Nyheter MDTV Forum Om Doner

Formålet med the Global Impact on Migration


#1

Voltaire Network - Damascus 17 desember 2018, av Thierry Meyssan.
Oversatt av Eric Kamov

I løpet av konferansen som avholdes i Marrakesh og feiringen av syttiårsjubileet for deklarasjonen om de universelle menneskerettighetene, vil FN’s medlemsstater foreta avstemning om den globale pakten for trygg, ordnet og regulær migrasjon.

Ifølge generalsekretærens spesielle representant (Louise Arbour), er målet med denne pakten å tilrettelegge for forflytning av arbeidskraft fra fattige land til rike land.

‘’Demografiske data indikerer at hvis [de rike landene] ønsker å opprettholde sine nåværende økonomiske nivå eller øke sin økonomi, vil de måtte akseptere at godt trent utenlandsk arbeidskraft vil møte arbeidsmarkedets behov.’’
‘’Slik at dette handler om å regulere migrasjon slik at den virker for hele verden’’. erklærte Louise Arbour, jf. FN’s presseservice.


George Soros og Louise Arbour

Tyskland var den første av statene som innførte denne politikken. I 2015 ble mer enn en million migranter ønsket velkommen, noen av dem kom fra Syria [1]. Men to år senere har Tyskland fremdeles ikke maktet å integrere dem. Den folkelige misnøyen med den massive flommen av migranter fikk den tyske forbundskansler Angela Merkel til å true med at hun ville trekke seg fra politikken.

På det nåværende tidspunkt [17. des 2018, o.a.] avslår de ‘’rike’’ landene Østerrike, Kroatia, Ungarn, Lithauen, Tsjekkoslovakia, Slovakia og Sveits initiativet fra FN’s generalsekretær, Andre, spesielt Belgia, Bulgaria og Italia er like ved å avvise det.

Ifølge Østerrike’s kansler Sebastian Kurz, hvis land representerte EU under forhandlingene som ble holdt i New York , men som nå motsetter seg teksten – er det en underliggende filosofi som ligger i denne pakten og som fjerner distinksjonene mellom forskjellige kategorier migranter (legale versus illegale; humanitære versus politiske). Som en direkte konsekvens av dette, vil pakten ha umiddelbare konsekvenser for sosiale rettigheter, både på vertslandets territorium og i de land som beslutter seg for å føre migranter til grensen.

Denne pakten har sitt utspring i Appendix 2 i the New York Declaration for Refugees and Migrants, forfattet under ledelse av Peter Sutherland [2].

Den 21. juni 2012, deltok denne høytstående personligheten – Peter Sutherland, i en høring i det britiske House of Lords [overhuset, o.a.], og ærklærte ‘’at ethvert individ må gis muligheten for å studere og arbeide i det land vedkommende velger’’ – [noe som er inkompatibelt med alle typer politikk som regulerer immigrasjon], og at ‘’migrasjon skaper den avgjørende dynamikken som trengs for økoniomisk utvikling, uansett hva mottakerlandene måtte si om det’’. ‘’Følgelig’’, konkluderte Sutherland – må den Europeiske Union underminere homogeniteten i de de landene som er medlemmer’’ [3].

Den globale pakten for sikker, ordnet og regulert migrasjon inneholder ikke noe som binder landene eller som direkte begrenser deres suverenitet.
Dette skriver seg fra den metoden som Karl Popper’s disipler bekjenner seg til, tenkeren bak ‘’et åpent samfunn’’ og ‘’uten grenser’’: å erklære rettigheter (ikke i betydningen ‘’positive rettigheter’’ men ‘’muligheten for å oppnå positive rettigheter’’). Rettighetene er frivillige, i den betydning at de kan sikres gjennom juridisk apellering, og vil da bli pålagt den nasjonale lovgivningen. Dette er strategien som NGO’en Pueblo sin fronteras (finansiert av spekulanten George Soros) benytter. De organiserer karavaner av immigranter fra sentral-amerika til USA.

Pakten’s filosofi legger også til rette for bruk av immigranter som et våpen i krig [4]. NATO har allerede testet ut dette våpenet for å utløse krig i Kosovo, og for å frata Syria sitt forsvar eller for å forberede en militær intervensjon mot Venezuela.
Sutherland, som døde i begynnelsen av 2018, var selv direktør for NATO-tenketanken Bilderberg Group.

Denne strategien er blitt bekreftet av en annen av George Soros’s NGO’s – the International Crisis Group, hvis president er Louise Arbour.

Vi er i dag vitne til en travelhet: Vestlige stater sender våpen til regionene de ødelegger - og til gjengjeld ønsker de flyktningene som må rømme fra sine hjem velkommen [5].

Links:
[1] http://www.voltairenet.org/article191568.html
[2] http://www.voltairenet.org/article193286.html https://www.unhcr.org/en-my/584689257.pdf
[3] https://www.bbc.com/news/uk-politics-18519395
[4] “Strategic Engineered Migration as a Weapon of War”, Kelly M. Greenhill, Civil War Journal , Volume 10, Issue 1, July 2008. Understanding the Coercive Power of Mass Migrations,” in Weapons of Mass Migration : Forced Displacement, Coercion and Foreign Policy , Kelly M. Greenhill, Ithaca, 2010. “Migration as a Coercive Weapon : New Evidence from the Middle East”, in Coercion : The Power to Hurt in International Politics , Kelly M. Greenhill, Oxford University Press, 2018.
[5] http://www.voltairenet.org/article201592.html