Nyheter MDTV Forum Om Doner

Er veksten i høyinntektslandene gjeldsdrevet?


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/08/er-veksten-i-hoyinntektslandene-gjeldsdrevet/

Av Tollef Hovig. På 1980-tallet skjedde det en stille revolusjon i måten penge- og kredittorganisasjonen i høyinntektslandene virket på. En revolusjon som endret måten kapitalismen fungerer på. En stille revolusjon som har gått de fleste økonomer hus forbi, og som venstresiden har oversett. En revolusjon som har preget kapitalismen de siste 40 årene, og har…


#2

Du har et forfriskende og interessant perpektiv Tollef.

Jeg vil imidlertid pirke borti en åpenbar feil. Du skriver at, sitat: «gjeldsmengden grovt sett har vokst 2,3 ganger (230%) så raskt som BNP i løpet av 35 år. Hvis vi gjør om det til gjennomsnittlig årlig vekst, ser vi at gjeldsmengden har vokst 6,5% mer enn BNP hvert eneste år. »

På grunn av rentes-rente effekten trenger man kun 2,5% årlig vekst for oppnå 230% på 35 år.


#3

Viktig artikkel. Klart at vi øker pengermengden noe hinsides. Det finnes økonomer som har påpekt det samme men den seriøse diskusjonen uteblir.

“For det første blir bankene nå i stand til å øke pengeforsyningen til samfunnet uten at det blir inflasjon.”

I Norge så kjør vi på. Om min matematikk er riktig.

Ved utgangen av juni 2019 var publikums innenlandske lånegjeld (K2)
kr 5 903 000 000 000,00
Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske lånegjeld var 5,7 prosent
kr 336 471 000 000,00
Delt på arbeidsstyrken 2 816 000 personer/ per person og år økning i gjeld
kr 119 485,44
Delt på 12 måneder/ per person og år økning i gjeld per måned og person i arbeidsstyrken.
kr 9 957,12

Pluss oljefondet, 230 milliarder per år inn i økonomien;)


#4

Det jeg har lært er at man stort sett kan se bort fra finansbransjens gjeld da den enklere kan nulles ut enn andre typer gjeld (selskap1 har gjeld til selskap2 som har gjeld til selskap3 som igjen har gjeld til selskap1).

Er det viktigste aspektet ved all denne gjelden det man kan kalle for lånefinansiert konsum? Lånefinansiert konsum både i privat og offentlig regi.

I løpet av Obamas 8 år økte den føderale gjelden i USA med 10 trillioner dollar (amerikanske trillioner). Et slikt stort budsjettunderskudd skaper økt etterspørsel i USA og i verdensøkonomien og kan redusere virkningen av overakkumulasjon (oversparing) i verdensøkonomien. (Det er mulig at Pentagon og CIA i tillegg til dette har sine helt egne hemmelige budsjetter som også stimulerer økonomien i USA og verden).


#5

Om noen skulle være i tvil, så er det fortsatt sånn at summen av all gjeld og alle tilgodehavender i verden er null.

Dette burde etter mitt skjønn være selvinnlysende, men det er faktisk ikke alle som er klar over det. Vi har ikke gjeld til aliens.


#6

Flott klargjøring av et vanskelig fagområde, Hovig!

Den gjør det også mulig å trekke konklusjonen lenger enn i artikkelen. Den gjør det mulig å besvare spørsmålet Er veksten i høyinntektslandene gjeldsdrevet ? Svaret ser ut til å bli Nei . Gjeld er en effekt, ikke en årsak.

I premissene Hovig beskriver så ryddig går det fram at bankene styrer utlånet etter hvorvidt prosjektene næringslivet ønsker å finansiere virker troverdige som forretningsidé eller ikke. Når vi leter etter årsakene til veksten i utlån, må vi altså lete etter årsakene til forventet økning i etterspørselen.

I den perioden vi snakker om (fra 1960) har Staten på forskjellig måte sørget for økning i etterspørsel. Mye av det ved å lovfeste stadig nye økninger i omfanget av offentlige ansvarsområder og spesielt velferdstilbudet. En del av dette utløser økt etterspørsel i privat sektor, ikke minst i bygg og anlegg. Men det er også en helt egen avdeling hvor etterspørselen har tatt av.

Staten har gjennom lover og regler (også EU direktiver) pålagt private husholdninger en rekke nye krav som hver av oss må til næringslivet for å kjøpe en løsning på. Se for eksempel på endringen av produktet bolig/hus. Sammenlignet med standard krav til bolig i 1960 er det kommet en rekke lovpålagte tilskudd til sluttregningen. Det samme gjelder kravene til bil/transport. Krav og kontroll har stadig økt og øker. I tillegg har myndighetene lagt seg til vanen med å veksle mellom hva som skal bli forbudt/avgifts-straffet/ønsket; bensin, diesel, eller El. (Klima-argumentene for å forby El-bil er der, forbudet er bare et tidsspørsmål.) Dette har vært svært gunstig på etterspørselen. Legg til fenomenet bomringer. Dette har ført til en økning i etterspørsel av veiprosjekter fra det volumet vi har råd til gjennom ordinær skatt, til hva vi kan få finansiert ved å levere en ekstraregning til husholdningene.

Energisektoren har for øvrig blitt et eget område med enorme lovpålagte/sentralt bestemte beslutninger som resulterer i økt etterspørsel. Satsingen på nett for eksport av norsk hydro-energi, import av vindkraft, opplegg for smart-måler/soneutkobling og stats subsidiert utbygging av vind-industri er innledningen.

Kast et blikk på eiendomsskatten. Utgangspunktet er de økte forpliktelsene Staten har pålagt kommunene gjennom lovverket. Disse kan kommunene bare gjennomføre ved å øke etterspørselen av varer og tjenester fra privat næringsliv. Og siden dette ikke er penger kommunene har dekning for i ordinære budsjetter sender de regningen videre til husstandene i form av eiendomsskatt.

Har du hytte med utedo og lovlig gråvannsutslipp fra 60-tallet der du ordnet feiingen selv? Jakter du eller har våpen i huset? Har du fritidsbåt? Har du ….

Statens produksjon av nye lover/avgifter/pålegg er et vesentlig bidrag til økningen i etterspørsel, en vesentlig årsak til bankenes innvilgning av næringslivets lånesøknader, og derved – en vesentlig årsak til veksten i høyinntektslandene.

(I tillegg kommer selvsagt økningen i husholdningenes ikke-pålagte og frivillige etterspørsel etter forbruksvarer.)


#7

JA - den er drevet av gjeld - ikke la denne tåkefyrsten lede dere inn i heimen hans.
Problemet med å blande kapital og penger, sparing og investering, er at selv om det gir veldig fine modeller, hjelper det lite når realiteten slår inn. Det er forskjell på ei ku og hva den er verdt på papiret - og livdyrprisene er mer preget av tilskuddspolitikk, enn realitetene. Det er forskjell på å betale ned gjeld(sparing) og å bruke pengene til å kjøpe ei ku til, men hvis du ikke gjør det første har du heller inegn grunn til å gjøre det andre, så når energiprisene stiger til himmels er en glad om en kan beholde livsgrunnlaget. Det er jo ikke slik at vi har håp om noen inntektsøkning, og når renta er så lav, blir det lite å hente fra den kanten også. Så selv om vi kunne ha lånt mye mer på gården, har vi mer enn nok med å klare å betale på det vi allerede skylder. Som er litt mer enne vi gjorde da vi tok over for tretti år siden, men adskillig mindre enn mange jeg kjenner. (De har ikke den økonomiske norges-historien så nært inn på livet).

Professor Steve Keen har vist at i en geldsdrevet økonomi, må ikke bare gjelden stadig øke, den må øke ekspotensielt for å øke brutto-nasjonal-produktet.
Kritikken mine finans-venner har mot dagens system, er at det er planøkonomi i alt annet enn navnet- bare at den er privatisert og tåkelagt.


#8

Det meste kommer aldri ut i realøkonomien - det blir liksom investert igjen. Siden det ikke er noen penger igen i realøkonomien til å etterspørre ting, så må de finne andre måter å få noen til å jobbe for seg på (penger jobber ikke). De vil helst ha deg som evig gjelds-slave, jagende rundt på hamsterhjulet, mens tåkefyrstene bortforklarer situasjonen. Alternativt ta eiendommen din - jeg vet ikke hvor mange slik historier jeg har lest og hørt siden 2007.
The working poor - som Barbara Erenreich skrev om i “Kjøpt og underbetalt i Amerika”, har fått en skare med nye kamerater.
Og det mens tusener på tusener av bolighus står tomme,for da slipper banken å innrømme at de ikke er verdt den summen som står på papiret. Og da er jo alt i orden.


#9

Mitt bet er at det er verre og som den svenske viceriksbankschefen sa. “Det er ikke noen som har kontroll på mengden penger/gjeld”. Dirivatives er jo ikke med i ekvasjonen. DnB har spillet mye på det eksempelvis og der døljer seg en økning i penger påstår ulike aktører.

“Kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Det skilles mellom gjeld til norske kreditorer K2 og total gjeld K3 som inkluderer utenlandsgjelda. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.”

Tillit til pengersystemet og alternativer til dagens pengersystem er sentralt. Men om vi pumper inn 13000-15000 kr per person i måneden i økonomien og det er gjeld mange ganger relatert til arbeidsstyrken så er det interessant det også… :thinking::persevere:


#10

Det er tillitten til pengersystemet og alternativer til dagens system som kan få skippet å kantre er mitt bet… Men det har man jo mast om ja lenge… Og feil har jeg hatt.


#11

Hei igjen, dersom du tenker deg et beløp som forrentes over år, vil nok logikken din være korrekt. Her derimot er det sånn at gjeldsmengden sammenlignes med BNP hvert år, altså en relativ størrelse hvor det er vekst i gjeldsmengde versus vekst i BNP. I en slik relativ sammenligning er nok renters rente logikken ikke helt treffende.

Dette er en logisk illusjon som økonomisk teori fremmer for å skjule finanskapitalens rolle i samfunnet. Ideen har vært undervist i innenfor økonomifaget siden 1900-tallet, men blir ikke riktigere av den grunn. Det som skjer er at en person eller bank lar en annen person disponere kapitalen mot en leie - renta. Dersom du tenker deg tilsvarende innenfor bolig, at en person lar en annen person disponere en bolig mot en leie, så blir ikke boligen borte, eller null av den grunn. Si at alle boliger i et samfunn var til utleie, så hadde hele boligsektoren i det samfunnet blitt lik null i følge denne logikken. Det at utlån og lån er lik 0, er hva Marx ville kalt en tautologi, altså en uinteressant selvfølgelighet.


#12

Alle former for gjeld øker i alle høyinntektslandene. Det fører til at kapitalen vokser. Det er ikke sparing som gjør det. USA for eksempel har tradisjonelt hatt, og har, en ekstremt lav sparerate. Kapitaloverfloden skyldes økende gjeld og stadig færre muligheter til å anvende denne kapitalen til investeringer som gir fortjeneste.


#13

Økende gjeld er en del av årsaken til kapitaloverfloden, manglende muligheter til å investere kapitalen med fortjeneste er den andre store årsaken.


#14

“Kjerneprisinflasjonen” holdes sånn omlag på målet (2-2,5%) og så inflateres kapitalverdiene som bolig og aksjer i første rekke. Det oppleves ikke som inflasjon for folk flest, bare som “verdistigning”.


#15

Ja, det er religions-basert så godt som noe. Med falske statistikker og titten-tei-regnskap.
Så lenge det drypper litt på oss, så er vi fornøyd. Og vi er gjort til gisler gjennom aksje-sparing og huseierskap.
Smoke and mirrors.


#16

Bolig og aksjer stiger i verdi som følge av kapitaltilstrømning skapt av økningen i finanskapitalen, som kommer fra gjeldsveksten. Nå, når renten ikke lenger reduseres noe særlig, flater boligprisene ut. Se min artikkel: Hvor går boligprisene. Aksjeverdiene følger en annen kurve, noe jeg skal belyse i min neste artikkel. Inflasjonen i Norge er i hovedsak “importert” inflasjon som følge av at den norske kronen har svekket seg over lang tid.


#17

På papiret er det riktig. Men i et lavrentescenario blir problemet tror jeg at det skranter med kvalitetssikringen. Bankene lever i hovedsak av forskjellen mellom det de betaler for penger og låner dem ut for (rentedifferansen). Når rentenivået blir ekstremt lavt og på visse nivåer sågar negativt slik som i mange høyinntektsland nå blir det ofte vanskeligere for bankene å gjøre profitt fordi rentedifferansen synker. Som Hovig sier er også tilbudet av kreditt større enn etterspørselen. Dette tror jeg i praksis vil føre til at penger kastes også etter mange dårlige prosjekter; og dårlige kunder. Grådigheten trumfer fornuften.

Vi så jo dette fenomenet så godt i USA rett før finanskrisen kom i 2008 ved at millioner av kunder som i et “normalt scenario” ikke ville fått lån fikk det. “Subprime borrowers” var et ord som mange hadde på tunga dengang. Vi ser det også i “the fracking industry” hvor brorparten av skiferoljeselskapene aldri har tjent penger men holdes oppe av både håpefulle aksjonærer og bankene. Superlave renter som liksom skal redde økonomiene kan fort vise seg å både dra med seg mange banker pga. svekket inntjening, inflatere boligmarkeder, aksjemarkeder etc. og når proppen dras ut blir det ny finanskrise.


#18

Hei, se min forrige artikkel om MMT og den påfølgende debatten. Bankene betaler ikke for penger, de skaper dem med et tastetrykk på datamaskinen. Rentedifferansen er et foreldet begrep. Det eneste som begrenser bankene i å skape kreditt ved tastetrykk er mengden innskutt kjernekapital, og det er ikke rare begrensningen. Det at man kan skape en vare “finanskapital” så og si uten kostnader, skaper et trykk for å få opp volumet på utleien av denne varen.


#19

Hva er intrabankmarkedet til for da?


#20

Ikke regn med å få svar. Han her kan bare belære.uten å ha mer grunnlag enn en gejnomsnittlig økonomiker.
På tide å spille Ola Magnell igjen.