Nyheter MDTV Forum Om Doner

Er vannet vårt det neste de vil privatisere?


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/06/er-vannet-vart-det-neste-de-vil-privatisere/

Det norske jernbanenettet er i ferd med å bli privatisert. Det samme er kraftbransjen. Er tida kommet for at de også vil privatisere vannsystemene våre? Spørsmålet reiser seg etter vannskandalen i Askøy kommune der det kommunale drikkevannet er blitt forurenset av tarmbakterien E. coli. Avisa VG skriver: Omtrent 2000 personer i Askøy er syke. Haukeland…


#2

Det snakket de kommune-ansatte om, alt da jeg var i plan-komiteen, på 2000-tallet. Og utdanningsystemet sluset bare noen få fagfolk igjennom årlig, slik at de havnet hos konsulentselskapene.

Det blir litt vanskelig med begrepet privatisert, siden mange vannverk er private, og har vært det så lenge de har eksistert. Jeg får vann fra et slik selv, og det er med abonnentenes fulle oppslutning. - Folkemøte stoppet kommunal-overtakelsen, da vi hadde campylobakter for tretti år siden.
For vi stoler ikke på dem heller.


#3

Privat og «privat». Jeg har også vært med og etablert privat vannforsyning i et område, så jeg vil tro det finnes mange private vannverk i Norge. Men dette er lokale samarbeidsprosjekter - dugnadsånd og fellesskap - en helt annen form for privat eierskap enn det artikkelen drøfter.


#4

Helt siden den gang Erna Solberg (Jern-Erna) var kommunalminister har hun hatt som mål å kommersialisere og privatisere norsk vannforsyning (privatisering her betyr at storkonsernene overtar vannforsyning både fra kommunene og fra de lokale private vannverkene). Svak økonomi i kommunene kan være med på å gjøre det enklere å godta privatisering av vannforsyningen (og Mattilsynet etc kan komme med nye krav som medfører kostbar sikring av vannkvalitet etc).

Et konsekvens av vannprivatisering kan muligens bli økt eksport av norsk drikkevann til utlandet feks til Sverige. Dette kan legge et prispress på norsk drikkevann (jmfr diskusjonen om strøm og utenlandskabler).

Hvordan skal oppgraderingen av norsk vannforsyning og avløp finansieres? Det kommunene betaler for vann og avløp hentes inn fra innbyggerne i kommunen via kommunale avgifter (hvor alle innbyggere uavhengig av inntekt betaler det samme beløp for samme vannmengde). Og økte avgifter innenfor vann og avløp vil komme på toppen av alle andre avgifter, egenandeler og bompenger. Hvordan i alle dager skal man klare å finansiere alt dette når man ser på alt det som nå kan bli igangsatt av offentlige investeringer her i landet? Kommunene har feks ikke lov til å øke kommuneskatten eller fylkesskatten (men bare eiendomsskatten og kan innføre bompenger). Det er mulig at landet trenger en reform av skattesystemet (og av bompengesystemet).


#5

Jeg synes bare ikke privatisering er et godt begrep i denne sammenhengen, for det kan også bety å nedgradere den kommunale vegstumpen din til privat status. men det burde vel heller blitt kalt ansvarliggjøring.
Jeg mener at dette er en vesentlig grunn til Fremskrittspartiets vekst - at de har klart å tåkelegge privatiseringsbegrepet.

Men det er ikke privatisering som er hovedproblemet, men grunnen til at vi gjør det - og det er en fullstendig forkvaklet økonomikk, som rett og slett krever det. Ellers vil pengetreet dø.


#6

Det er, slik jeg ser det, en selvfølge at så skal skje. Alle former for privatisering av tidligere statlig / kollektivt eide bedrifter og tjenester, har sin årsak i at de private kan påpeke mangler ved offentlig drift og vedlikehold, for ikke å snakke om investeringer. Når høyrekreftene, med regnskaper og budsjetter i hånd, på denne måten er i stand til å bevise “sannheten” i det de sier, og dertil har en blå-blå, blå eller fiolett regjering som utøvende makt, da nytter det lite å påpeke at årsaken ligger i underfinansiering fra statens side.

Det som da skjer, er at myndighetene “outsourcer” hele smala til private selskaper og konserner. På den måten kan en satse på to ting: For det første unngår Staten å måtte finansiere behovene gjennom økte skatter som ville ramme også disse selskapene og konsernene, og deretter vil de private selskapene og konsernene “bli nødt til” å øke prisene på disse varene og tjenestene, noe som da selvsagt er en slags skjult skattlegging av vanlige folk, men også de mer velholdne som ikke har inntekter fra privatiseringen; mens de nye forretningsdrivende tjener inn både investering, drift og en god slump av de skattepengene de ellers betaler. Dessuten er de i stand til å subsidiere andre næringsdrivende på “vanlige folks” bekostning.

I etterkant vil det så vise seg, at den private fortjenesten etter hvert går ut over vedlikehold, investeringer, og dertil bemanning og lønnsnivå nedover i gradene. Så står vi igjen med høyere priser, flere rike, flere fattige og samme dårlige tjenestene.

Infrastruktur og tjenester som “alle” må ha var mye bedre ivaretatt under de tidligere, baksnakkede “vesnene”; Postverket, Televerket, Veivesenet, de kommunale tjenestene av alle slag, og bedre ville de ha blitt, om bare noen hadde hatt mot til å øke det generelle skattetrykket, i stedet for å legge det over på økte priser for private tjenester; og fjerning av offentlig kontroll - med privatiseringen av “alt” og “armlengdes avstand”.


#7

Høyre har som en kan forvente av agenter for global storkapital tenkt å privatisere drikkevannet som strømmen. En eier av renseverk, og en eier for drikkevannskilden. Solberg har forberedt for kommersialisering av drikkevannet lenge. Og den globale storkapitalen ser ut til å prioritere eierskap og kontroll over vannforsyning, i like stor grad som de kjøper opp matjord der hvor de kan. Dessverre slapp regimet i Ukrania dem til. Bankkartellene kjøper opp drikkevannskilder og vannverk i en rasende fart verden over.

“Landgrabbing”, enorme oppkjøp av matjord som bla Kina gjør, og kamp for å kjøpe opp vannet henger sammen, matjord må som regel vannes. Investeringsselskap har forlengst innsett at vann er flytende gull. feks Duxton Capital som eier Duxton Water, spekulerer kynisk i å selge vann med enorm profitt til gårdbrukere i Australia som er rammet av tørke.

Skal prisen på vann, det ene av de to helt eksistensielle ting for mennesket, det andre er mat, være et resultat av spekulasjon? Vann må være eiet av folket, og prisen på drikkbart vann fra springen skal være til selvkost, uten profitt til private eiere burde være et opplagt krav.

Storkapitalen derimot, mener at vann ikke er en menneskerett, som CEO for Nestlé hevder, men skal betales for til markedspris. Dette er hva folket får i land som styrt av høyrepartier som Høyre og partier som vil inn i EU, agenter for den globale storkapitalen som de er, er det deres oppgave å selge vann og land til storkapitalen.


#8

Det er mulig de kan, men gjør de? - det er spørsmålet. Jeg har aldri arbeidet i det offentlige, men jeg har fått lov å studere ineffektiviteten i andre organisasjoner på nært hold. Det så akkurat ut som du beskriver det, og verre, jo større selskap.

Og investeringer i dag, betyr per definsijon låneopptak, så der er det offentlige i stor grad avskåret fra- som du påpeker.

Alt handler om låneopptak - Steve Keen kan forklare deg hvorfor.


#9

Her handler det ikke om låneopptak. Staten kan finansiere hva som helst over statsbudsjettet, - eller rettere sagt; kunne ha finansiert - dersom den bare hadde våget å ta inn de skattene som trengtes, også fra de noe mer velhavende. Problemet er å klare å få til en regjering som ikke automatisk kutter skatter for de rike og laster byrdene over på vanlige lønnstakere.
Å bruke private banker til låneopptak er bare å øke byrdene unødig, ved å legge bankenes fortjenestemargin på toppen av det reelle behovet.

Hvorfor omgjør vi f.eks. ikke Oljefondet til en statsbank, og lopper de rike privatbankene litt?


#10

Fordi oljefondet drives av kartellvirksomhet - og er medeier i de store privatbankene du ønsker å loppe - samt ti tusen andre selskaper som eier hele næringskjeden - med hovedkontor på Manhattan. Våre politiske føringer er underlagt Washington. Skulle du finne på å pirke i dette vepsebolet får du en kort karriere…

En opplysningskampanje er vegen å gå. Og da må “outsiderne” (de som ikke lønnes av "børsen/handlingsregelen/pressestøtta osv.) samles på en bredere plattform. Nå strupes det meste av opposisjon fordi oljefondet og deres høyere herrer har kontroll på nett, søkemotorer, “nyheter” og sosiale medier. Forbrukermakten er stor når den samles, og den vil komme til anvending når de forstår spillet rundt gullkalven på Wallstreet. Det er en grunn til at Huaweis 5G blir bannlyst. Da har de ikke lengre kontroll på deg eller alternative publiseringsplattformer som er uavhengig av Manhattan Inc. :wink:


#11

Jernbanenettet er 100% statseid gjennom bane Nor.
Det er ingen planer om å selge det. Du snakker om selskaper som frakter passasjeter på matriell de leier av den norske stat.

Tøys!!


#12

Driften av jernbanen er det som kaster penger av seg, ikke investeringene i banen.
Når denne driften tvinges til å inntjene både dekning for utgiftene, og dertil en ikke liten fortjeneste,
så må det bety dyrere reiser, lavere lønninger til de ansatte, enn om driften bel utført av staten til selvkost.
Det er ikke tull, med mindre du er FrP-er.


#13

Det jeg en gang lærte var at bankvesenet er avhengig av å låne ut penger til staten for å skaffe seg tilstrekkelig med renteinntekter og spesielt når det er nedgangstider. (Ved nedgangstider kan private investeringer i samfunnet bli kraftig redusert samtidig som statens investeringer i bla infrastruktur øker for å stimulere til økt aktivitet i samfunnsøkonomien. Men har man et oljefond så trenger altså ikke staten i prinsippet låne penger, men hva skjer da med de norske bankene og deres renteinntekter?)


#14

Hvorfor tror du vi har skatter og avgifter?
Jeg lærte på folkeskolen, at det var for at Staten skulle ha dekning for sine utgifter.
At Staten i tillegg behøver å låne penger, ligger ikke nødvendigvis inne.
Noen ville si at det da ville være bedre å øke skattene ørlite.
Vi har en blandingsøkonomi, det vi jo tradisjonelt bety; Statlig planøkonomi,
og privat kapitalisme.
At vi så får regjeringer som heller låner i private banker, enn å øke skattene for dem
som har råd til litt mer, det er hva vi kaller privatisering av statlige oppgaver, del 1.
Neste trinn er å sette bort statlige oppgaver til private. Siste trinn er amerikanske tilstander.