Nyheter MDTV Forum Om Doner

Er veksten i høyinntektslandene gjeldsdrevet?


#41

Grafen som sammenligner veksten i lån og BNP er ikke en oversikt over renter og renters rente slik jeg leser den. Den viser en sammenligning av veksten i to størrelser. Om bankene investerer renters rente (dvs, reinvesterer overskuddet) i nye utlån eller andre ting opplyser grafen ingenting om.


#42

Det er korrekt at de ikke låner av hverandre for å øke kjernekapitalen, det er penger banker må hente i sentralbanken i så fall, men de kan låne av hverandre for så å låne det videre til andre eller dekke egne behov.


#43

Hva tror du TARP ble brukt til? Ikke til å bygge hus, i hvertfall. Før TARP, som egentlig var Bush siste manøver, var amerikanske banker i samme situasjon som Deutche Bank er nå - de hadde bøkene fulle av tvilsomme drivater.


#44

Dette har ingenting med om rentene reinvesteres eller ikke. Det dreier seg om elementær prosentregning. Du skrev at økningen var 230% over 35 år, og slutter av dette at veksten er 6,5% per år.

Du har altså delt 230 på 35, men det er helt feil å regne prosenter på den måten.

6,5% vekst per år i 35 år gir 900% vekst.

For å få 230% i løpet av 35 år må årlig vekst være 2,5%.

Jeg påpekte en uomtvistelig regnefeil, ikke noe annet.


#45

Lån i sentralbanken øker heller ikke kjernekapitalen.

Ingen lån øker kjernekapitalen.

For å øke kjernekapitalen må eierne skyte inn mer penger.


#46

Bra vi iallfall kan fastslå at vi er enige der. Det var egentlig kun denne selvfølgeligheten jeg påpekte. Det er faktisk ikke alle som er klar over, eller har tenkt over dette.

Det å trekke inn biler og boliger syns jeg imidlertid er en unødvendig komplisering. Hvorvidt lån av kapital kan sidestilles med lån av forbruksobjekter blir en helt egen diskusjon.


#47

Håper at vi på et eller annet tidspunkt kan diskutere såkalt Full Reserve Banking.


#48

Avhengig av hvordan du regner. Tar du 230 og deler på 35 får du 6,5. Regner du i prosent av det samme beløpet hvert år, uten å legge til fjorårets vekst (renters rente) blir det 6,5, regner du med tilleggene (renters rente) inn hvert år blir det som du sier.


#49

Lån i sentralbanken øker nok ikke kjernekapitalen, men innskudd fra sentralbanken gjør vel det.


#50

Når banken låner penger og banken får innskudd er det i prinsippet samme sak, begge er en form for lån. Banker låner penger fra andre banker når kjernekapital pluss innskuddene fra deres innskuddskunder ikke er nok til å dekke utlånene.

Bankene er i tillegg pålagt å ha innskudd i sentralbanken. Det at sentralbanken har innskudd i private banker er noe jeg ikke kjenner til, men det er mulig det kan være et virkemiddel ved krise.

Generelt er kjernekapitalen aksjonærenes innskutte kapital pluss opparbeidet overskudd.


#51

Det å regne prosenter på den måten er direkte feil. En student vil stryke om hun leverer en slik besvarelse.


#52

Poenget er at gjeldsmengden har økt 2,3 ganger så mye som BNP på 35 år. 2,3 ganger er det samme som 230% på 35 år. Det er i grunnen det som er den viktige informasjonen. Det tenker jeg vi er enige om.


#53

Enig, og som jeg sa i min første kommentar, dette er noe jeg vil pirke borti. Det er altså ikke en spesielt viktig detalj for helheten.


#54

Sitat:
Når banken låner penger og banken får innskudd er det i prinsippet samme sak, begge er en form for lån. Banker låner penger fra andre banker når kjernekapital pluss innskuddene fra deres innskuddskunder ikke er nok til å dekke utlånene.

Dette er i samsvar med hva jeg har lært, altså at en bank kan/må låne penger fra andre banker for å ha tilstrekkelig med reserver til å kunne dekke opp for bankens utlån. Det å skulle øke egenkapitalen før en bank kan øke sine utlån høres tungvint ut i en periode hvor det feks skjer rask økonomisk vekst.

Og når bankene låner penger fra hverandre på denne måten, hvor kommer så disse penger fra opprinnelig? Kommer pengene i utgangspunktet fra Federal Reserve i USA (og ikke fra Norges Bank)?


#55

Siden vi er enige om det som er viktig, skal jeg pirke litt borti prosentregningen din. Du regner prosent som en vekstrate av en bestemt størrelse. Det er delvis villedende og lite hensiktsmessig i dette tilfellet slik jeg ser det. Det er delvis villedende fordi det gir inntrykk av at grafen viser vekstraten i gjeldsmengden. Men grafen sier ikke noe om den faktiske veksten i gjeldsmengden, den viser gjeldsmengdens vekst i forhold til vekst i BNP. Det betyr at det er den underliggende vekstraten i BNP som er definerende for den absolutte veksten i gjeldsmengden. Si at vekstraten i BNP var en prosent årlig, så legger du en definert vekstrate, si to prosent i gjeldsmengden oppå det. Da vil du komme til en langt lavere faktisk vekstrate i gjeldsmengden enn om vekstraten i BNP var to prosent. Når du legger vekstrate på vekstrate på den måten, hvorav den underliggende er ukjent, får du lite nyttig informasjon ut av det. Jeg synes det gir mer informasjon til analysebruk og for en leser å si at veksten i gjeldsmengden i gjennomsnitt er 6,5% større enn veksten i BNP pr år, til sammen 230% over 35 år, enn å si at vekstraten i gjeldsmengden er 2,5% høyere enn vekstraten i BNP som ikke er oppgitt. Merk at veksten i gjeldsmengden i seg selv ikke er 6,5% pr år, men 6,5% større enn veksten i BNP pr år.


#56

Jeg er klar over at vi snakker om forholdsmessig vekst og det blir likevel feil å omtale prosent på den måten.

Jeg er uenig i at denne korrekte måten å regne prosent på gir inntrykk av at grafen viser gjeldsmengden. Man må regne på samme måte ved forholdsmessig vekstdifferanse mellom to størrelser.

Dersom du derimot bruker uttrykket “prosentpoeng” kan du komme til noe som er i nærheten av dine tall…


#57

Penger i NOK utstedes fra Norges Bank, USD kommer fra Federal reserve.


#58

Men er det ikke slik at det norske interbankmarkedet opererer i USD og ikke i NOK?


#59

Er vel ikke helt sant, hvis du ser på SSB pengemengden er den bare 2300mrd, mens gjelden er 6500mrd. Bankene skaper penger ved utlån ( out of thin air = ailiens?-), mens finans låner dem videre ut et par ganger til…


#60

Not! Bankene selv utsteder pengene, som skapes ved utlån… De trenger ca 9% egendekning, som kan være egenkapital, lånt fra NB eller annen bank…