Nyheter MDTV Forum Om Doner

Hva er galt med borgerlønn?

Originalt publisert på https://steigan.no/2020/04/hva-er-galt-med-borgerlonn/

Borgerlønn eller garantert grunninntekt blir igjen lansert som et forslag til svar på den massive økonomiske krisa vi fortsatt bare står ved begynnelsen av. Ideen med borgerlønn er at den skal være, som det står i Wikipedia: «en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, tenkt som en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales…

Har ikke redaktøren ikke i praksis borgerlønn i dag? Det virker ikke som det hindrer han i å produsere: Om han ikke synes at det han gjør er uproduktivt, da.

Og den utviklinga Engels mente å se, har jeg ennå til gode å se snurten av. Industriarbeiderne viste seg å jage ungene sine så langt unna som de bare klarte. Og resten tok robotene de utviklet, seg av.

Hva slags kampkraft har vi dag, tro? Når vi må krype for NAV og “arbeidsgivere”? Hvorfor tror du at arbeiderklassen er så hjelpeløs, at de blir sittende og glo passivt i veggen, dersom ikke vekkerklokka krever dem hver morgen? Det heveds ko at etterspørselen regulerer markedet, så da ville vel de virkelig nødvendige jobbene bli bedre betalt. At noen ville gjøre dem beviser YT-samfunnet.
Her har du en sær fyr som åpner avløp.

Vi kunne ha skrotet presse, landbruks og annen støtte, og latt folk bestemme selv, hva som var verdt å bruke tid på. Uten at de tok for stor personlig risiko. Som er en hemsko i næringsutviklingen i dag.
Personlig ser jeg heller ikke at kommunismen gjør det bedre- etter det jeg har sett fra Kina, er folk der ikke særlig lystne på å ta ansvar.

Jeg er også helt sikker på at fagkunnskap vil bli videreført. Men ikke på dagens monopolistiske måte.

4 Likes

I disse tider hvor energi og klimahysteriet får stor plass i alle media, er det en energikilde som faller utenom.
Den menneskelige arbeidskraften.
Historien kan fortelle oss at sivilisasjoner, organiserte samfunn, praktfulle bygninger har vært reist uten bruk av hverken fossil energi eller noen av de andre formene som er tema i dag.
Mennesket og ved hjelp av nærliggende naturlige og i hovedsak fornybare ressurser gjorde jobben.
Det er ikke så langt tilbake. I min første arbeidserfaring var ikke forholda som i dag. Gravemaskinen var så vidt kommet, og ikke lenge før var det vanlige verktøyet spade, grafse, grafsebrett og trillebår når det skulle graves. Mange mann og hart arbeid under harde forhold. En middel stor graver kunne erstatte mange timeverk med bare et grafs i bakken. Den frigjorde enorme mengder menneskelig arbeidskraft.
Gav god profitt for de som var først ute og var viktig i den økonomiske veksten som var liv eller død for en kapitalistisk produksjonsbedrift.
Men den krevde energi. Helt fra sin spede fødsel, gjennom hele sin virksomhet og til omdanningen til noe annet. I hovedsak fossil energi.
Gravemaskinen var ikke alenje. Hele vår nyere historie er full av tilsvarende innretninger.
Og i kjølvannet av dette degenererer vi som praktisk utøvende individer. Jeg har mange eksempler.
Mennesket er vår viktigste energikilde.

2 Likes

Mangt et lite samfunn har blitt lagt øde av motorsag og annen motorisert skogredskap. De som har overlevd er stort sett avhengig av statlige overføringer

Hvilken dystopi. Store deler av menneskeheten mottar en liten luselønn og ser fordummende strømmende serier hele dagen. Og den såkalte venstresiden jubler. Problemet i dag er at folk blir dummere og dummere. Folk i Rødt f eks kan finne på å juble over forslag om borgerlønn, helt uten kritiske spørsmål.

Engels teori er veldig interessant og det er ganske plausibelt at et så anvendelig verktøy, som hva menneskehånden er, har bidratt til å utvikle hjernen vår. Likevel utgjør de empatiske delene av hjernen (de som gjør oss i stand til å samhandle med og forstå andre mennesker) en vesentlig større del av hjernen, enn de som har med finmotorikk og logisk tenkning / romlig forståelse å gjøre, og det finnes enda en faktor som har påvirket hjernens utvikling, men som evolusjonsbiologien ikke nevner over hodet:

Alle dyr i naturen med store hjerner (hvaler, store primater, elefanter, nesehorn, flodhester, giraffer osv.) kjennetegnes av at de bruker flere år på å fostre ett eller to avkom av gangen. Nær den motsatte enden av den skalaen finner man dyr som stillehavsøstersen, som knapt nok har hjerne i det hele tatt og som hvert år sprer opptil 300 millioner egg i vannmassene, men uten å fostre dem over hodet. Det sier seg selv at jo større hjerne et dyr har, desto større evner har det i forhold til å beskytte og yte omsorg overfor avkommet sitt, og det virker ganske så opplagt at det under evolusjonens gang har oppstått en selvforsterkende effekt, hvor økt omsorg for avkommet har resultert i stadig større hjerner og derved også stadig større omsorgsevner. En slik selvforsterkende effekt har åpenbart oppstått blant helt ulike arter, i ulike tidsperioder, og det er slående hvordan man bare ved å se til dyrs reproduksjonskapasitet, får man en ganske god pekepinn i forhold til hvor store hjerner de har.

Hjernen er et svært ressurskrevende organ, både å danne og å drifte, og kroppsstørrelse er også en viktig faktor i dette. Likevel er det påfallende hvordan sammenhengen mellom investeringene i form av omsorg for hvert enkelt avkom og i hjernestørrelse ikke nevnes i evolusjonsbiologien, over hodet, men det er ingen tilfeldighet. Et menneskebarn er nemlig den mest omsorgskrevende skapningen evolusjonen noensinne har frambragt, men ved å redusere på omsorgsnivået har det moderne mennesket profittert (på ulike vis) i nærmere 72.000 år. I dag profitterer vi mer enn noen sinne på det, men det får jeg heller forklare senere (om noen ønsker) for nå er det leggetid. :slight_smile:

Det var et innslag på Nrk om at de unge så mere nyheter hvor de selvfølgelig hadde en “ekspert” til å forklare fenomenet. “-Det skyldes corona. Men de fordyper seg også i serier fra Netflix” mente eksperten

2 Likes

La oss være realistiske: De fleste vil måtte jobbe. Borgerlønn vil ikke være nok. Og tross alle roboter, må noen produsere det som de med borgerlønn konsumerer. Det sies at borgerlønn vil gjøre oss sløve, vi blir tv-slaver uten vilje eller evne til å delta i arbeidslivet. Jeg er uenig i det. Skremmende mange i som deltar i arbeidslivet er allerede sløve tv-slaver som ikke engang gidder å gå på møter i fagforeningen, selv om møtet er i arbeidstiden. Kapitalismen er avhengig av at arbeiderklassen er deprimert, og det er den. Marxister og sosialister har alltid hatt uvanen å se menneskets utvikling som et produkt av samfunnsmessige forhold, og ikke så mye annet. Kanskje det er på tide å fokusere OGSÅ på individets ansvar for egen menneskelig vekst og bidrag for seg selv og andre. Mennesker er aktive, arbeidsomme og sosiale. Borgerlønn vil ikke endre på det. Snarere tvert imot. Borgerlønn vil minske kravet til at menneskelig aktivitet må være profitabel - og vil derfor utgjøre en trussel mot “systemet”. Selv er jeg pensjonist, og får følgelig borgerlønn, men jeg har aldri vært skarpere. Jeg sitter her og deltar i en diskusjon om hvordan vi skal forandre samfunnet, jeg sitter ikke og zapper. Skulle jeg ha levd en gang til, ville jeg hatt borgerlønn og fått meg en liten hytte og en jordlapp ett eller annet sted i verden med fare for ørkenspredning og drevet med regenerativt landbruk. Utdannet meg - laget propaganda- eksperimentert - utfordret Monsanto og vennene deres både praktisk, politisk og filosofisk. Jeg ville hatt et liv som var meningsfullt for meg selv og andre. Takket være borgerlønn og meg selv.

1 Like

“At det er like fint å jobbe som å danse”: “Dans” som kulturuttrykk er ein fritidssyssel, bygdedans og dans på fest. Men for ein profesjonell utøvar er det like hardt å danse som å jobbe (i andre yrkesgrupper). Og, når det kjem til denne typen profesjonalisering, er det mange døme på at dansarar, ofte kvinnelege, var slavar og eigedomen til den fyrsten eller kongen som hadde “tilsett” dei. Stundom var det ikkje langt frå dans til prostitusjon heller. Dei som dreiv med slikt kunne radt slite seg ut i tenesta. I dag har eg forstått av profesjonalisering av små nisjar innanfor mellom anna dans kan tvinge både utøvar og sjølve det kulturelle grunnlaget (til dømes profesjonalisering av folkedans) opp mot veggen, og både gleda og overskotet i dansen vert borte. Då er det like ille å danse som å slite seg ut på ein fabrikk. Men, det som er viktig for Ellinor (og Claus Hagerup) er at det skal vera like stor glede ved arbeidet som ved dansen - altså med andre ord eit spørsmål om overskot og ikkje slit!

3 Likes

På seg selv kjenner en andre!

Det eneste vernet mot utbytting, er om du faktisk “bare kan gå”. Det har vanlige folk sjelden råd til.
Og hvertfall ikke etter å ha høynet innsatsen med utdanning.

1 Like

Hva skal det bety…?

Eg tolka berre Hagerups strofe, som vart sitert av artikkelforfattar over. Men eg ønskjer å kaste lys over problemet med dans som jobb, og arbeidsglede (som er samanlikna med gleda ved dans som overskot og fest).

1 Like

I won’t dance. Why should I?
I won’t dance. How could I?
I won’t dance, merci beaucoup
I know that music leads the way to romance
So if I hold you in my arms, I won’t dance!


1 Like

Litt skuffet over Steigan her, til og med Milton Friedman forutså at “vanlig” arbeid utarmet folk så mye, at han foreslo “negativ beskatning”, dvs ved lav eller inge lønn, mottok man penger i stedet. Det samme som borgerlønn? Kjøpekraft er også kapitalisme.

Lønnsarbeid er tap i det lange løp: https://pengersomgjeld.blogspot.com/2018/09/arbeid-for-gjeld.html

Borgerlønn vil ikke være nok til å leve bong, men nok til å virke utjevnene og frylt for sult. Kan også ta vekk litt frykt for arbeidsgiver…

Penger gir etterspørsel, og folk flest liker å ha noe å drive med, så arbeid vil vokse ut av dette.

2 Likes

Hei Pål

Jeg er enig i veldig mye av det du deler, men når det kommer til borgerlønn er jeg 100 % for og mener det burde vært utrettet for lengst, men da uten betingelser og ikke sette cap på at man ikke kan tjene penger utover disse pengene, derimot om man tjener mer enn la oss si 4 ganger grunnbeløpet så frafaller grunnbeløpet så får man velge om man skal leve komfortabelt eller gå for drømmer og mål.

Mennesker ER kreative vesener og den energien vil utfolde seg i andre former så fort folk ikke lenger bekymrer seg stort for å overleve. Det må da gjelde ALLE, også de som i dag bor på gata, og dermed får man bukt med et fattigdomsproblem.

Jeg ville da heller sikret at ingen kan oppnå en slik makt disse enorme selskapene har der de er i sand til å suge opp all konkurranse og bli sittende med monopol. Det må da brytes ned.

Samtidig da Heller gi incentiver til oppstart nye selskap og skapelse for de som vil det.

Jeg vil tro global borgerlønn vil være en stor velsignelse for samfunnet så sant deg gjelder alle og at alle da kan leve komfortabelt på denne borgerlønnen og at det ikke er begrensninger for å kunne tjene penger utover minstebeløpet som jo må være helt likt for alle.

2 Likes

Kampkraft for arbeidere er en ren illusjon sålenge hele ledelsen i LO er prinsipielle motstandere av streik, og bruker hver eneste våkne time til å suge pikken til storkapitalen mens de tilber globalismen.
Det er da heller ingen ting i veien for at fremtidige mottakere av borgerlønn skulle organisere seg og ta i bruk former for direkte aksjon.
Det er heller ingenting i veien for å jobbe samtidig med at man mottar borgerlønn, terskelen for å starte et eget foretak vil være mye lavere.

Som sikkerhetsnett vil borgerlønn være overlegen dagens tjenester som blir levert via NAV, de har blitt et fryktelig grovmasket sikkerhetsnett for å si det mildt.
Einar Gerhardsen uttalte en gang at ingen arbeidsfolk skulle lenger trenge å stå med lua i hånda, den drømmen er for lengst blitt en saga blott.
For mottakere av “hjelp” fra NAV har de måttet stå med lua i hånda hele tiden.
NAV bruker opp mot tre hundre milliarder i året, og har 16 000 ansatte som ser ut til å ha blitt instruert til å terrorisere de som trenger økonomisk bistand.

Steigan begår her den typiske feilen som de fleste på Norsk “venstreside” gjør hver eneste dag, de lever i en verden som simpelthen ikke eksisterer.
En hverden der masseinnvandring, globalisme/nyliberalisme, EØS avtalen og stadig tettere “samarbeid” mellom LO/NHO ikke har rasert Norsk arbeidsliv og den norske velferdsstaten.
Ebba Wergeland har skrevet mye om de mørke sidene ved arbeidet og uttalt at vi mennesker ikke er født til lønnsarbeid, vi har et liv å leve. Den tankeløse idoliseringen av lønnsarbeid må ta slutt.
Borgerlønn er ment å være en ubetinget økonomisk stønad til alle borgere av en nasjon, noe slikt har aldri eksistert før.

Nav ser jeg på som det beste argumentet for å innføre borgerlønn. De behovsprøvede ytelsene til Nav kan best sammenlignes med ett helvete på jord.

3 Likes

Borgerlønn som permanent sikkerhetsnett

Corona krisen har vist hvor mangelfullt borgernes sikkerhet for velferd og levekår har blitt. Kapitalismen gir ingen;

  1. Sikker og trygg tilværelse. Ikke en gang et minimum av trygghet for helse, og tilstrekkelig dekning for de primærbehov som alle borgere har.

  2. Rettferdig fordeling av nasjonens verdiskapning ved forbruk av borgernes naturgitte felleseie.

  3. Frihet fra negative konsekvenser ved myndigheters inkompetanse, misbruk av makt, eller manglende evne til å håndtere kriser.

Borgerlønn vil permanent medføre en rettferdigere fordeling av godene og redusere de økonomiske ulikheter. Det vil frigjøre en enorm latent innovasjon og kreativitet i befolkningen, når de ikke behøver å konstant bekymre seg for seg og sine i en kamp med myndighetens sosial-forvaltere. Enten det gjelder NAV eller andre av statens forvaltere.

Borgerlønn vil medføre at store deler av den virksomhet som i dag utgjør NAV, sosialhjelp og trygdeordninger kan forenkles og reduseres. Noe som i seg selv vil frigjøre enorme kostnader og arbeidskapasitet som bedre kan utnyttes til andre samfunnsoppgaver.

Skattesystemet bør i samme grep forenkles til å legge all skatt på forbruk. Ved å beskatte alt forbruk av det naturgitte felleseiet (grunnrente), enten det forbrukes av den enkelte borger, eller av korporasjoner i deres forbruk av ressurser for stor skala produksjon.

En skatt i form av grunnrente på ethvert forbruk av naturgitte ressurser vil gi et permanent insentiv for å utnytte de naturgitte ressurser kosteffektivt, og uten sløsing.

Skatt på forbruk vil favorisere nøysomhet og straffe dekadent, ekstravagant overforbruk. Det er et skattesystem naturen vil sette pris på.

Vi behøver å endre på forholdet mellom staten og folket, hvilket dette bildet illustrerer. Det må bli mer direkte til folket, og mindre til en stat styrt av næringslivets globaliserte overklasse.

Skjermbilde 2020-04-29 kl. 16.32.03

1 Like