å bruke begrepet hyperinflasjon om disse. Men det kalles isteden for verdistigning, og da høres alt mye bedre ut. Når boligprisene stiger kraftig presser dette befolkningen til å jobbe heltid og skaffe seg bedre betalte jobber gjennom økt utdannelse etc. Man snakker feks ikke om å innføre 6-timers arbeidsdag, det har man ikke råd til når boligprisene er såpass høye, og kanskje man heller ikke har råd til å sette barn til verden når man bor i en dyr storby. Det er “profitt über alles” som gjelder.


#4

Det er kommunene som bestemmer hvor mange boliger, hva slags boliger og hvor de skal bygges. Det er grunn til å tro at det er bukken som passer havresekken når en går beslutningskjeden nærmere i sømmene. Mange av de politikerne som vedtar grad av utbygging har selv bolig i pressområdene, og ved å vedta et for lavt antall boliger bygget, sikrer de verdistigning på egne boliger.

Få ting er utsatt for spekulasjon i den vestlige verden som bolig, og det er nettverk av storkapital og politikere som med alt annet som gjør det mulig. Det er bare unntaksvis at en bolig blir solgt for mindre enn det dobbelte av produksjonskostnadene.

Det er en mannsalder siden boligbyggingen hadde en sosial profil, og spesielt AP og H har sørget for at en enslig person fra arbeiderklassen og nå lavere middelklasse ikke har råd til egen bolig i pressområdene. Antallet tomme boliger forteller om kunstige grep fra spekulanter for å holde prisene høye, mens korrupte politikere ser igjennom fingrene med det.

“Oslo marka må beskyttes” og når det ikke kan bygges i høyden med skyskrapere, må prisene gå opp som trykket i en trykk-koker, når en ikke kan bygge utover eller oppover. De for det meste økonomiske immigranter fra MENA land som får flyktningestatus av UDI får tildelt boliger som kjøpes av kommunene, uten at det tilsvarende antall boliger blir bygget som kompensasjon. Dette underrapporteres av MSM.

Vi ser at store eiendomsselskap kjøper opp utleieblokker og setter opp prisene som i Tyskland og andre land på kontinentet. Når Löfvens annonserte at de vil avregulere utleiemarkedet i Sverige, posisjonerer eiendomsselskapene seg ved å kjøpe opp utleieblokker i stor stil.

Boligspekulasjonen må avskaffes, og statlige utbyggere som selger boliger til selvkost må få ta over. Men da må også dagens politikere, storkapitalens politikere, avskaffes først før det kan skje, Det spørs om det kan gjennomføres. storkapitalen med sin NWO, et rent monetært samfunn der markedet bestemmer alt etter Milton Friedmans lære, ser ut til å vinne.


#5

Jeg ble fortalt en gang hvordan dette med å planlegge utbygging i praksis foregår.
En gang i året arrangerer feks DnB et faglig seminar om trender i boligmarkedet i Oslo-området. På dette seminar deltar bla alle de store eiendomsutviklerne og utbyggerne. Man får her presentert tall slik som feks økning i antall innbyggere i Oslo-området i årene fremover, antatt lønnsutvikling i Oslo og i Norge etc etc etc. Bygges det mye antar man en lavere pris pr kvadratmeter, bygges det lite antar man derimot en høyere pris pr kvadratmeter. Forsøksvis kan man da da i plenum prøve å beregne seg fram til hva som gir størst profitt for bransjen totalt sett. Man kan på dette vis komme fram til en omtrentlig felles oppfattelse av situasjonen. Og deretter får eiendomsutviklerne og utbyggerne koordinere seg i mellom om hvor mye som skal bygges hvor og når, og hvem som skal gjøre det. Det er som Adam Smith sier: “at der hvor to eller flere kapitalister er samlet, konspirerer de alltid mot allmennheten”. Og her er det hele altså satt i system.


#6

Og da betaler de venstreskribenter til å rope rasist til alle som er i mot innvandring, da en økende befolkningen er garanterte penger i kassa til både utbyggere og store utleiere.


#7

Lav rente i et kredittbasert betalingssystem som bygger på tillit for lenge er dårlig butikk helt klart. Men mitt bet er at dagens fiat system krasjer. Teknikkutvikling og USAs tilbakegang åpner for alternativer.


#8

Et annet perspektiv på norsk økonomi. Pengerøkningen er sentral men intressant med boliglånforskriften. Garantert at den er vekk om litt. Hele den norske økonomien er avhengig av gjelds doping. Jeg regnet foresten litt på hvor mye vi øker gjelden per person per måned kontra arbeidsstyrken (2900000 sirkus pers) . kr 9 294,03 etter ssb statistikk :thinking:

ttps://www.nettavisen.no/okonomi/hvor-bra-gar-det-egentlig-i-norsk-okonomi-siv-jensen/3423709404.html


#9

Men hvis renta går opp vil befolkningens betalingsevne synke. Det er derfor at rentenivået er den viktigste faktoren. Selv et fhv. lite utslag i renter, la oss si 1% økning vil gi store utslag for en familie med la oss si 4 mill. kr. i gjeld, 40000 kr. i året, 3333 kr./måned - 27% rentefradrag/900 kr. = netto 2433kr./måned.

Dette er mye hvis man allerede balanserer på en knivsegg, og boliglån er som kjent langtfra det eneste lånet mange nordmenn har:

“Ifølge en undersøkelse gjennomført av Userneeds for kreditthåndteringsselskapet Lowell, sier 22 prosent av nordmenn med boliglån at de vil få problemer dersom renten øker med ett prosentpoeng.
– Funnene er overraskende, for bankene legger som kjent inn stresstester av din økonomi når de gir deg lån, der de ser om økonomien din vil tåle en relativt stor renteøkning, sier kommunikasjonssjef, Sjur Kvamme, i Lowell.”

Problemet er at sentralbankene etter finanskrisen i 2008 har brukt rentenivået helt bevisst for å skape det de kaller en “wealth effect” for å holde forbruket og økonomiene oppe. Når boligprisene stiger får man en følelse av å være rikere selv om alt annet ellers er likt; boligen står på samme sted, har samme standard osv. Det blir f.eks vanligere å belåne boligen til andre ting som ny bil fordi sikkerheten ligger i boligen, dermed skapes ytterligere økonomisk vekst.

Men i virkeligheten er dette boligprisinflasjon og ikke reell verdistigning (i de fleste tilfeller) som du er inne på. Pengemengden øker enormt, men den forblir for det meste “gjemt” i boligprisene og eventuelt i andre verdifulle gjenstander, alt fra kunstmalerier til verdifulle veteranbiler og you name it. Når sentralbankene skal sette styringsrentene tar de mest hensyn til den såkalte “kjerneprisinflasjonen” som omfatter en rekke daglige varer vi handler, men ikke kapitalvarene slik som boliger osv. Dermed fortsetter man å holde renta lav og boligprisene fortsetter ufortrødent sin marsj mot boblenivåer slik vi har nå, og først da begynner sentralbankene å reagere slik Norges bank nå gjør ved å ønske en forsiktig renteoppgang fordi de er bekymret for boligprisoppgangen, les “boblen”. De håper selvsagt på en myk landing. Samtidig har næringslivet vendt seg til et lavt rentenivå, dessuten vil en økning i styringsrenta påvirke valutakursen dersom andre sentralbanker enn Norges bank ikke følger etter. Dette gir høyere vekslingskurs og fare for eksportorientert virksomhet. Dermed får vi reaksjoner fra næringslivet slik vi nylig så fra Stein Lier Hansen i NHO:

Lier Hansen taler selvsagt for sin syke mor. Det er ikke uten grunn at mange kaller dette “rentedop”, men man kan like gjerne kalle det “medisin”. Et samfunn som har vendt seg til et lavt rentenivå og høy økonomisk vekst må avruses gradvis slik man avvenner en pasient for medisiner, såkalt “seponering” på fagspråket. Tar man for store steg av gangen går det galt. Jeg tror Norges bank forsøker dette nå, men selv med ørsmå skritt (kvartpoeng) møter man altså motstand. Jeg regner med at vi går mot en ny økonomisk nær kollaps og eventuell kollaps slik som i 2008. Beste medisin rent personlig er å betale ned gjeld vil jeg tro etter å ha bygd opp en økonomisk buffer først.


#10

Du er alt, alt for snill.

Sentralbankene blåste opp boligprisene for å redde bankene, hvilket i praksis betyr at førstegangskjøpere måtte stå for regningen. De visste også at dette ville føre til at boliger ble for dyrt for mange fra arbeiderklassen, slik at de havnet i et leieforhold hos noen som var rike nok til å kjøpe en utleiebolig, og for å virkelig passe på at bankene fikk god egenkapital igjen, så startet de en massiv innvandring over hele den vestlige verden, hvilket igjen gjorde at folket måtte betale ennå mer av gildet.

Det har også vært kjent siden Malthus, at å hindre N-Europeere et trygt hjem hvor de kan fostre opp en familie i en ung alder senker fruktbarheten, så når det tar lengre tid før folk kan kjøpe bolig, så vil det bli født færre barn. At noen da blir for gamle til å få barn, hvilket ofte er en tragedie i følge de det rammer, bryr de seg heller ikke om.

Det er så faens råttent at jeg mangler ord, så jeg kan godt forstå at dette perspektivet ALDRI presenteres i MSM, da det er best at folket ikke vet.


#11

Runeulv, ja de blåste også opp boligprisene og lavere renter for å redde bankene, helt enig, men man kan ikke ta med alt i en kommentar. Det er andre effekter også som f.eks på aksjemarkedet. Bankene tjener enormt på boligprisoppgang fordi dyrere boliger betyr større lån og større renteinntekter. Det er rentemarginen som teller for dem, forskjellen på innskudds- og utlånsrenter. For at folk skal kunne ha råd til bolig i pressområdene har man derfor gått fra 20 års løpetid som var vanlig før til 30-40 år nå, og gjerne noen år med såkalt “avdragsfrihet” også. Litt av en frihet.

Boligprisinflasjonen/-bobla har ført til en massiv flytting av penger, i stor grad fra de som allerede har til de som ikke har. De som allerede var inne i boligmarkedet da den rentestyrte boligprisbobla begynte har selvsagt tjent voldsomt på det, i alle fall hvis de har realisert verdiene. Eller de som har arva boliger f.eks har plutselig blitt millionærer over natta. Det er skapt vinnere og tapere bare med pengepolitikk.

Samtidig har terskelen for å få seg egen bolig blant førstegangskjøpere økt dramatisk. Å spare har for de fleste vært nytteløst. I utgangspunktet må man ha 15% egenkapital for å kjøpe bolig nå, noe som er langt utenfor rekkevidden til de fleste vil jeg tro. Mange har ikke engang klart å holde følge med prisutviklingen i sparingen sin.


#12

Vi fortalte alså samme historie, men med forskjellige ord, det var det jeg mente med for snill. Ikke at noe du sa var feil.

Skal du få folk nok irriterte så de gjør noe med saken, må de føle at de blir rævpult, og siden eliten vet dette, så vil de slutte med rævpulingen om nok er irriterte.

Så lenge alle viser forståelse for hva de gjør, så kan de fortsette med politikk som rævpuler vanlige folk på bekostning av bankene. Hadde ting blitt forklart riktig, ville vi ha nasjonalisert bankene og tatt tapet, i steden for å redde dem på denne måten, da folket betaler okke som, og da ville vi eid bankene etterpå.


#13

Perspektivet MSM presenterer er at boligprisoppgang er positivt. De reflekterer sjelden over de bakenforliggende årsakene men sluker som regel rått meglernes påstander om at det er “demografiske årsaker” som ligger bak, dvs. økt innvandring, tilflytting til byene osv.


#14

Min erfaring er at “folk flest” har liten kunnskap om økonomi. De forstår ikke forskjellen på begreper som verdistigning og inflasjon, hvordan nye penger skapes hver gang man tar opp et lån og dermed inflasjon skapes, hvordan hele det økonomiske systemet hele tida er avhengig av vekst for å ikke kollapse osv.

Man blir i utgangspunktet rævpult bare ved å ta opp lån på gjenstander som burde være helt unødvendig. Ta nye biler f.eks som i Norge koster rundt 80% mer enn i sammenlignbare land pga. engangsavgiften. Hvordan pokker kan folk flest få seg til å betale renter på en skatt til Staten i hundretusenkronersklassen frivillig, i alle fall om man ikke har ræva full av penger?


#15

Dette er bevisst, fordi vi får de bakenforliggende årsakene i de fleste tilfeller, men det er ikke slik når det gjelder ting som er til fordel for vanlige folk.

At lave boligpriser for høy kvalitet er til fordel for vanlige folk, burde være en selvfølge, men det er det ikke, det er høye boligpriser som er bra i følge media. (for å overdrive litt, de sier ikke at billig er bra, imidlertid)

Tør jeg minne om at jeg som snekker må jobber 4 timer for å kunne leie inn en annen håndtverker en time?

I tillegg til dette, så skal man alså betale for å redde bankene. Dette skal jeg også gjøre på en fallende lønn på grunn av innvandring, og så skal jeg få ennå høyere boligpriser, for innvandrene også behøver et sted å bo.

Innvandrene gir ikke mye inn til det offentlige som de forbruker, så jeg får også mer skatt.

Å snakke med en advokat, koster et par dagslønner, og en rettsak fort en årslønn eller to, så rettsvesent er ikke noe vanlige folk har tilgang til, men har blitt til et verktøy for å sikre verdiene til de rike.

Og når jeg klager over dette, så er man bare en rasist eller egoist som skal holde kjeft.


#16

Hehe. I Norge så lønner det seg ekstremt å gjøre ting selv, i den grad man har lov til det selvsagt :slight_smile:

Man får fortsatt også lov til å klage såvidt jeg vet, selv om det ikke hjelper stort. Ved neste bankkrise kommer de antagelig til å ta deler av sparernes innskudd slik som de gjorde på Kypros under finanskrisa. Kanskje kan man bestille profesjonelle gråtekoner da. Alle muligheter må tas i betraktning og man kan ikke legge alle egga i ei korv.


#17

Det fine med Norge, at det har man stort sett. Lovverket er der for å beskytte arbeidere, ikke bønder, så det er nesten ikke grenser for hva eier kan gjøre på egen grunn, hvis vi ser bort i fra strøm.

Gjeld gjør folket lydige, da de ikke har råd til å miste jobben, så det er ikke så mange som tør det. Har de både barn og gjeld, så er det fort gjort å ta avgjørelsen om at det beste er å holde kjeft, enn så lenge.

Spørsmålet om hvor mange som holder kjeft av strategiske årsaker, tror jeg ikke det er noen som vet, men når først folket da tør uttrykke sin missnøye da, så kan det nok gå fort, fordi da er de allerede nær et flertall.


#18

Løsarbeidersamfunnet og hinsides med gjeld gir kontroll helt klart… :thinking:


#19

I en annonse på E24 for Nordea bank står det følgende:

* Du kan ikke låne mer enn fem ganger bruttoinntekten din . Dette inkluderer også studielån, forbrukslån og kredittkort.

_* Du skal kunne tåle en renteøkning på fem prosentpoeng . Har du en rente på 2,8 prosent i dag, skal du altså kunne tåle en rente på 7,8 prosent. _

* Lånet skal ikke overstige 85 prosent av verdien på boligen . 15 prosent av summen skal altså dekkes inn av egenkapital eller garanteres gjennom tilleggssikkerhet. På sekundærbolig i Oslo kreves det 40 prosent egenkapital.

Ganske pussig at kravet er å tåle hele 5% renteøkning når 22% av lånekundene sier de ikke engang tåler 1%.
Hvis renta skulle gå opp 5%, hvor mange ville ikke klare å betjene lånet/lånene i et slikt scenario? Jeg vet ikke når disse kravene kom, men det er jo tydelig at de må ha blitt håndhevet ganske slapt tenker jeg.


#20

Det huset jeg eide fra 1905, kostet i sin tid fire årslønner for en arbeider, og en tre fire årslønner har vært omtrent hva hus koster historisk.