Nyheter MDTV Forum Om Doner

Folkrörelserna har av myndigheterna förvandlats till “civilsamhället”


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/06/folkrorelserna-har-av-myndigheterna-forvandlats-till-civilsamhallet/

Av Knut Lindelöf. Staten delar årligen ut 14 miljarder till folkrörelser (det fria föreningslivet) – som man sa för ett par år sedan. Utöver det kom presstödet och partistödet och en mängd andra stödformer till “kultur”. Allt det här för att – som man sa – stärka mångfald, och den fria åsiktsbildningen, alltså att stärka…


#2

En god artikkel, men gud hvor lei jeg er av det svenske slagordet *allas lika värde", da poenget ikke er å understreke at folk har lik verdi, men å utestenge de som man definerer til å bryte med prinsippet.


#3

Med en gang du begynner å skjele til andre enn medlemmene, så er løpet kjørt.
Da jeg var tillitsvalgt, følte jeg meg ofte mer som en forsikringsagent, enn en demokrati-bygger. For det var det vi ble preppa på. I tillegg til å skolere lokale bedrifts-ledere i lov og avtale-verk. Hvis du visste såpass, og ikke ble motarbeidet av hovedtillitsvalgt - som ingen noensinne hadde valgt.


#4

God konklusjon, men både det svenske og norske sosialdemokratiet er i stor grad basert på å hente inntekt fra verdien av arbeid, og overføre dette som særtilskudd til mindretallsinteresser.

Jeg har også opplevd det korrupte i arbeidstakerorganisasjoner, med organisasjonsdyr som var mer opptatt av trivielle organisasjonsspørsmål enn å faktisk utdanne og reflektere interessene til arbeidere som hadde behov for hjelp.

Representativ menneskelig organisering er ikke særlig demokratisk, fordi også representantene utviser egeninteresse.

Svaret på alt ovenfor er at individet må sjøl ha anledning til å reflektere sin egen interesse. Og i en moderne økonomi inkluderer det kapital som kan byttes i de varer og tjenester du sjøl ønsker. For at samtlige i samfunnet skal være i stand til å reflektere sin egen interesse, så må statens inntekter overføres ubetinga til alle og enhver, uten mellommenn og kriterier. Og den reneste formen for ubetinga overføring er borgerlønn.

Som dronning AnneBrit har vært inne på før, så er det ikke realistisk at et samfunn med økt automatisering skal finne opp nok tulle-jobber til at alle kan finne en stabil inntekt, for ikke å snakke om det stresset som økonomisk usikkerhet, og det å tulle-jobbe nok for hverandre, påfører befolkningen.


#5

Tiltredes! Med dagens krypto-teknologi, skulle det la seg gjøre å kontrollere pengemengden- og samtidig sikre at pengene var til personens frie benyttelse innenfor pengeområdet.
Da ville vi kunne droppe de fleste av dagens byråkratier, og frigjort kontrollørene til mer samfunnsnyttige oppgaver. Min erfaring er at den vet best hvor skoen trykker, som har den på - og så sant det finnes et snev av overskudd i den foten, så vil det bli fikset. Borgerlønn kan fort være det overskuddet.

Det finnes ingen dronning i min verden, - kun en konge.


#6

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Bankvirksomhet er vel ikke særlig lukrativt i Norge. Om man rekner 2% renter på den norske pengemengda på 2.000 milliarder, så er ikke dette mer enn 40 mrd. kroner, mens sjølve overskuddet er mye lavere. Det er altså en brøkdel av statsbudsjettet på omtrent 1.500 mrd. kroner, dvs. at det ikke har all verden å si hvordan overskuddet av bankvirksomhet presis fordeles, utover det negative i at pengemengden eser ut som følge av at forrentingen ikke tilfaller staten og slik kan “brukes opp” gjennom feks. borgerlønn eller infrastruktur.

Her er en oppsummering av statens inntekter, der jeg har fjernet skatt på offentlige lønninger som inntekt (siden staten sjøl nettopp hadde utbetalt denne “inntekten”):

Statens inntekter (2017) - 1.418 milliarder kroner
Skatt på arbeid 724
Inntekt fra naturressurser 572
Inntekt fra infrastruktur 122

Jeg er imot skatt på arbeid siden det forutsetter at noen kan eie atferden til en annen, men gitt at det er dette budsjettet som foreligger, så mener jeg at det er disse størrelsene som i stor grad bør overføres ubetinga som borgerlønn.


#7

Vi snakker ikke om overskudd her, vi snakker om omsetning. I dag har bankene som hovedoppgave å sørge for at privat-norge har betalingsmidler nok. Måten de gjør det på, er ved utlån, derfor øker privat-gjelden hele tiden. Alternativt kunne staten ha brukt mer enn de drar inn, eller vi kunne ha importert mer enn vi eksporterer. Men det sitter veldig langt inne - etter det jeg forstår.
Steve Keen forklarer best hvordan gjelds-raten ikke bare må øke, men øke ekspotensielt, for å bidra til såkalt vekst.
Selv startet jeg her- etter å ha sjekket ut ønonomikken på Dragvoll og funnet den svært mangelfull. Det er godt å se at den fremdeles er på YouTube.


#8

Jada, penger oppstår som gjeld og det er et problem at pengemengden vokser, men dette er vesensforskjellig fra problemet med at statsbudsjettet blir brukt til å finansiere alpakka!

Et problem om gangen, KongeBrit.


#9

OK - det var bare ment som en støtte- erklæring, i henhold til borgerlønn. Men det henger nøye sammen, har jeg funnet ut.
For dette systemet tilfredstiller både Hudge og Gudge, det er antagelig rigget akkurat for det.
I økonomikken blir det persentert som den magiske “money-multiplier”. Mattemagien gjør at ingen stiller spørsmål med hva som skjer hvis renta blir negativ. Bare prøv.


#10

Økonomer forstår ikke matematikk, så professorene har ansatte matematikere som fikser opp modellene deres før publisering. Ingen tør å si at de ikke forstår, da de tror de andre gjør det, og da endte vi opp med at ingen økonomer torte å si at innvandring senker lønninger og øker boligprisene i årtider, annet enn når de underviste førsteårsstudenter i basiskunnskapen i faget, da man ikke setter seg opp mot guruene innen faget, selv om det er rene voodooen de bruker for å vise at det lønner seg allikevel.

Når det kommer til gjeldspenger, så er det så komplisert at ingen egentlig hever å forstå det av hva jeg har sett, og jeg skal ikke hevde at jeg forstår det heller. Eks. dannes det fripenger når vi har konkurser, da gjelda ikke betales tilbake, og når det gjelder problemet med evig pengevekst, så er evig inflasjon også mulig, og så stryker man bare tre nuller når alle nullene blir for arbeidsomt. (Ikke ukjent i Latin-amerikanske land)


#11

Ja, beklager, jeg var ikke sur eller slem, men bare ør i hodet av å prøve å forstå hva du mente, og ga opp med den eneste konklusjonen jeg var i stand til. Etter å ha sovet tror jeg at jeg forstår deg bedre. Du mener at styresmaktene ikke bare kontrollerer offentlig pengebruk, men også privat pengebruk gjennom finansdepartementet og Norges Bank? Med egenkapitalkrav og krav om fast stilling så gjør de jo det. Men runeulv’s innvandring betyr nok enda mer, og denne er drevet av særtilskudd til kommuner, asylbaroner, og alskens offentlig ansatte som lever av å importere den tredje verda til Norge (dvs. bruk av det offentlige budsjettet til særtilskudd i stedet for borgerlønn). Når 1 million mennesker skal prøve å bo i Oslo i stedet for 0,5 millioner, så er det klart at det blir boligprisvekst, og du ender opp med tusener småfolk som betaler ned på store lån for sine små, dyre leiligheter. Det er også klart at når boligprisene dobler seg i en by, pga. sentralisering og innvandring, så vil pengemengden øke dramatisk som følge av at man skal finansiere alle kjøpene av de dobbelt så dyre boligene.

Jeg opplevde dette sjøl da jeg jobbet 5 år som vikar på et lite tettsted før jeg fikk fast stilling. Sjøl om jeg sparte litt som vikar, så ble jeg stadig fattigere med tanke på boligprisene. Da jeg endelig fikk meg fast stilling, tok jeg opp et kjempelån på 80% av prisen på leiligheten, et lån som faktisk var større enn det leiligheten kostet for 5 år siden. Men så var jeg altså kapitaleier, og jeg kunne selge leiligheten et par år senere for 120% av prisen, som betydde at jeg hadde doblet min egenkapital uten at leiligheten hadde forandret seg (utenom litt opp-pussing).

Gjennom sentralisering, innvandring, restriktiv bustadpolitikk, egenkapitalkrav/stillingskrav og høy skattlegging, så skaper myndighetene en økonomisk kløft mellom de som eier og de som leier, samtidig som de tvinger flere til å leie. Og boliginvestorene kan le hele veien til banken.

Jeg skjønner likevel ikke hvordan du mener krypto-teknologi skal fikse disse problemene.


#12

Detta är en mycket angelägen strukturell fråga. Man får dock se upp för alltför förenklade resonemang. Visst är fackföreningar föredömen i termer av egen stark finansiering, men LO har just genomdrivit en av de mest antidemokratiska förändringarna i Sverige i samklang med regeringen och näringslivet genom begränsning av strejkrätten. Detta i ett land där det inte strejkas allas. Folkrörelser har också i Sverige tidigt tagit emot stora resurser till folkhögskolor och annan folkbildning.

Det stora skiftet i synen på folkrörelser i Sverige kom 1998. Då krävde EU att vi ändrade på den svenska demokratiska synen att folkrörelser uppgift är både att söka leva man som man lär och att förändra samhället. Denna odelbara demokratiska uppgift menade EU var felaktig. Istället var det folkrörelsernas uppgift att skilja på arbetet mot vardagsrasism och statsrasism. Genom denna separering skulle folkrörelserna avpolitiseras. Vilket också skedde när 10 miljoner gavs till en kampanj mot vardagsrasism under ledning av Mona Sahlin, socialdemokraternas ledare. Då hade länge de politiska ungdomsförbunden avpolitiserat rasismfrågan och vänt den just till vardagsrasism genom kampanjer som Rr inte min kompis. De som stod emot var Nätverket mot rasism med Antifascistisk Aktion som mest drivande organisation, Folkrörelsen Nej till EU och Miljöförbundet Jordens Vänner som tillsammans drev en kampanj mot Fortress Europe.

I Norge skedde en omsvängning i hög grad med hjälp av Gro Harlem Brundtland och Riokonferensen 1992. Miljö- och andra folkrörelsers roll var int längre att ha en självständig hållning mot miljöförstöring eller i andra samhällsfrågor. Nu gällde det att sätta samarbete med alla goda krafter främst för att se resultat, int minst att samverka med näringslivet.


#13

Hadde det enda vært så vel, men det er kun i teorien. I virkeligheten blir vi styrt av BIS og deres direktiver. Bare spør hvem de skaffer pengen av, nesten gang du må “refinansiere”. Og da kan vi begynne å snakke om Irak, Libya og Venezuela, for å nevne nylige offer.

De må skaffe nye rekrutter til pyramide-spillet sitt, og siden nordmenn stort sett alt har pantsatt framtiden sin, er det rasjonelt å importere.

Vi tror vi låner med pant i fast eiendom, mens vi i virkeligheten monetiserer fast eiendom, mot pant i framtidig inntekt. Og det er omtrent den eneste måten vi monetiserer på - noe som er helt absurd, særlig i en tjeneste og forbruksbasert økonomi. Vi skulle selvfølgelig heller ha monetisert borgerne - borgerlønn.

Det som er problematisk for mange, er tanken på å gjøre seg avhengig av penger fra en såpass ustabil enhet som våre myndigheter har vist seg å være. I tillegg har vi utfordringen med forfalskning. Alt dette kan løses med krypto-teknologi.


#14

En vesentlig del av økonomikk-utdannelsen, er å sørge for å holde studenten og helst også foreleseren i mørke. Paul A Samuelson - “Let those who will write the
nation’s laws if I can write its textbooks”- skal ha uttrykt at det var helt unødvendig for den jevne økonomiker å forstå hvordan ting virkelig hang sammen. jeg finner ikke artikkelen, men den finnes i Counterpunch’s arkiver fra forna dar. Det er meget mulig at den ble skrevet av Michael Hudson.


#15

Den virkelige ondskapen her er at det har vært kjent siden Malthus at den beste måten å forhindre fruktbarheten hos europeere, er å forhindre dem fra å ha et rede i ung alder.

For at meg, meg, meg-generasjonen 68 opprøret skapte skal få godt betalt for boligene sine, så importerer de millioner over hele den vestlige verden, og når fruktbarheten faller, så bruker meg, meg, meg-generasjonen det til å rettferdiggjøre ennå mer innvandring. At dette i neste omgang senker lønningene og øker skattene for neste generasjon, driter de i, så lenge de kan få være moralsk overlegne antirasister som kan få billige tjenester til å vedlikeholde de dyre boligene sine.


#16

Innsiktsfull!

Jeg vet ikke hvordan Bank of International Settlements opererer. Men jeg vil gjerne si noe om noe jeg forstår, som jeg mener må forutsettes i diskusjonen, og det er at et gjeldsbasert finansielt system ikke er et problem i seg sjøl.

Jeg ser mange på nettet - også edle herrer som Ron Paul - snakke om gjeld og inflasjon som om det er en synd i seg sjøl, men dette er forvirret. For å forklare dette vil jeg skildre en økonomi på 10 familier. Hver familie bygger hvert sitt hus og låner 1 mill. kr hver, som de betaler 5% rente på. Pengemengden er da 10 mill. kroner, og summen av renter 0,5 mill. kroner, det første året. Summen av renter blir brukt til å vedlikeholde en vei mellom husene. Så finner alle ut at de skal bygge garasje, og låner ytterligere 200.000 kr hver. Pengemengden vokser da med 2 mill. kroner, og det kan brukes ytterligere 100.000 kroner på å vedlikeholde vei mellom husene.

I ovenfor eksempel vokste pengemengden i takt med realøkonomien (hus og garasjer). Og med et “nasjonalisert bankvesen” kan sjølve forrentingen med hell elimineres gjennom infrastruktur. Så et gjeldsbasert finansielt system er potensielt overlegent det å bruke gull eller kryptovaluta som transaksjonsmiddel, for med disse må du først kjøpe enheten fra det mindretallet som eier gull eller kryptovaluta. (Så vennligst la meg slippe å snakke mer om Shitcoin.) (Ja, jeg vet du skrev “krypto-teknologi”, og ikke “krypto-valuta”.)

Problemet med det norske finansielle system er derfor - IMO - at bankvesenet ikke er nasjonalisert, og at pengemengden ikke er knytt til noe reelt (nei, fuckings begrensede reserver gull som må kjøpes fra noen få eiere av noen få gullgruver representer ikke realøkonomi) slik at inflasjon/deflasjon følger realøkonomien. Boligprisvekst i byer er et annet problem, som kommer av sentralisering, restriksjoner, innvandring, et cetera.

Håper dette var opplysende for noen.


#17

Folkebevegelser slutter å være det, med det samme de lar seg definere av andre. Og hvis en tar penga i tillegg, er en blitt kunst-grasrot, eller muligens kunstgras-rot.