Nyheter MDTV Forum Om Doner

Fattigkasse eller nasjonal el-politikk?


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/02/fattigkasse-eller-nasjonal-el-politikk/

Ap åpner for støtteordninger for dem som rammes hardest av de høye strømprisene. Dette sier Jonas Gahr Støre til Aftenposten. Støres uttalelse kommer som svar på det begynnende folkeopprøret på sosiale medier mot de ekstremt høy strømprisene. Det kravet som blir reist er å innføre en makspris på strøm på 50 øre per kilowatt. Dette…


#2

Støtte til “fattige” for å betale strømregninger er en dårlig løsning. Jan Herdal fra Oljekrisa oppsummerer det bra når han sier i artikkelen “Erna får strømprisen midt i fleisen”:

“Bjørnar Moxnes og Rødt foreslår økt bostøtte for å dempe effekten av høy strømpris. Det han sier, er at den som jobber bare skal holde kjeft og betale regningen. De som ikke jobber trenger enda mer av lønna di”.

Strømprisen består som kjent av 3 deler, kraftledd, nettleie og avgifter til Staten. Siste året er det kraftleddet som har økt mest, ca. 66% per 3.kvartal 2018 ifølge SSB. Med et hydrologisk underskudd på ca. 19 TWh siste uke ifølge NVH (ift. “normalen”), en utvikling som etter værprognosene å dømme ikke vil bedres med det første, er det grunn til å tro at lite vann og snø er den viktigste faktoren for høye kraftpriser nå (altså kraftleddet).

Vi har hatt noen ganske billige år i Norge etter den forrige strømtoppen i de kalde vintrene 2009-10 og 2010-11. I disse “7 magre årene” for kraftprodusentene benyttet Staten anledningen til å skru avgiftsnivået kraftig oppover og det gikk under radaren for folk flest.

Nettleia har ikke økt mye de seinere åra men her har vi et reelt behov for å oppgradere nettet på alle 3 overføringsnivåene.

Overføringskabler til utlandet er bare èn del av bildet som er komplisert for strømprisens del. Isolert sett kunne vi fylt opp vannmagasinene nå og beordret ingen eksport, men det er ikke slik det fungerer. Dessuten har vi nettoimportert strøm hittil i 2019.
Vi trenger utenlandskabler til å dekke import i tørre år (slik at vi slipper å holde oss med dyre termiske reservekraftverk) og eksport i våte år, spørsmålet er bare hvor mange vi trenger. Jeg mener at utbyggingen burde stanse når de 2 nye kablene som er under bygging er ferdige, dvs. fra 2021. De eksisterende og nye kablene vil være mer enn nok til å dekke kraftunderskudd i tørre år. Men jeg er redd det politiske etablissementet i Norge ikke tenker i slike nasjonale baner…


#3

Sånn går det, når en overlater opplæring og informasjon til “profesjonelle”, mens en selv driver med andre ting. Da blir det sikkert naturlig å løse problemer med å la slike også “omfordele”.

At det er dårlig politikk, uansett fra hvilken politisk side du ser det fra - blir rett og slett umulig å få øye på, for alle mytene.


#4

Høye strømpriser kan senke Erna-regjeringen (parolen kan bli: kortslutt regjæringa). Høye strømpriser kan vare i lang tid fremover, og verre kan det muligens bli (hva vil feks skje med norsk strømpris når Sverige i 2019 stenger ned en av sine atomreaktorer samtidig med at Sverige for tiden er på grensen til å oppleve strømmangel). På toppen av dette kan det også komme økt nettleie og økte bomavgifter, en ganske giftig cocktail for regjeringen. Høye strømpriser sammen med usikkerhet om hvor lenge de høye prisene vil vare, kan få den makroøkonomiske virkning at konsumet i økonomien synker og dermed skaper problemer for sysselsettingen i landet. (Også konsumentene trenger stabile rammebetingelser).

Det finnes kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Det er viktig at man fremmer forslag til kortsiktige tiltak som det i praksis er mulig å kunne få flertall for i dagens Storting. De høye strømprisene kan også få betydning for det kommende kommunevalget. Oslo kommune er feks eier av mye strømproduksjon her i Norge og håver inn store mengder med penger når strømprisen nå er høy. Oslo kommune bør på kort sikt kunne ha råd til å hjelpe de som sliter med strømregningen i hovedstaden.


#5

Det er Stoltenberg regjeringen som liberaliserte strømmarkedet, og slapp til spekulasjon. De høye prisene nå for forbrukerne er et resultat av politiske beslutninger, mest av AP (etter Nordli). Fysiske investeringer i nettet skal betales av forbrukerne, mens spekulanter har fått lov til å tjene penger, milliarder, på strømmen uten å behøve å tilføre så mye som en kilowatt med investering i nettet med kraftstasjoner eller linjer.

Subsidier til de som rammes mest er billigere enn en makspris, fordi subsidiene går til få, mens de fleste andre må betale en for høy pris, det er derfor Støre er imot makspris.

ACER og liberalisering er bare en måte å selge arvesølvet vannkraften til kapitalen bak ryggen på befolkningen, som planlagt av agentene for storkapitalen som tok over ledelsen i AP etter Nordli. Når Stoltenberg regjeringen liberaliserte strømmarkedet, ble det argumentert med at det vil gjøre strømmen billigere, for nå kunne folk velge billigste leverandør.

Men alle leverandørene legger seg prismessig bare noen ører under konkurrenten, så en tjener ikke nevneverdig på å bytte leverandør, og så setter alle opp prisene litt etter litt til vi har fått de altfor høye prisene i dag, som planlagt av kapitalens folk, AP etter Nordli og Høyre blant andre.

Det er nok vannkraft til norsk forbruk, vannkraften skal eies av folket, og skal selges til selvkost for forbrukere og industri, vannkraften er en norsk landressurs som skal komme folket til gode.


#6

Og Moxnes vil ha 20 000 innvandrere fra Mena land til hvert år, som med familieigjenforening og henteekteskap kan bli til det dobbelte. For de som kommer hit er for det aller meste økonomiske migranter som får flyktningestatus fra UDI.

70-80% av dem kommer aldri i arbeid, men med flyktningestatus får de gratis bolig for resten av livet, og behøver ikke bekymre seg om strømregningen. Med flyktningestatus tilhører de ikke svake grupper i samfunnet, det er etniske nordmenn fra lavere sosiale lag som er det, og de må betale stømregningen selv.


#7

har ikke lenger råd til egne barn, og med mer innvandring vil lønningene gå ned ennå mer, mens boligprisene og skatten vil øke.

Siden nordmenn ikke får barn, så kan man rettferdiggjøre ennå mer innvandring.


#8

Det er visse problematiske sider ved energiproduksjon. Energi er nesten er livsnødvendighet, dette gjør at prisen på energi kan gå vedlig høyt ved energimangel feks når det er kaldt om vinteren.

Hvis den norske kraftbransjen bygger ut mer vannkraft kan det føre til at man reduserer periodene hvor det er knapphet på strøm. Men vil en slik utbygging av økt strømproduksjon være bedriftsøkonomisk lønnsomt for bransjen? Økt utbygging vil føre til at perioden med skyhøye strømpriser og høy superprofitt blir kortere. (Det er mulig at det i kraftbransjen finnes en stilletiende avtale om at man helst ikke skal bygge ut mer vannkraft i Norge bortsett fra ved akutt krise og ved statlige pålegg eller når utbygging er subsidiert slik som ved vindkraft). Bransjen sier at den ønsker høyere strømpris i Norge fordi at det skal bli lønnsomt å bygge ut mer strømproduksjon. Men økte priser kan ha den effekt at feks flere smelteverk vil gå konkurs. En slags vranglås situasjon kan man si. Det høres ut som staten bør styre kraftbransjen mye strengere enn i dag og forhindre de mest snevre bedriftsøkonomiske betraktningene. Den store fortjenesten ved vannkraft skal ikke ligge i selve produksjonsleddet, men i det leddet som bruker (billig) vannkraft.


#9

Tror ikke nedstengningen av Ringhals 2 ved dette årets slutt og Ringhals 1 31.12.20 vil få så stor betydning for Norge annet enn at hvis svenskene opplever strømbrudd på sentralnettnivå kan det teoretisk slå ut deler av det norske strømnettet også.
Grunnen er at overføringa fra NO1 til SE3 hvor alle atomreaktorene ligger har maks 2200 MW kapasitet og betydelig mindre når det er kaldt på det sentrale Østlandet. Uansett har vi fortsatt et stort effektoverskudd i selv i sprengkulde.

Men hvis vi snakker priser som du er inne på må du huske at finnenes nye Olkiluoto 3 kjempereaktor (1600 MW) etter planen kommer inn på nettet omtrent når Ringhals 2 stenges. Den vil nesten gi samme effekt som R2 og R1tilsammen (ca. 17-1800 MW) men antagelig minst like stor produksjon årlig pga. høyere kapasitetsfaktor. Det som vil endre seg med de svenske atomreaktorstengningene er at eksporten fra Sverige til Finnland vil synke dramatisk mens finnene vil begynne å nærme seg selvforsynt. Samtidig må man regne med at russerne fortsatt er interesserte i å eksportere til Finnland slik at kraftflyten i Norden vil endre seg en god del, dvs. ikke så mye fra vest til øst som før men en viss utjavning.

Men du verden, hvorfor svenskene stenger R1 og R2 er en gåte, de burde fortsatt ha 10-20 gode år foran seg. To av svenskenes problemer er at overføringskapasiteten særlig fra SE2 til SE3 (hvor halvparten av dem bor) og fra Finnland til SE3 er for lav slik at de ved sprengkulde fort kan oppleve et stort effektunderskudd i både SE3 og SE4 og avhengighet av import. Man kan jo bare si at de nærmest ber om det selv.


#10

Jeg har forsøkt å forklare flere ganger at den svenske eliten er koko, og derfor ikke tror på slik banale ting som årsak og virkning.

Jeg vil også nevne at det er den andre ting man lærer på samfunnsøkonomi, etter sammenhengen mellom arbeid og kapital, at et felles marked betyr samme pris.


#11

Takk for svar.
Det høres ut som den nye atomreaktoren i Finland kan dempe prispresset på strøm i Sverige (i SE3). Men spørsmålet er hvor mye strømprisen vil bli dempet. Kan det tenkes at det likevel blir en liten prisøkning som slår over til Norge? (Og det planlegges vel også å bygge en ny overføringslinje fra Østfold til Sverige). Økes strømprisen i Norge med feks 3 øre tilsvarer det en økt kostnad for norsk industri på rundt 1 milliard kroner (eller noe slikt). Og denne lille prisøkning kan komme på toppen av den øvrige strømprisøkningen i Norge, og hvor mye tåler egentlig norsk industri før konkursene kommer kan man lure på.

I disse tider hvor man er opptatt av å redusere CO2 utslipp er det rart at svenskene legger ned to atomreaktorer før levetiden tar slutt. Ganske nylig måtte svensk næringsliv kansellere investeringer på rundt 150 milliarder svenske kroner fordi det ikke lenger fantes ledig strøm tilgjengelig i Sverige. Det høres ut som Sverige skyter seg selv i foten. Men noen strømleverandører i Sverige kan jo tjene godt med penger hvis strømproduksjonen i Sverige nå synker og svenske strømpriser dermed stiger. Mulig at man i bransjen i Sverige er redd for overproduksjon av strøm i Sverige nå som Finland faser inn en ny kraftig atomreaktor.


#12

SHO, sjøl tror jeg nok at magasinstanden i de nordiske magasinene på kort sikt er den viktigste faktoren all den tid Olkiluoto 3 vil utligne tapet av R1 og R2, fram til R2 legges ned vil det endog være mer atomkraft tilgjengelig forutsatt at OL3 virkelig kommer i drift tidlig neste år. Jeg så NVEs siste ukesrapport i går, nå er det hydrologiske underskuddet i Norge økt til 22-23 TWh og det vil bli enda verre før det eventuelt blir bedre. Det er ingen tvil om at hvis det var i null eller positivt ville prisene ikke vært så høye nå.

Industribedriftene, i hvert fall kraftkrevende industri har langsiktige prisavtaler og blir ikke berørt av kortsiktige svingninger slik som husholdningene. Det er de langsiktige trendene som er viktige for dem og spør du meg ser det ut som om vi går mot varig høyere priser, spørsmålet er bare hvor høye. Det er mulig flere privatkunder med høyt forbruk også burde velge fastprisavtaler som en forsikring, da vet man i det minste hva man har å forholde seg til.

R1 og R2 legges ned fordi eierne ikke ser det formålstjenlig å oppgradere dem til de siste sikkerhetskravene som vil koste milliardbeløp. Jeg er ikke sikker på alt hva det dreier seg om, men tror bl.annet det er ting som at de skal tåle et direkte treff av et passasjerfly (terrorangrep). Avgjørelsen ble tatt mens strømprisene fortsatt var ganske lave, men det er nok for seint å snu nå.

Jeg også har tenkt tanken at man har ønsket å opprettholde status quo eller forbedre prisnivået med å stenge disse reaktorene. Men alt i alt tror jeg det er liten tvil om at det er politiske beslutninger som er hovedårsaken. Man investerer ikke flere milliarder per reaktor for en ekstra “dom” e.l utenpå reaktoren som skal kunne motstå jetfly med 10-20 års gjenværende levetid og en viss usikkerhet.


#13

Jeg har prøvd å følge med på debatten om datasentre og kryptovaluta.
Produksjon av kryptovaluta høres ut som en regelrett sløsing med store mengder strøm som hverken skaper noen særlige arbeidsplasser, skatteinntekter eller eksportinntekter til vertslandet.

Norge har nå nylig vedtatt å gå bort fra å tilby superlav strømavgift for produksjon av kryptovaluta. Sverige opprettholder (eller evt senker) sin superlave strømavgift for datasentre selv om disse produserer kryptovaluta. Resultatet av dette blir at norske produsenter av kryptovaluta nå planlegger å flytte sin produksjon av kryptovaluta fra Norge til Sverige. Et eller annet sted leste jeg at Sverige da vil komme til å importere mer strøm fra Norge som vil bli bukt av disse datasentre i Sverige. Norsk strømavgift gjelder jo bare for norske forbrukere og ikke for svenske forbrukere selv om strøm som brukes i Sverige opprinnelig kom fra Norge (?). Samme gjelder også for moms på strøm. Det høres ut som produksjon av kryptovaluta kan bli et strømsluk uten like, og skjer dette i Sverige kan det muligens forårsake en ganske stor eksport av strøm fra Norge til Sverige på litt sikt (og spesielt når den nye kraftlinjen kommer på plass mellom Østfold og Sverige).


#14

Jeg har ikke fulgt særlig med på denne debatten, men har et foreløpig inntrykk av at vi ikke skal subsidiere strøm til noe så meningsløst som kryptovaluta. Et problem er at blir strømmen for billig vil det tiltrekke seg store mengder ny næring inkludert datasentre og kryptovaluta. Da gjelder det å prioritere det som gir mest igjen i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. Det er vel det politikerne nå har gjort. Jeg leste et eller annet sted at Statnett hadde fått forespørsler fra datasentre om opptil 60 TWh kapasitet og det sier seg selv at det er bare plass til en brøkdel av dette.

Jeg tror ikke det kommer noen ny forbindelse til Sverige med det første. Jeg antar du tenker på den såkalte “Sydvestlenken”? På svensk side er den ferdig eller nesten ferdig og går fra SE3 til SE4. Fra norsk side var den tenkt å gå fra Østfold (NO1) inn i SE3 og knytte seg til den svenske delen. Den ble faktisk kansellert av Statnett for noen få år siden fordi man kom fram til at den ikke tjente norske interesser. Det har ikke vært noen debatt rundt dette og det var tilsynelatende en avgjørelse Statnett kunne ta på eget grunnlag i motsetning til likestrømskablene i havet som er mer “politiserte”.

Ser man på geografien og tilstanden i SE3 er Statnetts beslutning forståelig og fornuftig. Mesteparten av tida ville kraftflyten gått fra NO1 til SE3. Begge områder er underskuddsområder med mindre produksjon enn forbruk og da særlig NO1 mens SE3 ser ut til å gå mot større underskudd med de planlagte atomstengningene og sterk befolkningsvekst. Prismessig ville antagelig NO1 skilt seg enda mer fra NO2 og NO5 enn tidligere i et slikt scenario. Andre ser det helt motsatt:

"Beslutningen om å droppe byggingen av Sydvestlenken (1.400 MW) mellom Norge og Sverige er dårlig nytt for dem som vil ha en felles pris i Norden, sier senioranalytiker Olav Botnen i Markedskraft.
Ifølge Markedskrafts analyser vil spotprisen i Sør-Norge i gjennomsnitt være 3 EUR/MWh høyere enn i Sverige rundt 2020, ettersom nye kabler til Tyskland, Storbritannia og Danmark vil gjøre det enklere for norske produsenter å heve natteprisene.
– Tar man Sydvestlenken ut av analysen så vil prisdifferansen bli enda større. Det er dårlig nytt for dem de som ønsker et forwardmarked basert på en felles systempris for hele Norden, sier han._

Han viser til at det er varslet et kraftoverskudd på 12 TWh i Norge og 25 TWh i Sverige i 2020. Sverige har mindre lagringskapasitet for vannkraft enn Norge, og på kort sikt har de også færre kabelprosjekter sørover."

Her er det nok reven som passer hønsegården i stor grad. Klart at et firma som Markedskraft ønsker mest mulig utveksling. Det er også grunn til å tvile på om Sverige vil ha 25 TWh overskudd i 2020, dessuten vil de få økt effektunderskudd i SE3 og SE4 store deler av året som vil presse opp prisene der i perioder. Vi skal bare være glade for at det tilsynelatende sitter noen fornuftige folk i Statnett og styrer.