Nyheter MDTV Forum Om Doner

Er statiske modeller godt egnet for å skape bevegelse?


#1

Originalt publisert på https://steigan.no/2019/01/er-statiske-modeller-godt-egnet-for-a-skape-bevegelse/

Av Eirik Kolstad Kjønnøy. Svar til Trond Andresen I innlegget Farlig ønsketenkning om menneskenaturen hevder Trond Andresen at vi trenger mindre ønsketenkning om menneskets natur og mer fokus på våre nedarvede, uønskede, negative egenskaper. Andresen hevder at disse trekkene er hard-wierd i menneskets genetikk, og at sosiale bevegelser må lære seg evolusjonspsykologi om de skal…


#2

For å få til det vil jeg foreslå at man sprer en etikk som tar utgangspunkt i begjærsfilosofien, hvor essensen vil være at mennesket vokser gjennom andre. En etikk hvor folk vokser gjennom å investere av seg selv i kollektive prosjekter som knytter hver enkelte sammen. På samme måte som mennesker knyttes til barn, som ikke er deres eget avkom, gjennom tiden og energien de bruker på å gi omsorg og lærdom til barnet.

Ja, dette er vel en beskrivelse av hvordan det var her i enga under denne grendas La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden»), som kulminerte med bedehuskulturen for ca 100 år siden. Stabburet til oldefar har 100-års jubileum neste år, men jeg blir nok alene om å feire dette jubileet, da resten av slekta har blitt karrierister og ikke lenger bryr seg om slikt nostalgisk pjatt. Med meg er ringen sluttet, og jeg har som kassert arbeiderklassesøppel blitt noe ala den husmannen min tippoldefar herr Fossemøllen var, før han ble kvitt sine husmannslenker og ble disippel under Totenåsens apostel i naboenga etter Olterudelva, disse vidunderlige enger og elvebruk, Mjøslandets høylys, nå tapt i vårt landskapsbilde. Hva er vel et landskapsbilde uten høylysene sine? Men vi eksponerte feil og tapte dem.

Emissær Dahl i Holmstadengen, ja, han var begjærsfilosof han! Nå er det kun hedningen Achsel Ford som verdsetter min vemodige sang om engenes lystige klang, med hvilke vi fløy like til himmelen. Bedehuslandet over Totenåsen var fattigfolkets delekultur, og disse arme tidligere husmenn skapte noe vakkert sammen, som jeg nå er den siste til å forstå og verdsette.

Dessverre er jeg redd for at Sam Vaknin har rett, vi har blitt så atomiserte at vi ikke lenger er i stand til å forme molekyler. Ikke i videoen ovenfor, men han redegjør for dette i The Sam Vaknin Interviews. Selv har jeg prøvd å få til noe i fellesskap, jeg ønsket å ta en Tolfa for to ved Lenaelva, men står nå alene og utstøtt tilbake, kun grendepoesien og kameraet er mine venner nå.

Vil legge til at på tampen av året klarte noen idealister å sikre seg Kværnumstomta ved Kværnumsstrykene, hvor fossemøllingsslekta stammer fra. Kanskje ser vi her en siste redningsplanke?

Utover dette foreslår jeg at Andresens artikkel bør med i framtidige utgaver av “Det biologiske mennesket”, sammen med utvalgte kommentarer av Achsel Ford.


#3

Ibland måste man ifrågasätta axiom eller “självklara sanningar”. Det talas mycket om “liberalismens kris”, också bland liberaler. Men består inte “krisen” i ett dogmatiskt anammande av axiomet: “Liberalism means belief in the freedom of the individual”.

Just här har vi liberalismens dilemma: till skillnad från alla andra ideologier till höger och vänster riktar man sig till individen, inte till någon grupp.

Hade de ursprungliga liberalerna, dvs de borgerliga revolutionärerna och radikalerna från 1700-talet och framåt, gjort detsamma hade liberalismen aldrig haft någon framgång. Nej, de tidigare liberalerna riktade sig till “grupper” som hade intresse av liberalismen: intellektuella, företagare, konstnärer.

Det handlade alltså inte om att JAG ska vara “fri” utan att VI ska vara “fria”. Alla andra politiska grupper har lärt sig att “ensam inte är stark” - utom liberalerna.


#4

Oi, nå rødmer jeg helt på ordentlig her, min kjære venn. :blush: Andresen er bra, men jeg er og blir en lettvekter og dilettant på området. Jeg passer nok best i kommentarfelts form i denne sammenhengen. Men lar meg selvfølgelig smigre av din entusiastiske støtte. :smiling_face_with_three_hearts:

Aner du noe om hvordan oversettingsprosjektet for boka skrider frem, eller om det evt. ligger på is?


#5

HVIS vi skal fortsette å ignorere det åpenbare, vil jeg slå et slag for tilfeldighets-teorien. Helt fram til jeg forsto hvordan ting henger sammen (for ca 10 år siden), var den det beste redskapet jeg hadde.

Den ble utviklet av Tor Åge Brigsværd i “Den som har begge beina på jorda, står stille.”, og har som hovedtese at tilfeldighetene er våre venner.

Det har i det minste holdt meg fra å plages for mye med alle de faktorer jeg ikke kan gjøre noe med. Som evolusjonen for eksempel.


#6

Når jeg leser slike utsagn, kommer jeg alltid i stuss om budbringerens saklighetsnivå. I den grad det er en fasttømret holdning som her kommer til uttrykk, og som man velger å forsvare med stor iver, ja, da kan dette bare overleve i en sekt av likesinnede.


#7

Nei, der i gården er nok lunta utbrent. Vi får støtte oss til Andresen nå. Han ble nok tross alt født med en større porsjon krutt enn Bongard, trolig kortere lunte også, men pussig nok brenner ikke de korte luntene like lett ut som de lange.


#8

Trist, trist, trist.


#10

Hei Magnus-Skrunes! At de sosialdemokratiske partiene ikke lenger kjemper arbeiderklassens ve og vel, er ifølge oppslutningen blant arbeidere, politikken de fører og måten partiene snakker på noe som blir stadig mer tydelig. Og jeg tror ikke man kan klassifisere titalls millioner europeere, som ikke bekjenner seg til samme lære og i liten grad ser seg selv som del av samme fellesskap, som en sekt…


#11

Hei! Jeg litt vanskelig for å se hva du vil frem til med innlegget dette er en del av. Mener du at evolusjonsbiologi skal brukes som en trøst mot minnene av feilslåtte prosjekter?


#12

Nei, vi får nok begrense oss til dem som med stor iver forsvarer at “det er en kjent sak at de sosialdemokratiskere partiene ikke lenger kjemper for arbeiderklassens ve og vel”.


#13

Evolusjonsbiologi kan brukes som en forståelse. Klart det, man måtte jo til slutt bare hogge ned Hovdetoppen, Gjøviks hellige fjell, for å lage til noe gartnerfugl-greier. Bongard benytter atlaskgartneren, men grågartneren er på mange vis et enda bedre eksempel. Og verden er jo uendelig, så hva gjør det om man hogger ned byens siste villmarkslunge? Så slik er menneskene.