Nyheter MDTV Forum Om Doner

Er det noe å lære av Martin Tranmæls metode?

Originalt publisert på https://steigan.no/2020/06/er-det-noe-a-laere-av-martin-tranmaels-metode/

Rødts Mímir Kristjánsson vil bruke Martin Tranmæls «metode». Det betyr at ytre høyres arbeidervelgere må vinnes tilbake. La være å bry seg om de velutdanna som vingler mellom Ap, Høyre og Venstre, og ikke bry seg om politiske «sidespørsmål». Kristjánsson antyder noe om innvandringspolitikken, uten klar tale. Av Ove Bengt Berg. Tidligere nyhetssjef i Klassekampen…

3 Likes

Martin Tranmæl var slik en god taler, at til og med fatter’n møtte opp., selv om han var Moskva-kommunist.
Jeg tror det var den egentlige metoden.

2 Likes

Det er opplagt at det er Trumps valgseier Kristjánsson snakker om. For Kristjánsson er Trump “ytterste høyre”. Så Kristjánsson er på bølgelengde med deep state NRK.
Jeg har vanskelig å se forskjell på Rødt og deep state.
Soros -> Antifa / Maidan -> Rødt
I disse dager vil logisk røde aktivister i Norge håpe på at kameratene deres i USA klarer å sette USA i brann, for deretter å få en verifisert Satanist inn i det Hvite Huset
Jeg ser bare at Trump vil bli mere populær med Antifa i gatene. Gitt at det er rett: Rødt graver sin egen grav.

2 Likes

Det er vel verdt å nemne noko om arbeidarrørsla og kristendomen her. Her i landet er det to tradisjonar knytt til dette. Tanken om at “kristendomen tok livsgleda frå arbeidsfolk” heng saman med ei særleg mørk retning innanfor kristendomen, den “nye” pietismen som voks fram særleg etter 1860. Denne var ganske så autoritær. Men på same tid sto lekmannsrørsla sterkt i arbeidarmiljøa, ofte sett i samband med avhaldsrørsla. Lekmannsrørsla byrja mellom anna med Hans Nielsen Hauge, og haugianismen i si mest opphavlege form “gav grorbotn for ei nasjonal vekkjing”, som Koht formulerte det. Dette slo mellom anna ut mellom bøndene på Eidsvoll i 1814.
Det er fortalt at Marcus Thrane tok kontakt med ;Lars Skrefsrud, den kjende misjonæren,på eit tidleg stadium, av di Thrane forsto at Skrefsrud snakka til arbeidsfolk i eit språk dei forsto. Det vart med det eine møtet, og dei to gjekk i ulike leier.
Når vi kjem til 30-åra er det to motstridande syn på desse spørsmåla. På den eine sida Mot Dag og Clarté, som har avskrive religionen heilt i ånda etter Marx. På den andre sida vart det formulert skrifter som ønskte å sameine kristendom og sosialisme (Lindahl, 1938), og lekmannsrørsla sto framleis sterkt. I denne tida kan ein få inntrykk av at “eliten”, til dømes Ole Hallesby, argumenterte “høgre-kristendom”, medan folk som Hans Lindahl (eller Ingeborg Refling Hagen for den del) argumenterte “Venstre-kristendom”. Tanken om ein frelsar som “fødtes i armod og døde i skam”, som fattigfolks talsmann, kan ein finne i dikta til Rudolf Nilsen.

2 Likes

Det kan jo være grunn til å sjekke ut hvor den egentlig kom fra. Mitt inntykk er at den førte lukt til sionismen.

1 Like

Sionismen er noko yngre. Den dukka opp etter 1870. Før den tid snakka ein mykje om “talmudiske” jødar, motsett integrerte jødar. Men den livsfiendtlege pietismen har røtene sine i den førromantiske Böhme-rørsla, som mellom anna påverka salmediktaren Brorson. Holberg, som var opplysningsorientert, hadde derimot lite til overs for denne “bedemandsstilen”. Eit mørkt, gamaltestamentleg drag ved den protestantiske kristendomen kan ein sjølvsagt finne hjå folk som Jean Calvin, eller jamvel Cromwell - men Böhme og hans “inderlege kristendomsforståing” var ein reaksjon på dette - og på den positive sida vart dette viktig for den lyse menneskeforståinga til mellom anna H,C: Andersen. Og så har vi Grundtvigianismen som kom til å slå sterkt inn, som eit radikalt og “positivit” kristendomssyn - med sterk effekt på mellom anna Bjørnson og heile folkehøgskulerørsla. Og med dette, tanken om arbeidaropplysning.
Men det verkeleg mørke retninga som eg nemnde, vart utløyst av teologen Gisle Johnson, og han er det meir enn nok å seia om. I den tida var det rett og slett to syn: Grundtvig, som sto for ei radikal “folkeleg” forståing, og Johnson, som sto for ei konservativ og autoritær forståing.
https://nbl.snl.no/Gisle_Johnson_-_1

2 Likes

Grundtvigianisme henvendte sig hovedsageligt til den velstillede landbefolkning, herunder bondestanden, og hvad grundtvigianere mente, var dette: Guds ord var ikke noget fortidigt, indkapslet i bibelen, og kun forbeholdt teologer at fortolke. Især det sidstnævnte er vigtigt, for Grundtvig vidste, at da det var mennesker, der havde skrevet biblen, kunne det kun være en gengivelse af de rigtige ord, og var derfor åbent for fortolkning.

Grundvig trodde ikke selv at skriftene var noe annet enn på nivå med Peer Gynt ?

1 Like

Seier du Peer Gynt, så seier eg Kierkegaard. Ibsen var svært orientert mot denne filosofen, og det er meir Kierkegaard i det skodespelet enn som så - heile “enten-eller” spøker i bakgrunnen. Det gjeld både Peer Gynt og Brand. Men Grundtvig var sterkt oppteken av språk, og “modersmaalet”, som han skreiv, og i forlenginga av dette skreiv han mykje om pinsen, og om formidlinga av det levande ordet “som skaber kvad det nemner”. Og om det er ei line frå Grundtvig til Ibsen, særleg i Peer Gynt, går denne om Solveig og det avsluttande “pinsemorgensmøtet” i slutten av siste akt. Men gjennom tanken om eit levande språk, eit morsmål og god formidlingskunst, la Grundtvig føringar for skulepolitikk både i Danmark og Noreg - i Danmark av di han var med på å utforme skulelovgjevinga. Her i landet av di han påverka folkehøgskulerørsla, og dermed målrørsla. Mang ein god skulelærar i denne tida har fått seminaret sitt via grundtvigiansk grunnopplæring, og nokre av desse vart svært radikale. Effekten dei har hatt på sine bygdemiljø varte i mange tiår.

2 Likes

Grundtvigs Eksistensialisme

Grundtvig tænker ifølge Thaning først og fremmest ”historisk” og ”poetisk” og kun i anden række kristeligt (650). Grundtvig er ikke så ”tidsbunden”, og Grundtvig er på mange måder ifølge Thaning moderne (sml. 748) og Grundtvigs teologi er dybest set egentlig ikke så langt væk fra den dialektiske teologi, som er kommet til verden i det 20. århundrede. Det, som Tidehverv i 1920erne begyndte at kritisere kirken og kristendommen for, var stort set også det, som Grundtvig kritiserede kirken for i form af ”den falske kristendom”. Thanings bog udtrykker i vidt omfang, hvad der er ægte kærlighed og god kristendom ifølge Thaning selv (fx 678). Grundtvig afviser ”det religiøse pilgrimssyn” (forordet, uden sidetal). De kristne skal forblive jorden tro, leve i det daglige liv og ikke gøre sig til noget specielt og ikke adskille sig fra verden (529, 650, 637, 765, 636, 380, 632f, 645, 15, 764-67). Thaning gennemgår en prædiken af Grundtvig fra den 11. marts 1832 og siger, at denne prædiken er ”den mest skelsættende … i det nittende århundredes kirkehistorie i Danmark” og i Grundtvigs eget liv (524). Grundtvig bevæger sig ifølge Thaning i 1832 fra ”drøm” og ”skin” til ”virkelighed” (526). I 1832 opgiver Grundtvig al idealisme, platonisme, Schellinginspireret filosofi, romantik, bodskristendom og pilgrimskristendom (15ff). Grundtvig vender sig imod enhver ”længsel bort fra det jordiske” (20). Thaning undersøger Grundtvigs begreb om det ”levende” og anfører, at når Grundtvig taler så meget om det ”levende” – den levende Gud og det levende ord - mener han: ”med et moderne udtryk en eksistentiel forståelse” (531). Grundtvig taler simpelt hen ifølge Thaning om ”den menneskelige eksistens” (536). En levende kristendom i Grundtvigs sprogbrug betyder en slags eksistensteologi (531f),

Thaning, Kaj (1963). Menneske først — Grundtvigs opgør med sig selv

1 Like

Hva er “dialektiske teologi”?

Ved at isolere hvad en religion i grunden er, kunne man få placeret almindelig religion på den ene side og evangeliet på den anden side som noget ganske andet.
Religionens opgave opgives at være:

  1. give en forklaring på tilværelsen.
  2. at fylde livet med indhold og mening, lykke.
  3. at sikre og betrygge eksistensen
  4. og at garantere fremtiden ( Lindhardt 1961, s. 9) )

For meg virker dette som darwinistisk kristendom

1 Like

Den definisjonen var ny for meg. Men Grundtvigianismen var tolerant på den måten at symboltolkning sto sentralt - og Grundtvig stansa ikkje der. Han gjekk gjennom og gav ut skrifter om norrøn mytologi, til dømes, og skapte ein symboltolkningstradisjon innanfor kristen bibeltolking som nok avveik sterkt frå den gamle bokstavtrua. I dette fekk han nok noko motbør, men det skapte eit toleransegrunnlag for naturvitskap, historie og truleg evolusjonslære. Her var han nok svært radikal samanlikna med andre teologar. “Darwinistisk teologi” - moglegvis, men berre forstått slik at kyrkjelæra ikkje lenger kom i strid med naturvitskapen. Som vi veit finst det jo til og med ein marxistisk teologi - frigjeringsteologien som har stått sterkt i Latin-Amerika.

1 Like

Kristendom angripes av “vitenskap” som sier at mennesket slett ikke ble skapt av guder (som oppgitt i Book of Enoch), men gjennom tilfeldigheter.

1 Like

Vel og bra dette, men det finnes jo ikke parti som er for arbeiderklassen klassen lenger så dette betyr jo ingen verdens ting.

Spørsmålet blir da hvordan lure de til å stemme på seg, og ikke vanskelig å skjønne at man da må se til ekspertene på lureri Frp. Egentlig gammelt nytt dette.

I virkeligheten er det vel ingen bortsett fra Frp som engang vil ta i arbeidere, så det kommer uansett til å falle igjennom. Bare å gi opp som alle allerede har gjort.

1 Like

Beundringsverdig av Ove å bruke så mye krefter på dette med Mimir. Men skal en skaffe seg oversikt over tankeutviklingen må en også inkludere boka om Rosa Luxemburg.
Jeg har lovet meg selv at jeg skal skrive en omfattende anmeldelse av boka før jeg dør,men problemet er at jeg blir uvel av å lese den - det går smått.
Poenget med boka er å rive Rosa løs fra samtidens revolusjonære marxister i Russland og Europa og plassere henne trygt i borgerlig sosialdemokratisk parlamentarisme som hun kriget mot hele sitt liv!! Bernstein,Kautsky og russisk mensjevisme.
Absolutt alt teoretisk arbeid som kommer fra ideologene i Rødt de siste årene stammer fra de tankeretningene som Rosa slåss mot. De er fanatiske tilhengere av klassisk tysk sosialdemokrati uten å tørre si det. Som vi vet endte det opp med at denne gjengen ga frikorpsene grønt lys til å drepe Rosa og Karl.
Mimir er en av de største sjarlatanene vi har i Norge nå. Han og medtenkere ligger an til fete karrierer innen ymse apparat,fra Røkkes til den “demokratiske sosialismen.”

3 Likes

Tranmæl var en arbeidskar og hadde en solid ryggrad, Kristjánsson har ingen arbeidserfaring og har ryggrad som en kjekspakke.

2 Likes

Dette emnet ble automatisk lukket etter 5 dager. Nye svar er ikke lenger tillatt.