Nyheter MDTV Forum Om Doner

Er veksten i høyinntektslandene gjeldsdrevet?


#21

Rentedifferansen er ikke business lengre derimot er bankene er inne i “shadow banking” der de tjener penger på ulike finnansielle produkter har jeg fått forklart. Men fundamentalt så er en befolkning som søker alternative produkter pga lav rente som gir avkastning big business. Spesielt når banker skaper penger når de låner ut penger.


#22

Først og fremst for å utjevne de daglige oppgjørsdifferansene mellom bankene, (oppgjørssystemet er litt forskjellig i ulike land, England og Norge f.eks.) dernest kan de låne av hverandre hvis de ligger på kant med kjernekapitalkravet.


#23

Det kan sammenlignes med bolig. Normalt skaper banken varen kapital, som den lar en annen disponere mot en leie, renten. Så samler banken sammen en bunke lån i en pakke, som den i stedet for å leie ut, selger. På samme måte som en som eier en bolig, kan selge den i stedet for å leie den ut. Dette er en metode for bankene til å få lån ut av balansen, slik at de får den ned i forhold til kjernekapitalkravet. Når de får balansen ned på denne måten kan de tilby tilsvarende mye ny kreditt i markedet. Det er en metode til å øke kredittmengden og å unngå kravene til kjernekapital. Dette var originalt et amerikansk fenomen og ikke lov i Europa, men ble i begrenset omfang tillatt i Europa på slutten av 90-tallet. Se for eksempel https://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/fsr/art/ecb.fsrart200506_04.en.pdf?9de8ad1210a8f0d7a08aa220daf571ac


#24

Der tar du feil, man får en temmelig lik rentes rente effekt i begge tilfeller

Summen av en rente på X prosent per år over Y år er (1+x) opphøyet i eksponenten Y.

Eksempel 1:

2 % rente over 35 år gir for eksempel 200% vekst

2,5 % rente over 35 år gir 237%

4,5% rente over 35 år gir 466%

Det vil si at dersom BNP eksempelvis har vokst med 2% over 35år har den doblet seg. Dersom gjelden har vokst med 2,5% mer enn BNP, altså med 4,5% så har den vokst til 466%, som er forholdsvis 233% mer enn en dobling.

Eksempel 2: anta at BNP vokser 3% per år i 35 år, det gir 281% vekst

Dersom gjelden øker 2,5% mer enn BNP, altså med 5,5%, gir det 651%

For å finne forholdet mellom gjeldsvekst og BNP vekst må 651% deles på 281%, noe som viser at gjelden her har vokst 232% mer enn BNP. Altså temmelig likt som i eksempel 1.


#25

Her syns jeg du roter det skikkelig til Tollef. Enhver gjeld skal betales til en motpart. Denne motparten har et tilgodehavende som er nøyaktig like stor som gjelden.

Dette får ikke gått i annet en null på verdensbasis.


#26

Ja, her er det bare å låne fra vugge til grav, da å ha penger i banken er bare tap. Og så lenge vi kan låne i det uendelige, har verdensveggene ingen betydning. Vi låner oss ut av alle problemer og bankene tryller fram penger ut av det tomme intet. Trykk på en knapp, ut av fabrikken en deplorabel spratt. Hurra!


#27

Tollef: “Økende gjeld er en del av årsaken til kapitaloverfloden, manglende muligheter til å investere kapitalen med fortjeneste er den andre store årsaken.”

Til Tollef: Ja, for veksten i kapital er begge deler er utvilsomt riktig. Men når du brukte formuleringen veksten i høyinntektslandene i overskriften tok jeg det for gitt at du snakket om årsaken til veksten i produksjon (varer og tjenester).

Til Kjetil: Du har utvilsomt rett når du sier håpefulle aksjonærer/banker forsøker å hype utsiktene for egne prosjekter når utsiktene i realiteten er heller labre. Strengt tatt er det vel bare markedsføring på en annen arena enn vi vanligvis ser den. Det er mange varianter av det der. Hypingen av vind-industri for å nevne ett. Og som du er inne på, - til sist vil juksen vise seg.

Men viss det er slik at du oppfatter etterspørselen i økonomien som en faktor på papiret , er jeg ikke enig.

I motsetning til mye annet, f. eks kapitalmengden eller renten, er etterspørselen en overlegent mer reell faktor i min verden. Den er så reell at det lille bidraget jeg gjør til styringen av denne nasjonen gjennom valget av varer og tjenester/produsenter/ produksjonsmåter i butikker av ymse slag har 1000 ganger mer effekt enn det jeg eventuelt foretar meg ved de demokratiske valgene. I butikkene, som er åpne hver dag 365 dager i året, kan jeg styre produksjonen ("min" del av den). I valglokalene for demokrati ved representasjon, som er stengt 1460 dager og åpen 1, kan jeg bare velge mellom partier som er unisont enige om de viktige sakene. Var det dårlig vær den ene dagen og ikke annet å finne på, kunne jeg kanskje ta en tur. Så dårlig vær har det ikke vært på godt over 40 år.

Som Kari Jaquesson sa i et intervju med Herland en gang: Vi mangler et redskap i demokratiets redskapskasse.

Kommer du på et redskap som kan gjøre det aktuelt å trosse godværet må du si ifra, Kjetil. Om det så handler om å danne et anti-parti.


#28

Men gjeld og tilgodehavende er ikke jevnt fordelt mellom de ulike aktørene i samfunnet. Internt i finansbransjen er derimot gjeld og tilgodehavnende ganske jevnt fordelt mellom selskapene/aktørene. Derfor vil det være mye enklere å nulle ut gjeld internt i finansbransjen enn det vil være i resten av samfunnet. Man kan godt si at gjeld er et klassespørsmål.


#29

Men er det ikke slik at det norske interbankmarkedet er i dollar og ikke i norske kroner?

Når jeg snakker med fagfolk så sier de at etter at et lån har blitt utstedt så må banken skaffe seg økte reserver via interbank markedet ved å låne penger fra andre banker.

Jeg tror jeg skal ta en liten spørsmålsrunde blant de fagfolk jeg kjenner for å få avklart saken. Så kommer jeg tilbake til forumet.


#30

Det er nok feil. Man kan ikke øke kjernekapitalen ved å ta opp lån. Mangler man kjernekapital må man be aksjonærene om å skyte inn mer penger, det vil si utvide aksjekapitalen.


#31

Ingen uenighet der.

Banker og finansinstitusjoner har alltid mer tilgodehavende enn gjeld, ellers i samfunnet er det svært varierende.


#32

Jan Kjetil, jeg tror det er feil også. I bankverdenen regnes innskudd som kjernekapital (egenkapital) og sikkerhet. Det er derfor det er viktig for bankene å ha en viss mengde innskudd fra sparere i det hele tatt som de tilbyr rente for; nemlig for å kunne dekke egenkapitalkravet som for tida ligger på 15,5% eller noe slikt men skal økes litt framover til 16% eller noe deromkring. Kort sagt, låner en bank ut kr. 100k må man ha 15,5 k i innskudd som sikkerhet i tillegg til pant i lånet selvsagt.

Så kan man jo stusse over hvorfor det er slik. Tanken er vel at langsiktige innskudd på kapitalkontoer med “høy” rente kan benyttes av bankene hvis de opplever stort mislighold av lån en periode som er den største trusselen de står overfor. Den aller største trusselen skjer når boligprisene faller sterkt og pantet blir mindre verdt enn lånet i utgangspunktet. Det var dette som skjedde mot slutten av 80-tallet i Norge.


#33

Det er ikke helt sånn Kjetil.

Kravet til kjernekapital går i hovedsak ikke direkte på utlån, det går på såkalt risikovektet utlån. Det vil si at banken multipliserer utlånet med en risikovekt. Svært usikre lån kan ha en risikovekt over 1, mens svært sikre lån har en risikovekt nær null.

En bank som låner ut 100 milliarder, har kanske et risikovektet utlån på under 50 milliarder dersom den har mest lån med høy sikkerhet. Kjernekapital som prosent av utlån utgjør da under halvparten av kravet mot risikovektet utlån.

Som en ekstra sikring for banker med svært mange antatt sikre lån, er det i tillegg en regel om at kjernekapitalen skal utgjøre minst 3% av utlånene.


#34

Interessant det du skriver her. Men hvem er det da som sitter og bestemmer hvordan de ulike lånene risikovektes? Er det bankene selv eller noen andre?


#35

Dersom bankene kan dokumentere overfor finanstilsynet at de har en god prosess for dette, så har de lov til å vekte selv.

Hvis de ikke kan bevise dette vektes lånene etter standard satser avhengig av lånetype, med vekter fastsatt av finanstilsynet.


#36

Jeg vil hevde at vi lever i en illusjon, og slik som deg bidrar til å opprettholde den. I mens ler pengemakerne der de sitter, på toppen av banken.


#37

Men har det det, dersom de tvinges til å realisere sine tilgodehavende? Hele USA er full av tomme, bankeide hus, som de ikke tør å selge. Mens de tidligere beboerne kanskje er hjemløse.
Det var dette mye av panikken i 2008 handlet om- at pengetrykkerne holdt på å gå overende.


#38

Hva sier du til denne, min godeste magister?
Nei, det var sant - du forholder deg jo ikke til virkeligheten, kun teorien.


#39

USA sine banker har relativt høy kjernekapital sammenlignet med hva man ser i Europa. Årsaken er høyere krav som ble innført under Obama.

Trump har dessverre varslet at han ønsker å reversere dette.

Jeg tror det samlet sett er god samfunnsmessig gevinst i å øke kravene til kjernekapital ettersom det fører til en mer robust finanssektor.


#40

Det er vel sånn at alle utlån og lån i verden blir to like størrelser, hva enten det gjelder penger, biler, boliger eller hva det måtte være. Utlån og lån av kapital har ingen forskjellige egenskaper enn andre varer, slik jeg ser det. Økonomisk teori sier gjerne at utlån og lån av kapital går i null, derfor kan man se bort fra det, men det stemmer ikke.