Nyheter MDTV Forum Om Doner

Gerhardsen-epoken var ingen idyll


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/01/gerhardsen-epoken-var-ingen-idyll/

Av Øyvind Andresen. Denne artikkelen om faglig kamp under den kalde krigen er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Gnist. Den er også publisert på bloggen til Øyvind Andresen. Mímir Kristjánsson ønsker med boka Hva ville Gerhardsen gjort? at Arbeiderpartiet må finne tilbake til arven etter Einar Gerhardsen som var norsk statsminister i nesten…


#2

Idyllen var oppveksten vår det. Ingen har hatt det bedre, verken før eller siden.


#3

Det artikkel sier lite om er hvordan CIA tok over AP og LO og brukte dem til sin egen agenda som gikk på å jakte Russere, lite som endrer seg med tiden, CIA styrer forsatt landet og mediene våre…

CIAs kalde nettverk

Norske fiskere, oppdrettsgrundere og andre sentrale aktører tilknyttet norsk fiskerinæring var etterretningsorganisasjonens CIA forlengede arm i spionasjen mot russerne etter andre verdenskrig.

Det kommer frem i den nye boken «CIA i Norge», skrevet av journalisten Geir Jan Johansen. Forfatteren har lenge interessert seg for CIAs arbeid i Norge, og hvordan spionnettverket infiltrerte norsk fiskerinæring.

Blant annet skrev han flere artikler om emnet her i FiskeribladetFiskaren i 2012 og 2013, noe som resulterte i en tipsflom uten lik. Nå er boken om emnet her, en spennende historie verdt å lese. Ved å bruke fiskebåtene «Eger» og MS «Harøysund» (omdøpt til MS «Vinge»), samt selfangstskuten «Godønes», fikk amerikanerne verdifull kjennskap til russisk aktivtet i nord. Og fiskerne hjalp intetanende til.

CIA begynte å rekruttere spioner i Norge umiddelbart etter Andre verdenskrig. En viktig aktør var trønderen Herbert Helgesen (1918-81). Motstandsmannen og Kompani Linge-offiseren var senere sentral i de første lakseoppdrettsforsøkene på trøndelagskysten tidlig på 1970-tallet. Gjennom sitt nære vennskap med CIA-sjefen William Colby ble han en nøkkelperson da det norske CIA-nettverket og Stay behind-gruppene ble etablert på 1950- og 60-tallet. Forfatteren tar oss videre med på en reise i etterkrigstiden Norge. Det hele begynner og slutter med avsløringen av Arne Treholt som russisk spion i 1983-84.

Vi får innblikk i hvordan amerikanerne kynisk brukte norske fiskeskøyter, fiskere og sjømenn i sin etterretningskrig mot russerne. Ved hjelp av CIAs penger ble norske fiskebåter utstyrt som de reneste spionfartøy. Og om bord var det fiskere som risikerte både liv og helse. Ingen på fartøyene visste at ordren var å blåse skøytene til himmels dersom russerne avslørte dem. Slik sett lekte amerikansk etterretning med norske fiskeres liv, og mesteparten av dette skjedde uten at norske myndigheter ante noe. Også Redningsselskapet og Norsk polarinstitutt var dypt infiltrert av CIA, og det var Fiskeridepartementet som dekket kostnadene ved å la redningsfartøyene «Skomvær II» og «Sjøfareren» jakte etter russiske hemmeligheter. En rekke etterretningsoppdrag ble dermed indirekte finansiert av norske fiskere.

Boken gir også et innblikk i alt fra «U2»-spionflyenes aktivitet i Norge til avsløringene rundt de russiske spionene Gunvor Galtung Haavik og Treholt. Det er fascinerende å lese hvordan CIA bygde opp et skjult maktapparat i Norge etter krigen. Og med en ny kald krig i emning er det høyaktuelt å få et innblikk i hvordan sentrale norske maktpersoner jobbet i det skjulte for CIA.